– Forskningen må styres lokalt

Snorre Hagen er bekymret for forskningens framtid på Svanhovd.

Snorre Hagen Foto: Trine Hamran
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Forskningen som skjer på Svanhovd i Pasvik styres nå fra helt andre steder i landet. Dette bekymrer senterleder Snorre Hagen.

– Vi mener at de som kjenner til forskningen og har den spesifikke kompetansen også bør lede forskningen, sier Hagen.

Han var tidligere forskningssjef på Svanhovd, men er i dag en logistisk leder – på papiret.

Tidligere Bioforsk Svanhovd på Svanvik ble først forsøkt nedlagt, men etter støtte fra mange hold, ble det likevel videreført. Senteret ble underlagt Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), sammen med resten av Bioforsk.

NIBIO så dagens lys 1. juli 2015 og er en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Dermed er det ikke lenger lokal ledelse på Svanhovd. Snorre Hagen sier han føler seg redusert til en slags stasjonssjef.

– Jeg har i praksis likevel alt ansvaret fordi jeg er her, og jeg kjenner forskningen og alt som foregår her, sier han.

Dagens inndeling, hvor vi er splittet etter faggrupper med ledere i Tromsø og på Ås, ble til i en prosess hvor målet egentlig var å legge oss ned. Så dette er ikke heldig, sier han.

Hagen sier de er inne i en ny prosess med å se på hvordan senteret skal drives på en god måte, og håper man igjen kan se på muligheten for lokal styring og ledelse.

Han sier han har et godt forhold til ledelsen på Ås, men mener dette er personavhengig og uholdbart på sikt.

Har du tenkt over egen motivasjon for å være kritisk?

For min del handler det ikke om at jeg på død og liv må være en leder, men at jeg tror på lokalt lederskap. Ledelsen må være forankret der forskningen skjer, og ha kunnskap om hva som foregår på stedet.

Internasjonal forskning

Mange forbinder Svanhovd med forskning på bjørn og oppfordringer om å samle og levere inn bjørnebæsj. Senteret har blitt gode på DNA-forskning.

De har kompetanse som tilrettelegger av samarbeid mellom Norge og Russland, de er aktive formidlere av egen forskning, og andre prosjekter settes også ut i livet.

Hagen mener at funksjonen overfor Russland blir svekket av at det ikke lenger er tydelig hvem ledelsen er.

– Svanhovd har noen sjangerkryssende spesialiteter som kanskje ikke passer inn under enhver forskningsparaply, sier han.

Han frykter også at man i framtiden vil få andre føringer for hva som er viktig å forske på, som ikke tar hensyn til kompetansen og kunnskapsbehovet man har i nord, på NIBIO Svanhovd på Svanvik.

Lars Ola Nilsson var før fusjonen forsker og leder for biologiavdelingen på Svanhovd. Han er ennå forsker, og har dessuten ansvaret for å skaffe midler til ulike prosjekter i regi av Svanhovd. Leder er han ikke, og avdelingen han ledet er splittet opp.

Han sier ikke så mye om de interne prosessene som pågår, men han er en varm tilhenger av at forskning om nord må gjøres i nord.

– Når det gjelder klimaforskning ser vi for eksempel at temperaturøkningen på kloden skjer raskere i nord enn i resten av verden.

Han sier også at Sør-Varanger er et økologisk laboratorium i seg selv, på grunn av de store klima- og miljøforskjellene bare mellom Pasvik og kystområdene.

Når det kommer til mer håndfaste prosjekter, viser Nilsson særlig til prosjekter de har gjort ved Svanhovd, og som har fått praktiske ringvirkninger i nord. Et prakteksempel mener han er prosjektet ”Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark”, der en rekke små turistbedrifter i regionen har blitt dyktiggjort på fuglekunnskap for å kunne satse på fugleturisme. Et annet prosjekt er et fenologi-prosjekt, som skal lære barn og ungdom til bedre å forstå naturen gjennom praktisk oppgaver og turløyper.

Dette er også eksempel på en type prosjekter de ønsker å eksportere til andre land. NIBIO Svanhovd søker også EU-midler og deltar i internasjonale forskningsnettverk.

 

Får støtte fra tidligere sjef

Christopher Brodersen var den første lederen for Svanhovd fra 1992 til 1997, og dessuten overordnet leder for Svanhovd som direktør for Bioforsk jord og miljø fra 2006 og fram til i fjor. I dag er han rådgiver for NIBIOs administrerende direktør.

Selv om det er lenge siden han holdt til på Svanvik i Pasvikdalen, nøler han ikke med å gi sin støtte til Svanhovds nåværende stasjonsleder, Snorre Hagen.

Han understreker at Svanhovd har en spesiell rolle med å drive nasjonal representasjon på grensa. De har også store oppgaver både overfor beslutningstakere og publikum, både nasjonalt og internasjonalt.

– Dette krever et mandat, ressurser og en lederposisjon som matcher denne rollen, sier Brodersen.

Svanhovd sin imponerende utvikling i etablering av DNA laben og egenforskningen rundt populasjonsgenetikk, generell økologi og naturbasert turisme, har vært muliggjort gjennom en sterk lokal fagledelse, god rekruttering av flinke fagfolk og et sterkt internasjonalt renommé og nettverk bygget opp over flere tiår. Summen av dette er vanskelig å få til med en fagledelse sittende utenfor Svanhovd.

Må tas opp til vurdering

Ragnar Vågå Pedersen er kommunikasjonsleder for NIBIO på Ås. Han sier at ledelsen lytter til alle innspill de får i prosessen med å gå gjennom strukturen i denne helt nye organisasjonen.

Hvordan vurderer dere forskningen og de prosjektene som gjøres ved Svanhovd?

– Svanhovd er et svært viktig fagmiljø, og gjør utmerket arbeid. På sitt område er de i toppklasse nasjonalt, og deltar i krevende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

Vil det være aktuelt å gjøre om på denne strukturen og igjen flytte fagledelsen tilbake til Svanhovd?

– Den faglige strukturen er ikke endelig avklart, det er et arbeid som pågår i disse dager. Dette arbeidet vil danne grunnlag for framtidig organisering, og skal avsluttes i februar 2016.

Snorre Hagen sier han glad for NIBIO, men sier det samtidig er viktig at de er ønsket og får fortsette med det som er deres kompetanse.

– Jeg må beholde troen på at man kommer fram til en fornuftig løsning. For at vi skal være levedyktige på sikt, må vi ha lokalt lederskap.

Christopher Brodersen mener Svanhovd har det som skal til for å være en av de sterkeste og mest vitale enhetene i NIBIO strukturen.

– Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, og forutsetter en fornuftig arbeids- og ansvarsdeling når det gjelder tilføring av ressurser tilstrekkelig til å fylle roller og mandat, sier han.

Svanhovd representerer en tung akademisk enhet i Finnmark. Dette bør ikke minst Finnmark og Sør-Varanger glede seg over og hegne om.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*