Er Nussir dråpen?

Torill Olsen. Foto: Eirik Hagerup
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Nå har vi kommet til det punktet at vi må stoppe opp og tenke på hva det er vi holder på med. Det øyeblikket kom da miljødirektoratet ga Nussir sitt ja etter 4 år: Utslippstillatelse for kobbergruve og sjødeponi i Repparfjorden i Kvalsund.

Vi bor og forvalter et av verdens mest sårbare områder på jorden. Vi er nord-mennesker som gjennom årtusener har levd med og av naturen.

Helt til ganske nylig har vi takket høyere makter for godt fiske og god jakt.
Helt til ganske nylig har vi sett i været og bedt gudene om å vente litt til sånn at han far rekker å komme hjem fra fisket før havet fråder.
Helt til ganske nylig har vi visst at rovdrift på naturen og grådighet slår tilbake på oss selv. Alt har sin pris.

Jeg vet ikke når det snudde. Når arbeidsplass-argumentet ble brukt mot alle andre argumenter og alltid vant. Når utvikling, lønnsomhet, eierskap og utbytte ble ja-ordene og miljøvernerne ble sett på som naive skruller som ingen brydde seg om. Finnmarkinger er ikke kjent som de største miljøvernerne i nyere tid. Ikke siden Alta-saken, som også handlet om så mye mer.

På arbeidsplassenes og pengenes alter har vi allerede startet ofringen av naturen vår:

Oppdrettsnæringa med sine hundretusener av rømt oppdrettslaks som endrer genmaterialet i villaksen i elvene våre. Gruveindustrien som får utslippstillatelser i naturen til stoffer vi ikke aner konsekvensene av. Olje -og gassindustrien som vandrer på rød løper inn i verdens mest sårbare havområder uten kritiske røster om beredskap og sikkerhet og alternativ energi.

Vi behøver ikke erfare konsekvensene av en slik utvikling. Det er bare å se til andre deler av verden der lokalbefolkninga og urfolk har invitert de store industriselskapene inn i sin uberørte natur.

Hvor er stemmen til fjordfiskeren, samen, småbrukeren, reindriftsutøveren – og Finnmarkingen. Vi har naturressursrike Finnmark, men eier ingen ting, vi er i ferd med å bli leilendinger i eget land, som en ironisk historisk kopi. Hvor lenge skal vi sitte stille med takknemlighet i blikket og se på at store selskaper kommer hit uten at vi stiller én eneste betingelse, verken på vegne av oss selv, vår natur eller vårt historiske ansvar?

I dette bildet kan Nussir bli dråpen som får begeret til å flyte over. Det murres allerede, men er det mange nok, er det kraft nok? Tiden for at bare naturvernere skal stille kritiske spørsmål omkring industrialiseringen av Finnmark er over. Det er på tide at folket stiller spørsmål, og at vi i media bruker vår journalistiske kompetanse til å stille kritiske spørsmål.

Du kan være for eller mot at Nussir får lov av myndighetene til å bruke Repparfjorden som søppeldynge. Men i anstendighetens navn må vi se på summen av alle industriselskap som trekker nordover og hva det samlet sett betyr for natur, kultur og nord-folket som bor her. I et demokrati er debatt og meningsbryting sentralt. Det er på tide å våge og mene!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

12 Comments

  1. Takk Torill for å evne og se helheten.
    Atikkelen drar de stor linjene og varsler om fullt beger.
    Glimrende observasjoner.

    Med din plass i mediarommet oppfordrer jeg til å samle dine kolleger og andre til «workshop» med mål om få satt og valgt ut de mest kritiske spørsmål.
    Formålet er opplagt; «Å våge og mene»

    I et folkerettslig perspektiv handler det om «the daily livelyhood» – (gi oss i dag) vårt daglige brød.

    • Takk for gode ord for kommentaren;-)
      Ditt forslag til å samle folk til en workshop er et godt forslag.
      Vi i sett Nordfra er opptatt av at debatten skal leve,
      spesielt i forhold der vi har et ansvar for hva som skjer.

      mvh Torill

    • Sverre Pettersen 30. desember 2015 at 09:50

      Veldig bra Torill! Det er galskap å dumpe gruveavfall i havet! Men når det er konflikt mellom arbeidplasser og natur, så vil alltid naturen tape!

      • Takk for din tilbakemelding.
        Jeg tror det er viktig at vi reflekterer over hva det er vi gjør når vi gang på gang «ofrer» natur foran mer eller mindre stabile arbeidsplasser.
        Det er knefallet for arbeidsplassargumentet og den manglende debatten som er urovekkende.

        Med vennlig hilsen
        Torill Olsen

  2. Stadig vekk hører jeg om at Finnmark og havområdene uttafor er «verdens mest sårbare» områder. Det er et subjektivt syn som åpenbart må være basert på en navlebeskuende holdning som skriker etter oppmerksomhet utenfra. Se på de mange korallrevene i tropiske strøk. Dette er i sannhet verdens mest sårbare områder ifht undersjøisk virksomhet. Perspektiv takk.

    Du sier at petroindustrien har fått en rød løper i Finnmark. Fikk de ikke det i Nordsjøen kanskje?
    Vi snakker om en virksomhet som gjort Norge til et av verdens beste land å bo i, og Vestlandet til selve kjerneområdet for teknologisk innovasjon og utvikling, noe resten av landet nyter godt av.
    Nå er det Finnmarks tur å komme inn i dette systemet. Ja, foreløpig er det primært Hammerfest og Alta som har merket de største ringvirkningene – men tror du virkelig at resten av fylket ikke får noe som helst i de neste tiårene?

    Ingen kritiske røster, sier du? Du har åpenbart ikke fått med deg naturvernorganisasjonenes innspill de siste årene. Norske oljeselskaper har de strengeste sikkerhetskravene på kloden, sikkerhetskrav som er blitt forsterket p.g.a. de klimamessige utfordringene i Arktis.

    Og hva Nussir angår, det er bare å ta en tur til bygda Kvalsund. Der hilser flertallet av innbyggerne gruvedrifta velkommen. Motstanderne er i et stakkarslig mindretall. Hvorfor er det slik, tror du?
    Men du vet vel bedre enn innbyggerne på stedet som får utslippene rett utenfor stuedøra?

    Du ber journalister begynne å stille kritiske spørsmål omkring industrialiseringen av Finnmark.
    Et raskt søk på Google avslører at du selv har jobbet som journalist i Finnmark i mange år. Det er svært vanskelig å finne noe som helst som viser at du selv har stilt de samme, kritiske spørsmålene. Er du kun en synser?

    Dessverre er verden full av mennesker som har det så godt at de kan tillate seg å synse sine kvasigrønne meninger for å ha det bedre med seg sjøl – gjerne gjennom en blogg der ingen stiller krav faktisk handling.

    Geir Gundersen
    Bergen

    • Takk for en lang og grundig kommentar til mitt innlegg. Det viktigste er at vi reiser debatten og får meningsbryting, ikke om vi er enige. Jeg kjenner Finnmark godt å og mener vi har lite kritiske spørsmål der natur og industri møtes. I vår del av Norge og verden er det ofte stille omkring industrialiseringen, og det er det jeg prøver å ta til ordet for. Jeg har jobbet som journalist i mange år med mange ulike saker, og som du sikkert vet kan ikke jeg som journalist komme med egne meninger i saksproduksjon, men er forpliktet til å bringe saken med påstand, motsvar og etterprøvdbare kilder. Så du har rett, som kommentator er jeg «kun en synser», som du sier.
      Og det burde flere være, uten at man går til personlige angrep. Etter mitt skjønn er det for få som mener i det offentlige rom.

      Med vennnlig hilsen
      Torill Olsen
      Finnmark

    • Det er ett år siden kommentaren fra Geir Gundersen nådde gikk i trykken. Nå er det atter pepperkaketid og tid for annen besværlige julebakster.

      Det har tatt tid å fordøye fjorårets «pepperkaker» fra godest Gundersen.
      Her har kommentatoren svelget u-utbakt og overpepret kakedeig; «Og hva Nussir angår, det er bare å ta en tur til bygda Kvalsund. Der hilser flertallet av innbyggerne gruvedrifta velkommen. Motstanderne er i et stakkarslig mindretall»
      Tøv-tøv og atter tøv. Vi motstandere av dumping i sjø (naturvernere?) er i kommunen Kvalsund, og Hammerfest og «elsewhere» et solid flertall. (Vårt Land og BT undersøkelser)
      Nå er det jul og jeg sender alle mine pepperkaker – feilvarer – med 3 bokser, i stedet for 3 ts – pepper..og helpepper i stedet for malt.

      God Jul

    • Odd Gunnar Kristiansen 11. desember 2016 at 13:54

      Godt skrevet,Geir Gundersen.
      De som er mest imot gruvedrift er de som driver matauk i elva.

  3. Karin Andrea Myrli Djupvik 11. desember 2015 at 17:20

    Veldig god artikkel i arbeidet med å realitetsorientere politikarane våre i høve det ansvar som ligg i å forvalte våre ressursar og naturområde på ein slik måte at det ikkje forringast eller forsøplast! Vi har mykje natur og mykje fin natur men uvettig bruk og med einsidig økonomi som mål står vi i fare for å redusere kvalitetane som ligg der!

    • Takk for tilbakemelding på min kommentar. Som journalist og samfunnsviter har jeg fulgt utviklingen i mitt hjemfylke i mange år, og mener å se at det samlet sett er lite motstand og debatt når industri møter natur. I denne sammenhengen er det viktig å mane til debatt. Det er tausheten som gjør meg bekymret.

      Med vennlig hilsen
      Torill Olsen

  4. Åse Synøve Mannsverk 11. desember 2015 at 21:35

    Endelig har vi fått en person med ansikt som tør å stå frem og fortelle resten av Norge «vår» mening. Det er så sant ALT du skrev ! Penger er ikke alt, vi var lykkeligere før da vi hadde mindre, men vi levde et bedre liv. Og med den voldtekten som skjer med vår kjære jord !.. man kan gråte av mindre. Grådigheten har helt tatt overhånd, takket være «markedskreftene». Men hvem er det som tjener penger ? Jo, noen få selskaper, mange er ikke norske engang.Og for ikke å glemme de som sitter som folkevalgte på storting / regjering. De har til og med glemt at vi har en grunnlov for vårt land. Folket får ikke lenger bestemme, det er det stortinget og regjeringen som gjør, uten å spørre folket om råd. Dette gjelder i alle ting som skjer. Folket har ingen stemme, unntatt hver gang det er valg. Meget skuffet over utviklingen som skjer.

    • Takk for din kommentar til mitt innlegg. Som journalist og Finnmarking føler jeg at jeg har en plikt til å stille spørsmål når noe bekymrer meg. Samtidig tror jeg at hvis folk engasjerer seg, våger å mene og bruker sosiale medier, leserinnlegg osv. til å stille myndighetene spørsmål, så lar de seg påvirke. Og det er viktig, vi er alle lobbyister for det vi mener er viktig. Å på vegne av moder jord er det vi som må være lobbyister.

      Med vennlig hilsen
      Torill Olsen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*