– Kan takke kongekrabben

Kysten lever godt på delikatessen fra øst. Og kongekrabbefestivalen feirer 10 år.

Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset. Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset. Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

– Kongekrabben har styrket lokal økonomi og sysselsetting i en rekke små fiskesamfunn i Finnmark. Det er det ingen tvil om. Sånn sett har den hatt en ekstremt positivt verdi.

Det sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Tromsø, Jan H. Sundet.

– Så er spørsmålet om man skal være villig til å ofre bunnfaunaen der kongekrabben er.

Sundet forteller at i begynnelsen av krabbefisket på nittitallet så man bare at dette var høyklasse mat som var godt betalt. Folk tenkte mindre på at det var en fremmed art som kunne gjøre skade på systemet.

– Det er ingen tvil om at kongekrabben har effekter på bunnøkosystemet.

– Hva er konsekvensene av dette?

– Skadene er synlige, men om de er uopprettelige eller har konsekvenser for andre viktige arter vet vi ikke. Vi har ingen indikasjoner på det. Krabben reduserer antall arter, endrer artssammensettingen og åpner for at hurtigvoksende små arter kan komme fram, og reduserer biomassen. Men det er samtidig et politisk valg at man ønsker å satse på kongekrabben.

Feirer de lokale ressursene

I Vadsø feirer kongekrabbefestivalen ti år i år. Festivalen har hatt ulike konstellasjoner og satsinger. I år vil arrangørene satse på lokale ressurser over hele fjøla. Det sier festivalsjef André Kvernhaug.

– Det handler først og fremst om mat, om gode lokale råvarer som vi virkelig kan være stolt av. Kongekrabben er spissen på laget, men vi løfter også fram mange andre gode råvarer fra Varanger. Vi synes jo at vi har verdens beste mat her vi bor.

Kvernhaug sier at de ønsker at festivalen skal være en arena for lokale råvarer og produsenter, et sted for å vise fram alt det gode som kommer fra naturen i nord.

– Derfor kan folk velge blant flere ulike matarrangementer, tilberedt av kokker som kommer fra området, med lokale råvarer.

Men selv en kongekrabbefestival dreier seg altså ikke bare om mat.

– Mat er kultur, men kultur er også mer enn mat. Derfor har vi en rekke konserter, og også her satser vi på lokale, kortreiste band og orkestre. Og også her har vi veldig mye å være stolt av i Øst-Finnmark, lover Kvernhaug.

Det er også derfor mat-arrangementene og konsertene ikke kræsjer. Folk skal ikke måtte velge mellom mat og musikk.

André Kvernhaug og Sigurd Gjerde-Jakola

André Kvernhaug i Kongekrabbefestivalen og Sigurd Gjerde-Jakola på Scandic er klar for å servere kongekrabbe og andre delikatesser. Foto: Trine Hamran

Framtid i nord

Kvernhaug forteller at festivalen har gått litt i bølger, og at det er en stor dugnadsinnsats som ligger bak. Samtidig ønsker de med denne festivalen å berede grunnen for morgendagens ressurser i nord.

– Som tiåring har vi både sett og lært en del, samtidig som vi ser framover, sier han.

– Vi satser mye på barn i årets festival, det er matkurs og arrangementer for de unge. Det er jo de som skal servere og sette pris på de lokale råstoffene om noen år.

De skal få lage mat selv, og smake. Det er også de unge som skal levere morgendagens kulturopplevelser, og derfor er en del av krabbefestivalen Ung Artist med Scene Finnmark.

Det inviteres unge håpefulle inn i studio, og dette skal mikses og gjøres klar for lansering på Ung Artist.

– Så de neste headlinerne på kultursida kommer nok ut av dette!

Kvernhaug håper kongekrabbefestivalen skal leve på sikt.

– Det er lagarbeid, og det er absolutt plass til flere på dette laget.

Levedyktig på sikt?

For noen år tilbake spådde forskerne at kongekrabbebestanden ville gå ned, men det skjedde ikke. Krabben har nok mat.

– Fiskere som var plaget med kongekrabbe i garnet var også enkelthendelser, sier Sundet.

Og hva kongekrabben som ressurs angår?

Havforskningsinstituttet skal gi rådgivning for neste års kvoter i midten av november. Tallene er dermed ikke helt på plass ennå.

– Inntrykket vi sitter med er at det ikke er blitt dårligere. Vi tror vi har nådd det nivået som krabbekvoten vil ha, mellom 1000 og 1300 tonn, sier Jan H. Sundet.

Dermed må man få mer ut av de ressursene som er der, om man vil tjene mer på dem.

– Kjøperne innser at hvis de skal tjene mer på krabben, må de skape flere verdier ut av dagens kvote. De må få en høyere pris, og det har de klart å oppnå gjennom å selge levende krabbe, sier han.

– Halve kvota går nå til levende eksport. Det gir dobbelt så høy pris for krabben per kilo, og dette tror jeg kan øke.

Jan H. Sundet

Jan H. Sundet måler kongekrabbe. Foto: Havforskningsinstituttet.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*