– Myter om nord misbrukes

At vi er en region som trenger den norske stats almisser er en seig myte, sier Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant og nestleder i SV. Foto: Trine Hamran
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Et lokalvalg er over. Også stortingspolitikere som ikke selv har vært på valg kan senke skuldrene en stund før det braker løs igjen neste gang. Vi har snakket med en av dem, stortingsrepresentant og SV-politiker fra Nesseby i Finnmark, Kirsti Bergstø. Om valg og nord, sånn sett nordfra i sør.

Du var aktivt å se i valgkampen selv om du ikke var på valg. Hva kan en stortingspolitiker bidra med i lokalvalget?

– Valgkamp er partiarbeid, og en stortingspolitiker er en del av det store partilaget. Vi reiser rundt og bistår de lokale politikerne med det de måtte ønske. Det er også nyttig, fordi mange saker folk er opptatt av lokalt, er saker som jeg vil ta med videre og løfte fram i Stortinget. Vi synliggjør også at vi er ett lag som jobber sammen med én stemme, så de man gir en stemme til lokalt, gir også en stemme opp i systemet. Det som er fint med valgkamp er møtene med mennesker, å besøke ei kai man ikke har sett før, en bedrift der man lærer mer om hva de driver med.

Hva tenker du om valgresultatene?

– Det er vanskelig å lese resultatet på en annen måte enn at folk ikke ønsker mer Høyre- og Frp-politikk. Med et så tydelig valg i både rød og grønn retning så oppfatter jeg det som et signal om at folk ønsker et grønt og rettferdig samfunn. Det er positivt, vi tjener alle på fellesskapsløsninger. Vi i nord er de som kjenner sentraliseringspolitikk og økt markedsmakt best, dette gjelder for eksempel endringer i fiskeri og oppdrett. Når regjeringa gir etter for EU angår det oss med de ordningene vi har hatt i nord. Vi taper på høyresidas måte å tenke på. Hvordan skal de ulike nøklene i kommunepolitikken se ut? Når det gjelder selskapsskatt belønner den de allerede næringssterke kommunene, og det ser vi at alle kommunene i Nord-Norge taper på, til og med Alta.

Vi ser også konturene av lokalisering av statlige arbeidsplasser til folketunge strøk, og det er lett da for at makta siger mot sør. Det ser vi for eksempel med NRK og med fiskerikontorene, det finnes mange små eksempler som til sammen blir store.

 Går kvinnesaker tapt i valgkampen?

– Lokalvalget handler i stor grad om makt og likestilling, fordi det er kommunepolitikerne som avgjør for eksempel arbeidspolitikk og velferdspolitikk. Så det angår kvinner i begge ender. Det er kvinner som merker det mest om det lokale tilbudet er for dårlig, de gjør det ulønnede omsorgsarbeidet. Vi vet for at eldre med sønner får bedre hjelp fra det offentlige enn eldre med døtre. Kvinner jobber i offentlig sektor og er også avhengig av at det er god nok bemanning der de jobber. Folk skal ikke måtte slite seg ut. Så det er viktig med kommunepolitikere som jobber sammen med fagforeningene for fulle og faste stillinger. Dette fordi jobb igjen er viktig for økonomisk uavhengighet.

Du er finnmarking i sør, hvor relevant er din bakgrunn på Stortinget?

– Den er veldig relevant fordi min oppgave er å jobbe for Finnmark. Jeg skal representere fylket mitt; bringe stemmer og interesser fra fylket inn på Stortinget. Men partiaksen er ikke geografisk. Alle vi som er stortingsrepresentanter nordfra vil si at de representerer sin landsdel, men det er da forskjellige stemmer fra vår landsdel som vi representerer.

Jeg ønsker å være en stemme for et grønt og rettferdig Finnmark med en rettferdig fordeling. Resten av stortingsbenken nordfra, unntatt min SV-kollega fra Troms, er i stor grad oljelojale.

Er dere politikere nordfra flinke til å samarbeide?

– Det er i grunnen lite samarbeid mellom partigruppene, også når det gjelder Finnmarks-benken. Vi har likevel en god og åpen tone og dialog. Og enkelte ganger er det naturlig å søke sammen.

Mange ganger får vi i nord høre at vi må snakke med én stemme, er det mulig?

– I noen spørsmål kanskje, men slettes ikke i alle. Det er ikke sikkert at det er et mål heller.

Jeg synes jo den stemmen vi har hørt fra nord har vært alt for knyttet opp til olje og utslipp. Både i forhold til mineralnæring med sjødeponi som ødelegger for fisket i fjordene, og en oljeindustri som – selv om de sikret Norge inntekter – er en stor nedgangsindustri.

– Vi står i det store veiskillet mellom å satse fossilt eller å satse fornybart. Det er vanskelig å snakke med en stemme når man har to eller tre forskjellige munner. Politikken har klare skillelinjer, en høyre-venstre skillelinje og også forskjeller mellom de blå og de mørkeblå. Jeg tenker at det sjelden er et mål å snakke med en stemme fordi det er ulike interesser i politikken.

Hva er de seigeste mytene om Nord-Norge du som politiker nordfra møter i sør?

Det som gjennomsyrer mye av tankegodset om nord er myten om at vi er et tilskuddsfylke. At vi er en region som trenger den norske stats almisser. Men det er jo helt omvendt, det er jo vi som står for viktige verdier, fersk fisk, sørger for bosetting og verdiskaping i Norges ytterpunkter.

– Myten slås tilbake gang på gang, men en del tunge miljøer fremmer den fremdeles. Jeg mener de er avhengig av å fremme denne myten for å kunne fjerne ordninger i nord, som det at vi har dobbel barnetrygd og differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg frykter også for andre virkemidler, som redusert skatt og studielånsordning. Høyre og Frp brukte denne argumentasjonen da de fjernet den ekstra barnetrygden. Men vi vet jo at det er summen av det lille ekstra som kan lokke folk til diskritene, men at det selvsagt er det gode liv som får folk til å blir.

Hva er det beste med nord som få i sør vet om?

– Det er hemmelig!

– Neida, det beste er nærheten til naturen. Den har vi uansett hvor i nord vi bor, og vi har jo mye natur. Og så er det menneskene. En venn fra Iran følte seg ikke norsk før han kom til Finnmark, der følte han seg tatt imot. Mange som har bodd i sør opplever også at de får tida og livet tilbake når de flytter nord og hjem. Det er så fint med nord. Det handler om muligheter til selv å velge hvem du skal være. Om å skape noe hver dag i små samfunn, plukke sopp eller multer, eller bare ta del i et lokalsamfunn. Det er også fritt.

Jeg elsker dette med nord, friheten man kjenner ved å bo nær naturen. Folket, fjellene og fjorden. Det er mitt nord. Men alle har sitt nord.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*