Hva skjer når journalistene forsvinner?

Den journalistiske kvaliteten er i fare.

Foto: Runa Rønning Ryeng.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Statsviter og valgforsker Marcus Buck er bekymret for at journalistikk som fag blir svekket når det blir færre journalister og mediesituasjonen endrer seg.

De siste fem årene har det blitt drøyt 500 færre journalister i Norge. I nord er over 44 journaliststillinger blitt borte bare det siste halvannet året, viser en foreløpig oversikt fra Journalisten. Av disse forsvant mellom 15 og 20 i Øst-Finnmark da NRK flyttet hovedkontoret til Alta og avisa Finnmarken ble sammenslått med Finnmark Dagblad og Finnmarksposten.

Er det fare for den journalistiske kvaliteten?

Ja, mener Buck, fordi faren for å miste gode journalister er større når det blir nedskjæringer. Derfor er det viktig at man beholder dyktige, erfarne og kunnskapsrike journalister som kan faget sitt. Det er helt sentralt å ha nok journalister og gode journalister for å få frem saker som kan avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Det er journalistens fag å drive folkeopplysning og forholde seg kritisk og undersøkende til det politiske systemet, mener han:

Hvis mediene skal beholde rollen som den 4. statsmakt må de ha kvalitetsjournalistikk og gode journalistiske saker, ellers mister de troverdigheten.

– Jeg blir svært bekymret når journalister ringer til meg og vil at jeg skal fortelle dem hva de skal spørre meg om. Eller de sender meg masse spørsmål på mail slik at jeg skal drive research-arbeidet for dem. Det hviler derfor et sterkt ansvar hos ledelsen i mediehusene slik at de sørger for å beholde journalister som kan sitt fag selv om de må nedbemanne, sier Buck.

Hva skjer med demokratiet når medieutviklingen er under endring?

Som samfunnsforsker og en mye brukt politisk kommentator er Marcus Buck en viktig stemme i nord når politiske og samfunnsmessige forhold skal analyseres. Han tror ikke at medieutviklingen i nord vil få direkte konsekvenser for demokratiet, selv om man står i fare for å miste bakkekontakten når media forlater et område.

Han innrømmer likevel at det er vanskelig å vurdere de demokratiske konsekvensene.

På den ene siden kan mangelen på en lokal mediekanal gjøre at innbyggerne havner i blindsonen for politisk oppmerksomhet. På den andre siden gjør internett og sosiale medier at terskelen for å nå frem til sentrale myndighetspersoner og komme frem med sine meninger er lavere enn tidligere. De tradisjonelle mediene har jo fungert både som informasjonskanaler og som portvoktere inn mot det politiske systemet.

Færre journalister, et press på faglig kvalitet og inntoget av sosiale medier skaper store endringer i medielandskapet.

Sosiale medier har ført til en maktforskyvning fra journalistene til politikerne, hevder førsteamanuensis Gunn Enli ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Oslo artikkelen Sosiale medier gir politikere valgmakt:

«….. bruken av sosiale medier har ført til tre overordende endringer: Valgkampen er blitt mer personifisert, mer uavhengig av journalister og mer styrt av PR-rådgivere. – Politikerne og deres rådgivere er med de sosiale medienes inntog selv blitt «redaktører» for informasjonen de deler. De sosiale mediene kan slik sies å ha ført til en maktforskyvning fra journalistene til politikerne og apparatet rundt dem.»

– Dette kan synes paradoksalt, sier Buck som en kommentar til Gunn Enli´s analyse. På den ene siden vil maktforskyvningen tilsi at vi får en situasjon som minner om den vi hadde da partipressen rådde og avisene i stort monn kolporterte budskapene fra den politiske ledelsen i partiene. På den andre siden viser alle valgundersøkelsene til nå at effekten av sosiale medier på selve valgresultatet er svært liten.

Gjennom sosiale medier henvender man seg i stor grad til sine respektive menigheter. For de usikre velgerne som faktisk avgjør valget er det fortsatt debattene i de store mediene NrK og TV2 som er avgjørende. Foreløpig fungerer nok sosiale medier mer som indremedisin enn som redskap for å tiltrekke seg nye velgere.

Er smalere medietilbud vinnere eller tapere i det nye mediebildet?

Tradisjonelle medier er på vikende front.

– Jeg tror det går mot at smalere media, de som ikke skal nå mange, vil kunne gå bra. Bare se på Morgenbladet, Dag og Tid og Klassekampen. Tiden da media fikk gode opplag ved å dekke alt er over. Markedet blir mer spesialisert, derfor tror jeg at det å satse på få målgrupper kan være fremtiden, sier Buck. Pendelen svinger, tabloid-aviser mister oppslutning, mens mindre aviser holder stand.

Det går mot at vinnerne i den nye mediesituasjonen er kvalitetsmedier som ikke har så stort opplag, tror Buck.

Mediene er midt oppi tidenes omstilling på grunn av digitaliseringen. Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse sier til Nord24 at mediebedriftene står foran store endringer i årene framover. I artikkelen Krise i mediebransjen i nord sier Lerø:

– Det skjer en kraftig endring knyttet til det digitale. Eierne vet at dette bare kommer til å fortsette. Derfor er det viktig at man må ta harde grep. Det handler om å være i forkant av en utvikling som man tror fortsetter, sier Lerø om nedskjæringer og kostnadskutt i de store mediekonsernene i Norge.

Buck er langt på vei enig i Lerøs beskrivelse av en mediebransje i store endringer:

– Flyttingen fra papir til digitale plattformer vil bare akselerere. Når vi om 50 år ser oss tilbake vil vi beskrive det som et vannskille i mediehistorien. Akkurat nå er kvalitetsjournalistikken under press, men jeg er sikker på at det i fremtiden vil være rom for kunnskapsbasert og gravende journalistikk innen politikk, økonomi, samfunnsliv og kultur.

Om det vil være plass for den tradisjonelle all round-reporteren er jeg mer usikker på. Mange av dennes oppgaver ser ut til å bli overtatt av menigmann som laster opp sine snutter via mobiltelefonen nærmest i sanntid. Selv en kvalitetsavis som den spanske El País har satset på dette, tror jeg ikke det er fremtiden, avslutter Buck i sin analyse av et medielandskap i endring.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Nyhetsbildet basert på klikk og ikke journalistisk dybde. |

Leave a comment

Your email address will not be published.


*