NRK Sápmi skal sette dagsorden!

Møt Sett Nordfra-gjesten Mona Solbakk, påtroppende direktør i NRK Sápmi

Mari Karlstad, Tromsø Museum-Universitetsmuseet
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

1. september starter Mona Solbakk som ny direktør i NRK Sápmi. Dermed er hun tilbake til sin gamle arbeidsplass hun forlot for 8 år siden. Hvem er hun, hvilke ambisjoner har hun for NRK Sápmi og hvordan ser hun på viktigheten av stemmer fra nord?

Du har nylig blitt tilsatt som ny direktør i NRK Sápmi og skal starte i jobben i september. Hvorfor vil du bli direktør?

– Jeg har hatt min yrkesmessige oppvekst i media. Det er der jeg føler at jeg hører hjemme. Selv om jeg som ung egentlig hadde tenkt å bli økonom. Tilfeldighetene ville at jeg som 18-åring havnet jeg i Radio Ofelaš i Oslo med Jan Gunnar Furuly, som allerede da jobbet for Aftenposten. Han var ivrig med å selge våre saker inn til Sameradioen, så en dag ringte dem derfra og ba meg søke som journalistpraktikant. Det gjorde jeg, og ble der i 15 år, helt frem til 2007.

Da stillingen etter Nils Johan Heatta ble ledig måtte jeg bare søke. En drømmestilling ble ledig og en sjelden mulighet bød seg.

Hva er dine ambisjoner i den nye jobben?

– Det er veldig viktig at NRK Sápmi setter samisk dagsorden, at våre nyheter skaper debatt og at vi bidrar til en reell samisk samfunnsdebatt som samer uansett bakgrunn kan ta del i. Vi skal bety en forskjell. Barn og unge er avgjørende for en samisk fremtid. Derfor må NRK Sápmi ha et attraktivt tilbud for de målgruppene, som dem identifiserer seg med. Vi må nå ulike samiske målgrupper på de plattformene/kanalene som de bruker; digitale kanaler så vel som radio og tv.

At mange samer ikke snakker eller kan samisk er et stort dilemma. Vårt oppdrag er å bevare og utvikle samisk språk og kultur. Vi kan ikke rokke ved språkprinsippet, da har vi tapt. Samtidig skal vi være den viktigste kilden om og for Sápmi. Her må vi være ekstra innovative og nyskapende, eksempelvis skape allianser og se etter nye samarbeidsmuligheter med institusjoner og medier, og ta i bruk nye teknologiske løsninger.

Samtidig må NRK Sápmi nå ut med saker til storsamfunnet. Vi er de beste til å opplyse og spre kunnskap om egne forhold. TV-serien Melkeveien og nyheter om reintall er gode eksempler på det.

Medielandskapet i nord har endret seg, hvordan vil du beskrive utfordringene for journalistikken fremover?

Det at det blir færre journalister er en stor utfordring, det skjer over alt, ikke bare i nord. Samtidig ser vi at folks behov for og etterspørsel etter informasjon er større enn noen gang. Bruken av tradisjonelle mediekanaler går ned, som eks. TV og radio, samtidig som bruk av innhold på digitale kanaler/plattformer øker. Det betyr at NRK Sápmi og andre medier må være til stede med innhold der folk er.

Vi er midt i en medieutvikling, der det skjer raske endringer. Journalisters hverdag har endret seg og endrer seg nærmest fra dag til dag. Behovet for journalister er ikke mindre, men vi må følge utviklingen.

Se for eksempel på nyheter: Før hadde journalister og redaktører mye større makt over det som ble publisert og hvordan oppfølgingen av en nyhet ble. Nå har publikum og folk en helt annen makt. De sprer og kommenterer innholdet, og mediene har ikke samme “kontroll” på innholdet som før.

De styrer i mye større grad hvordan sakene mottas og hvordan oppfølgingen blir. Dette krever annerledes tenkning rundt innhold og måten vi presenterer nyheter og annet innhold på. Det er spennende å være med på denne utviklingen.

Hva har du gjort mellom din første og andre periode i NRK Sápmi?

Da jeg forlot NRK Sápmi i 2007 dro jeg til Tromsø for å bli kommunikasjonsrådgiver ved universitetet, senere ble jeg kommunikasjonssjef. Der ble jeg i 7 fantastiske år. Det var utrolig artig å komme til et skattkammer av kunnskap som er viktig å formidle og få ut til folk. Jeg følte meg så heldig som fikk jobbe med forskere som hadde spennende forskning de ville formidle og journalister som ville formidle det. Mye av jobben min var å gi kommunikasjonsråd, forenkle og skape forståelse mellom forskere og journalistenes formidlingsbehov.

I januar 2014 ble jeg ansatt som daglig leder ved Senter for nordlige folk der formålet i virksomheten er å «utvikle, ivareta og fremme samisk, urfolks og nordlige folks kultur med det sjøsamiske som utgangspunkt». Etter å ha jobba flere år med kunnskapsformidling, kunne jeg ikke si nei til en stilling hvor jeg kunne jobbe med å spre kunnskap om det som står mitt hjerte nærmest; kunnskap om urfolk og sjøsamer spesielt.

Hvordan ser du fremtiden for det samiske folk?

De samiske språkene er blant de mest utrydningstruede språkene i verden, det er ille. Men jeg er optimist. Det er vilje og fokus på å utvikle og bevare språkene generelt i samfunnet. I Norge er vi også i den situasjonen at allmennkringkasteren, NRK, har et tydelig ansvar med å utvikle og bevare samisk språk og kultur. Et oppdrag som tas på alvor gjennom å ha NRK Sápmi.

Dette speiles helt opp til toppledelsen i NRK, hvor direktøren i NRK Sápmi også er. Dette er et stort fortrinn for det samiske samfunn. NRK Sápmi er en naturlig del av Norges største mediebedrift.

Hvem er du, hvordan vil du beskrive deg selv?

Jeg er 43 år, gift med en geitbonde fra Kåfjord og har to voksne barn, ei jente på 18 og en gutt på 21 år. På mange måter er jeg en moderne flyttsame, fordelen med det er at jeg kjenner bredden innen det samiske virkeligheta; sjøsamer, bysamer og indre Finnmark. Sentererfaringa har også gitt meg et overblikk over de samiske institusjonene.

Når jeg starter i jobben i Karasjok flytter jeg dit, og starter en pendlertilværelse igjen, for min mann blir boende i Kåfjord. Men vi er vant til å ha det sånn.

Jeg er oppvokst i Båteng i Tana der majoritetsspråket var samisk. Jeg flyttet derfra da jeg var 12 år gammel, men følte aldri at det var noe galt i å være same. Mine foreldre var idealister og opptatt av å stå på for det samiske. Mamma krevde at jeg skulle ha samisk som undervisningsspråk fra første klasse og hentet med ut fra timer der undervisningen ble gitt på norsk. Dette fortsatte hun med helt til jeg fikk samisk som undervisningsspråk i alle fag. Det her var begynnelsen til det som senere ble Deanu sámeskuvla / Tana Sameskole.

Hvilke verdier setter du høyest?

Jeg setter åpenhet veldig høyt, både når det gjelder personlige forhold, men også for institusjoner. Redelighet og det å være åpen og ærlig om sine hensikter skaper tillit. Modig er også en verdi som jeg gjerne higer etter. Som medieinstitusjon og leder for den største samiske medieinstitusjonen skal vi være modig og utfordre både oss selv og samfunnet rundt oss.

Hva gjør du når du skal slappe av?

Det aller beste er å få tilbringe tid med familie og venner. I sommer har jeg vært mye i Tana sammen med familien. Jeg får også overskudd av å være ute i naturen, gå på fjellet, fiske ved et vann eller en elv, det er en nytelse. Det er sikkert noe jeg har fått med meg fra barndommen. Dessuten liker jeg å lese bøker, men det har ikke vært så mye tid til det fordi det er mye sakspapirer og jobbsaker som må leses først.

Om 5 år, hva gjør du da, hvor bor du og hva er viktig for deg?

Ja, si det. Da er jeg antakelig ennå direktør i NRK Sápmi, bor i Karasjok og pendler mellom Tana, Kåfjord og Oslo.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*