Bare en hund

Lille hund, hvorfor er du så flink å trøste?

Trine Hamran Foto: Knut Åserud
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Etter at naboen fikk ny hund har jeg blitt litt ekstra glad. Den er så blid, hopper og spretter når den får bli med på tur. Og det får den hver dag. Jeg ser dem fra vinduet mitt hjemme.

Og når jeg blir glad bare av å se den lille hundens blide vesen, lykken over å få komme ut og leke og lukte, hvor glad er da ikke naboen som eier hunden?

Jeg vet hvorfor han ville ha den lille hunden som sin venn, og skaffet den her forleden år.

Men hvorfor er hunden slik en god venn for mennesket?

Forskning viser at barn med autisme kan ha mye igjen for samvær med kjæledyr, særlig hunder og hester. Dyrene er trofaste, kjefter ikke, og forventer ikke at barna skal takle enhver sosial situasjon. De er hengivne, og gir støtte og glede. De hjelper dermed barna til et bedre sosialt samspill og mindre angst og isolasjon.

Nodat driver med besøkshunder og dyreassistert terapi, og jeg har sett dem bruke mottoet ”en hund å holde i”. Fra dem hørte jeg første gang om hormonet oxytocin, som skal gi gode følelser og helseeffekt. Det utløses av nærhet med andre mennesker, eller altså i dette tilfellet, dyr.

Allerede psykoanalysens far, Sigmund Freud, oppdaget gleden ved en klok og empatisk hund. Han tok også hunden med i terapitimer på grunn av dens sans for å bedømme menneskers personlighet. Det var Freuds datter som introduserte ham for hundehold, etter at hun selv skaffet seg en hund som turkompis for lange, ensomme turer.

Nå er det ikke nødvendig å påkalle forskning eller store autoriteter i denne saken. Enhver hundeeier eller venn av en hund vet jo hvor mye den betyr for glede og kanskje mental helse.

Familien i Tromsø hadde Pippi. Så deilig å komme hjem og bli møtt av en rabiat lykkelig, hoppende og logrende hund idet man satte foten innenfor døra. Mamma sier Pippi var så empatisk. Hvis mamma var lei seg, kom Pippi bort for å trøste. Pappa mente at Pippi var den eneste som forsto ham. Savnet var stort da Pippi i fjor vandret til de evige rypejaktmarker.

Single venninner som lever med hund, kaller rett og slett hunden for sin beste venn. Turkompis, jaktvenninne, godt selskap. Bestevenn. Og trøst.

Ja, det er godt å ha en hund å holde i.

Er det flokkdyrets instinkt? At alle i flokken skal ha det bra?

Nabohunden som er så glad vet jeg noe om. Den kom til huset etter at naboens kone gikk bort. Han ønsket selskap. Han og hunden går tur hver dag, og jeg vet at de jakter sammen. De deler også hverdagen. Hver dag.

Jeg ser på naboene på tur ut og smiler. Trist.

Jeg har ingen å gå slike turer med akkurat her, akkurat nå. Min egen mann er alvorlig syk og klarer ikke lenger bli med på tur. Kanskje må han snart forlate denne verdenen.

 

De fleste trenger en venn.

Og alle trenger trøst i løpet av livet.

Pippi og Trine

Pippi og Trine på tur. Foto: Trine Hamran

 

Kilde: Vitenskapelige referanser er hentet fra artikkelen Dyreassisterte intervensjoner, i tidsskriftet Psykologi i kommunen, 5/2015.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

3 Comments

  1. Hei! Takk for nok et flott innlegg! Leser bloggen din ofte og du
    kommer alltid med noe intresant å lese om 🙂 Denne skal jeg dele
    på facebooken min hvertfall! Stå på videre 🙂

  2. Utrolig fint å lese:) A dog is the only thing on earth that loves you more than you love yourself..

Leave a comment

Your email address will not be published.


*