Helleristninger til besvær?

Hva nå med oljeomlastinga, spør folk i Sør-Varanger

Anja Roth Niemi Anja Roth Niemi. Foto: Trine Hamran
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

– Det er første gang helleristninger fra steinalderen er funnet i Varanger.

Anja Roth Niemi, prosjektleder for de arkeologiske utgravningene, forteller med stor innlevelse om funnene på Gamneset i Sør-Varanger.

– Erik Kjellman som er feltleder skulle ta en snarvei mellom de to lokalitetene vi allerede holdt på å undersøke. Han er en kar som liker å gå og se på bakken, og har lett mye etter helleristninger for å si det sånn. Det han så var dyrefigurer hugd inn i berget, og en arkeolog ser med en gang at dette ikke er laget i går. Det er steingammelt bokstavelig talt.

På et åpent møte på Grenselandmuseet i Kirkenes deler Roth Niemi av den foreløpige kunnskapen om det sensasjonelle funnet. Det ble gjort fordi Tromsø Museum driver med utgravninger av en boplass fra eldre steinalder og en samisk gammetuft fra nyere tid, på oppdrag fra Norterminal AS.

Helleristningene viser en reinflokk, forseggjort med ribbein, lange hoder, ører eller horn. Det er også elg avbildet. Roth Niemi sier det nesten er umulig å se figurene uten riktig lys, og at man dermed ikke kunne forvente at dette skulle oppdages under registrering.

Det er lav-vekst og mose her i tillegg. Men med digitale metoder og 3D-metoder kan de se enda tydeligere figurer.

Helleristningene på Gamneset

Foto: Anja Roth Niemi, Tromsø Museum.

Skulle sikre kulturminneloven

Men det var ikke dette forskerne lette etter da de var på utgravning på Gamneset i sommer. De var der for å se til at kulturminneloven ble overholdt. Norterminal kan nemlig ikke bygge sitt planlagte anlegg uten at kulturminner er sjekket ut. Og så finner man altså helleristninger midt oppi det hele.

Spørsmålet ble stilt fra salen på det åpne møtet: Kan funnene legge en stopper for oljeplanene?

– Dette er en prosess som er i gang, Riksantikvaren er myndighet i dette spørsmålet. Jeg vet ikke hvordan dette funnet kan innpasses i utbyggingsplanene, det har jeg ingen formening om, sier Roth Niemi.

Slik det ser ut i dag, ligger helleristningene midt i industriområdet. Men utbyggingsplanene er ikke ferdige så her er det ennå masse som kan skje.

Og et annet spørsmål: Kan man bare legge industri oppå et slikt kulturminne?

– Vel, hvis man ser det i perspektiv kan man jo spørre seg hvor lenge det vil være drift på terminalen, og hvor lenge helleristningene har vært der. Men jeg er bare en liten brikke i et stor spill, sier Roth Niemi og henviser igjen til Riksantikvaren.

Ved Norterminal AS var man i sommer nervøs for ikke å komme i gang med utgravningene de må foreta for å sikre området, og har fryktet større forsinkelser i prosessen.

Nå må de forholde seg til helt nye funn, men har allerede lovet dialog.

Hva funnene forteller oss

Roth Niemi kan ikke si så mye om prosessen videre. Men det hun gjerne sier noe om, er selve funnets betydning. Arkeologene tror ikke det dreier seg om ”et nytt Alta”, og mener med det at utstrekningen neppe er like stor.

– Men vi er sikre på at det finnes flere helleristninger i området hvis vi ser nærmere etter. Vi skulle jo egentlig se på andre lokaliteter og funn, så vi har ikke gjort dypere undersøkelser med kosting av lav for eksempel.

De mener også å kunne fastslå at helleristningen er inntil 7000 år gamle. Det finnes tre måter å fastsette dette på, og på Gamneset støtter de seg foreløpig til to av metodene.

Den første kalles for ”shore connection”, altså tilknytning til havet. De fleste helleristninger fra steinalderen har vært ved sjøen, og arkeologiene har god kunnskap om hvor havet sto til de ulike tider.

Videre kan de støtte seg på stil og motiv, altså likheter med andre felt som er datert. Stilen på det som er funnet her, sammenlignes med Bergebukten i Alta som nylig er datert til rundt 4200-5200 f.Kr. Altså inntil 7000 år gamle.

Den tredje metoden for datering er når det finnes arkeologiske funn i tilknytning som kan dateres, som tufter eller gjenstander. Trekull gir gode dateringer.

– Men det er sjelden at vi finner boplasser ved helleristninger, sier Roth Niemi. Og legger til at det i så fall vil være en ny sensasjon om de finner dette her.

Hun sier at det i hele Fennoskandia er mye bergkunst, men at dette er første funn mellom Porsanger i vest og Kanozero på Kola-halvøya i øst.

– Dette gir oss dermed en helt ny kildekategori om steinalderen i dette området. Og vi vil videre kunne se på hva som skiller seg og hva som er likt, i dette området sammenlignet med andre områder.

 

Det handler om kommunikasjon

Roth Niemi sier at man tidligere tenkte på bergkunst som noe som skulle bringe jakt- og fangstlykke, og at det kanskje var ritualer knyttet til disse. Man har også tenkt at det ”bare” kunne være kunst. Ifølge nyere tolkninger henger dette imidlertid sammen med ei samfunnsutvikling hvor kommunikasjon blir viktig, både med andre mennesker og med høyere makter.

Derfor tror hun at Gamneset dreier seg om en mulig møteplass, og hvor kunnskapsoverlevering om geografi, byttedyr og muligens fangstmetoder har vært viktig. Her ser det dermed ut til at rein og elg har vært viktige byttedyr i området.

– Fra Gamneset ser man rett mot Neidenfjorden og Munkefjorden. Det sier kanskje noe om hvordan folk har reist over de lange distansene vi vet de har reist. Via elvedrag og vassdrag ut gjennom fjordene, havet og elvene var jo den tidens motorveier.

Dette kan helleristningene fortelle oss om tidligere tider:

  • Et glimt av hvordan menneskene i steinalderen så på verden, og seg selv i verden.
  • Lå på steder som trolig var noder, møteplasser i reiseruter.
  • Laget i en periode da det var viktig å uttrykke identitet og tilhørighet.
  • Sier noe om likheter mellom grupper, men også ulikheter.
  • Forteller om kunnskap og minner som ble utlevert mellom grupper.
  • Sier noe om kontakter mellom folk i regionen og hvordan folk beveget seg.
  • Uvurderlig innsyn i forestillinger og verdenssyn til mennesker som levde for mange tusen år siden.

Et siste spørsmål fra salen: Hva skal til for å stoppe planene om oljeomlasting?

– Jeg må bare spille ballen til Riksantikvaren, sier Roth Niemi.

– Men for en arkeolog skal det godt gjøres å finne noe slik som dette igjen. Et helt nytt helleristningsfunn i et område hvor det ikke er gjort noen tilsvarende funn. Arkeologer har alltid sett etter dem, men det har vært som å finne nåla i høystakken!

Riksantikvaren har saken til behandling. De har ennå ikke svart på vår henvendelse, men Sett Nordfra vil følge opp spørsmålet rundt helleristningene i Sør-Varanger.

Janne Oppvang og Erik Kjellman

Så glad blir man av å finne unike helleristninger. Janne Oppvang og Erik Kjellman. Foto: Anja Roth Niemi, Tromsø Museum.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*