Hva skjer i nord?

Torill Olsen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Hvis du skulle «forske» på nord for å finne ut hva som skjer i vår langstrakte landsdel, hva ville du se etter, hva ville du finne? Det har vi i Sett Nordfra satt oss fore og finne ut av på vår rundreise i Nord-Norge. På turen fra Nordland til Finnmark via Troms snakket vi med mange mennesker og kom i kontakt med ulike miljø.

Det har fått meg til å reflektere over hvordan Nord-Norge ser ut i en 2015-kontekst. Slik kom jeg på sporet av fire, overordnede grunnelementer.

Det første er fremtidstro og optimisme, i alle fall i byene og større sentre. I Bodø så jeg veiarbeid, trailere, turister og travelt byliv. Det samme i Tromsø. I møte med folket var det utvikling og stordriftsfordeler som preget samtalene.

– Disse veiene trenger vi for å få utviklet næringslivet, sa Statens vegvesen. – Disse utdanningsmulighetene er viktige for studentene i nord, sa de på universitetene. Vel var det utfordringer, men ikke en eneste gang hørt jeg snakk om det umulige. Denne travelheten i sentrum av nord ga meg en forståelse av at nord går rette veien, at det er gode tider i vår del av landet.

Det andre grunnelementet er en overbevisning om at vi har en felles identitet her nord, et eget «vi» som folk er stolt av. Den er lett å få øye på når man reiser sakte, slik man gjør når man drar med hurtigruta. – Nord for meg er hav, natur, folket og hjemplassen, sa de jeg møtte, med en tydelig overbevisning om at vi i nord er noe for oss selv, et eget folk. Og de sa det med stolthet og smil om munnen.

Det tredje er historier, både nye og gamle, både for egen del og for å få andre til å forstå, verdsette og ta nord på alvor. Vi sitter på mye historisk materiale som verken vi selv eller resten av nasjonene og verden kan så mye om. – Trolldomsprosessene i Finnmark er en del av vår historie som vi knapt vet noe om, sa en student på universitetet og ristet på hodet av undring over at noe så voldsomt og viktig ikke setter større spor i historiebøkene.

Men også nye fortellinger om hva som skjer i nord setter færre spor enn vi ønsker. At turismen og sjømatnæringen setter stadig nye rekorder eller at kulturnæringene styrkes mer i nord enn andre steder fisles bort i et fragmentert informasjonssamfunn og  finner ikke helt veien ut til der nye forestillinger om nord blir til. Fremdeles er det historier om nord der ute i verden som er gamle myter.

Det fjerde er regional sentralisering. Det er store forskjeller mellom by og land internt i nord, der byene blir større, og der enkelte regioner marginaliseres og tappes for folk, utviklingsmuligheter og fremtidstro. Småsamfunn langs kysten i nord fortsetter sin kamp mot fraflytting, usynliggjøring og svekket fremtidstro. Småbygdene på innlandet som ikke industrialiseres opplever at primæringene mister fotfeste og livsgrunnlaget og arbeidsplassene tynnes ut. Vi har store områder i landsdelen som forsvinner i det blendende lyset av de regionale sentrene og kampen mellom dem.

Den politiske trenden, selve tidsånden, har lenge vært å fusjonere og skape større enheter for å sikre vekst. Dermed får vi vekstsenter som Bodø og Tromsø som i redselen for ytterligere sammenslåinger blir redd for å miste egen makt. I Finnmark ser vi hvordan Alta vokser og krever mer makt på grunnlag av sin størrelse og sin utviklingstro. Her foregår stadige debatter og krangler om å posisjonere seg som regionssentra, som den viktigste, største og sterkeste.

Dette skaper store friksjoner internt i landsdelen, og får frem motsetninger og maktkamper som bli stadig mer spisset. Det handler om definisjonsmakt, og det er en viktig posisjon for fortsatt vekst.

Det vi ser og snakker om, det media skriver om og det sosiale medier fylles opp av, er kampen mellom de regionale sentra. Det i seg selv er ikke så bekymringsfullt som at vi mister de som faller i skyggen ut av synet, ut av fokus, ut av diskusjonen. Når Bodø og Tromsø krangler om hvem som skal sitte i førersetet når Nord-Norgeskuta skal styres inn i fremtiden, handler det om definisjonsmakt for hva som er viktig for nord. Og det er ikke sikkert at det bare er urbane verdier eller senterperspektiv som er viktig for at nord fortsatt skal være nord.

Kanskje er det nettopp vår voldsomme natur, spredte bosetting, smeltedigel av kulturer, naturressurser og historie som er grunnstoffet i vår nordligste landsdel. I det store bildet, nasjonalt og internasjonalt, er kanskje ikke regionale sentra det mest bærekraftige å rope høyest om?

For å oppsummere hva Sett Nordfra fant spor av på vår første «forskertokt» i landsdelen er det to hovedårer som løper parallelt akkurat nå: Det ene er en sterk nordnorsk identitet og stolthet, det andre er en polarisering og kamp om definisjonsmakt mellom byene. Det vil neppe rive landsdelen i filler, til det er vi for sterk i vår felles historie og patriotisme, men det betyr at vi ikke må la oss fanges til å tro at Bodø, Tromsø og Alta er de som skal definere fremtidens Nord-Norge. Derfor må vi alle fortsette å fortelle alle de andre historiene om hva som skjer i nord. Det skal Sett Nordfra hjelpe til med!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*