Omsorg for samiske eldre

Foto: Martin Lundsvoll. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

«Min onkel fra samebygda vår flyttet sørover like etter krigen. Han holdt sin samiske identitet skjult for alle, også sin kone og sine barn. Da han mange år senere ble syk og kom på sykehjem, besøkte jeg ham. – Det er alvorlig, han har mistet språket nå og bare babler på et slags «babyspråk», sa pleieren med et alvorlig ansikt. Jeg hilste på onkel og spurte hvordan han hadde det. Han svarte på samisk. For pleieren var det språket uforståelig babling.»

(Anonym kilde).

Denne historien hører ikke til sjeldenhetene. Den forteller at det er behov for å heve kompetansen om samisk kultur hos helse- og omsorgspersonell. Det har Helsedirektoratet tatt konsekvensen av, og finansiert et temahefte som heter «Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre».

Det er Senter for omsorgsforskning Nord, Universitetet i Tromsø, som fikk oppdraget med å utarbeide temaheftet som nylig har kommet ut. Bodil Hansen Blix er tilknyttet senteret og har sammen med Torunn Hamran jobbet aktivt med publikasjonen.

– Det har vært utfordrende og artig å jobbe med dette. Da vi først fikk oppdraget var vi redd for at Helsedirektoratet ville ha en «bruksanvisning» for gamle samer. Slik var det selvsagt ikke. Vi har jobbet sammen med andre, og satte ned ei bredt sammensatt referansegruppe som har bidratt til at innholdet skal bli så matnyttig for målgruppa som mulig.

Og de som får tilbud om å bruke temaheftet er ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som gir tjenester til samiske eldre, uansett hvor i landet det måtte være.

Folk vet lite om samer

Temaheftet har blitt godt mottatt. Da det var ferdig ble det sendt til ei utvidet referansegruppe og fikk gode tilbakemeldinger, sier Blix.

Bodil Hansen Blix. Postdoktor ved Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Trine Hamran.

Bodil Hansen Blix. Postdoktor ved Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Trine Hamran.

– Folk syns at er viktig, det merker jeg når jeg holder foredrag om dette temaet. Men det er forbausende hvor lite folk egentlig vet om samer og vår nære historie, selv unge mennesker i nord vet lite om det. Mange har fått en aha-opplevelser. I tillegg er mange av helse- og omsorgspersonellet fra andre land, og har behov for kunnskap om det samiske.

Det er en av årsakene til at første del av temaheftet er en innføring i samisk historie, befolkningsmønster, lovverk, språk og kulturforståelse.

Usynlig samiskhet

«Et sykehjem i Finnmark hadde etablert et eget område i dagligstuen hvor det ble hengt opp samiske drakter og andre gjenstander, og der det kunne spilles nyinnkjøpt samisk musikk. Hensikten var at samiske pasienter skulle føle seg hjemme.

Institusjoner oppfattes imidlertid ofte som offentlige steder. Mange eldre hadde erfaring med å skille mellom hva som kan vises og sies offentlig og hva som må være privat.

En kvinne som personalet visste var fra en samisk slekt ble plassert i «den samiske kroken» og det ble satt på en CD-plate med joik. Kvinnens pårørende ble svært opprørt da de oppdaget dette, og de tok henne straks med til hennes eget rom. Eksemplet viser hvor vanskelig spørsmålet om samisk tilhørighet kan ha blitt i enkelte områder eller familier. Egen samisk bakgrunn kan være anerkjent i familien, men «de andre» trenger ikke å vite noe om den«.

(Helsedirektoratet, 2013).

Samiske spor. Foto: Torill Olsen

Samiske spor. Foto: Torill Olsen

Årene med fornorskning har gitt arr. Ikke bare språklig og kulturelt. Mange eldre samer ble påført skam for sin samiske bakgrunn, og kan synes det er vanskelig å akseptere at yngre generasjoner samer er stolte av sin samiske bakgrunn og viser det.

– I temaheftet anmoder vi helsepersonell til å være taktfull i møtet med mennesker med samisk bakgrunn. Man kan være same uten at det er synlig, mange har også skjult sin samiskhet hele livet. Det må vi huske. Selv om man i beste hensikt legger til rette for synlige symboler på det samiske, er det ikke sikkert at det er riktig for den fornorskede samen. Samisk bakgrunn kan også være viktig for folk, selv om denne er verken ”synlig” eller ”hørbar”.

Forskjellsbehandling sikrer likeverd

Folk er forskjellige. Dermed trenger man ikke like helsetjenester, men man trenger likeverdige helsetjenester. Og for å sikre likeverdige helsetjenester, så må man forskjellsbehandle. Å tilrettelegge helse- og omsorgstjenester for samiske eldre er ikke et spørsmål om ”samiske særrettigheter”.

Her er det er ikke snakk om særrettigheter, men menneskerettigheter. Å tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene for samiske eldre er jo bare å sørge for at samiske eldre får helse- og omsorgstjenester av samme kvalitet som andre eldre.

Vi har vært opptatt av at viktigere enn å fokusere på «kulturell annerledeshet» er det at helse- og omsorgspersonell blir bevisst på egne holdninger. Helse- og omsorgspersonell sine egne holdninger og verdier har ofte større betydning for møter i helse- og omsorgstjenesten enn pasientenes eller klientenes kultur.

For å kunne gi individuelt tilrettelagte helse- og omsorgstjenester er det nødvendig med kunnskap, og det er nødvendig å fylle på kunnskap underveis. Det er viktig å ha i mente at kultur er en av de tingene vi er, men vi er også kjønn, klasse, familiemedlem og en hel del andre roller. I temaheftet oppfordrer vi dessuten leserne til å gjøre seg kjent med og ta utgangspunkt i lokale forhold.

Opplæringstiltak og utdanning

Temaheftet kan brukes i kombinasjon med øvrige opplæringstiltak for ansatte i kommunene for demensomsorg og eldreomsorg. Heftet har også flere refleksjonsoppgaver som skal stimulere til mer kunnskap og forståelse for samiske eldre.

Blix og Hamran håper at kommuner over hele landet ser verdien i å gjøre dette heftet tilgjengelig for ansatte i helse- og omsorgstjenesten, og at det legges til rette for at ansatte kan reflektere over heftet i fellesskap. Det kan også brukes som pensum i ulike helsefaglige utdanninger. Her fins også med forslag til filmer og skjønnlitteratur som kan stimulere til refleksjon.

Ij mige
ikke noe
nav tjiegnalit
blir igjen
biso ulmutjij lunna
så dypt hos mennesket
gå iednegiella
som morsmålet
Mij ájádusájt luovvi
det frigjør tankene
luobbi mielama
og brer ut vårt sinn
ja linijdahttá
og gjør livet
iellemvuogev
mykere å leve

(Paulus Utsi, 1918-1975)

———-

Kilde:
Senter for omsorgsforskning (Sof) Nord er et kompetansesenter for fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid, samt formidling, og skal bidra til å styrke forskning, fagutvikling, og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
Helsedirektoratet. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*