– E-tjenesten mangler styring

Bård Wormdal savner offentlig debatt om hva forsvarets etterretningstjeneste skal og bør drive med.

Bård Wormdal Bård Wormdal foran lyttestasjonen i Vadsø. Foto: Trine Hamran
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Bård Wormdal er journalist i NRK og har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Vadsø. Ikke rart da, at han har kommet til å reise spørsmål om hva de hemmelige tjenestene i Øst-Finnmark egentlig sysler med.

Nylig kom han ut med boka ”Spionbasen”, i 2011 publiserte han ”Satellittkrigen”.

Jeg er ikke imot etterretning, jeg synes etterretning er noe av det mest fornuftige forsvaret kan drive med. Men jeg mener det er nødvendig å spørre om hvilken type etterretning vi skal ha, og hvem den skal gagne.

Wormdal ønsker ikke å bli lest som om han er imot etterretning.

– Kola-halvøya ligger på andre siden av grensa og området er meget viktig strategisk for russerne, med store våpenlagre og atomflåte. Også ved et eventuelt angrep fra USA mot Russland er Arktis viktig, og Øst-Finnmark helt sentralt.

Men likevel er det svært liten debatt om hva vi ønsker at etterretningen skal drive med, og hvordan, sier Wormdal.

– Husk at etterretning ikke er et fenomen fra den kalde krigen, det er høyst relevant også i dag. Fortsatt er Russland hovedoppgaven, og antallet ansatte i tjenesten har ikke gått ned.

I boka «Spionbasen» forteller Wormdal om viktige hendelser mellom USA og Russland; det er storpolitikk som ligger bak når det er lyttestasjoner nettopp i Øst-Finnmark, så nært opp mot grensa til Russland. Noe som også gjør de samme områdene til viktige russiske militære mål.

– Men krigføring mot satellitter er det jeg ser på som viktigst og mest engasjerende nå. Særlig spenningen vi ser mellom USA og Kina på det feltet. Vi fikk jo en demonstrasjon i 2007 da Kina viste at de var i stand til å skyte ned sin egen satellitt. Og Vardø-radaren tracker objekter og kan brukes i en slik sammenheng.

Wormdal viser til at det er for mye internasjonal krigsbruk av verdensrommet i dag, og at denne aktiviteten ikke er noe Norge burde ønske eller støtte.

– Men det er fint lite debatt om dette?

– Nei, det er jo ingen debatt.

– Hvorfor?

– Forsvaret generelt er jo det samfunnsområdet det er minst debatt om, og selv er forsvaret hemmelighetsfullt. I arbeidet med denne boka har mine krav om innsyn blitt trenert. Det er klart at noe skal være hemmelig, men det blir også bekvemt for dem å gjemme seg bak hemmelighold. Når det gjelder sivil etterretning fikk vi jo en debatt med Lund-kommisjonen på 90-tallet, og PST i dag er mye mer åpen. Dette mangler helt når det kommer til militær E-tjeneste.

– Hvem bør ta ansvar?

– Journalister, forfattere og politikere først og fremst.

– Du tar ansvar med dine bøker, nytter det?

– Jeg opplever at jeg er med å presse fram en virkelighetsforståelse, men det er en tung materie. Politikere er stille om saken, og særlig hadde jeg ønsket å høre mer fra våre nordlige folkevalgte som også sitter i forsvars- og utenrikskomiteen.

– Samtidig blir jeg invitert til debatt på Litteraturhuset og til å presentere prosjektet på internasjonale og nasjonale gravekonferanser for journalister, så det er klart at arbeidet blir lagt merke til.

Wormdal er interessert i det som skjer i etterretninga i dag, men for å forstå sin samtid må man også gå en del tilbake i tid.

Vardø tjener primært amerikanske interesser

Globus II-radaren i Vardø er en av installasjonene som Wormdal har sett nærmere på.

Her har han funnet relativt mye åpen informasjon. Ikke minst gjennom åpne amerikanske kilder, blant annet produsenten av radaren. Men også fordi det var et offentlig søkelys på radaren da russerne kom med beskyldninger om brudd på ABM-avtalen.

Wormdal viser hvordan informasjonen som hentes ned fra radarene i Vardø, kommer amerikansk etterretning og forsvar til gode. Det er også amerikanerne som i hovedsak har betalt alle kostnadene ved radaranlegget.

Så selv om du ikke skal ha NATO-anlegg i dette området nært Russland, har vi likevel anlegg som server amerikansk etterretning med satellitt-data.

Han viser til at det ble brudulje mellom USA og Sovjetunionen da Globus I ble etablert i 1988. Sovjetunionen mente dette var et brudd på ABM-avtalen, om ikke å utplassere utstyr knyttet til rakettskjold. Men dette er ikke omtalt i det hele tatt.

Bryter da Norge sin egen politikk når det gjelder rakettskjold, spør Wormdal.

– Det sies at Norge ikke overfører data direkte til USA. Men ved rakettangrep fra Arkhangelsk over Nordpolen til USA, vil de sende ut 50 objekter i atmosfæren. En eller to er reelle, resten er lureraketter som sendes for at de ikke skal vite hvilke objekter som skal slås ut. For å kunne slå ut de rette rakettene, må du kjenne rakettenes signaturdata. Dette endres ved jevne mellomrom, så oppdatert kunnskap om dette er avgjørende for et velfungerende rakettskjold. Dette kan man følge med på fra Vardø. Dette har jeg fått bekreftet fra flere av de fremste ekspertene i verden.

Wormdal mener dette feltet er en demokratisk blindsone. Argumentet har vært at USA ikke får data i realtid, men det er heller ikke nødvendig når det kommer til hvordan rakettskjoldet fungerer, sier han.

– Og det reguleres av en tosidig avtale mellom NSA/CIA på den ene siden og den norske militære etterretningstjenesten på den andre. Avtalen har eksistert i over 60 år, men har aldri vært offentlig kjent eller debattert, folk flest har ikke fått sagt sin mening om dette.

Wormdal synes ikke dette er godt nok.

Vi skal ha etterretning, men vi må sørge for at den først og fremst gagner norske interesser. Det er en viktig diskusjon, og den tar vi ikke.

Kåre Simensen er arbeiderpartimann, stortingsrepresentant fra Finnmark, og han sitter i Stortingets forsvars- og utenrikskomité. Sett Nordfra retter derfor noen av Wormdals spørsmål videre til Simensen:

– På spørsmålet om vi i Norge bryter vår egen egen politikk på det som skjer i Vardø og andre steder , vil jeg peke på at Stortinget har opprettet EOS-utvalget. Utvalget har til oppgave å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter. Det er viktig å peke på at formålet til utvalget er nettopp å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, men også å føre kontroll med hva E-tjenesten gjør.

– Jeg har ikke detaljkunnskap om hva som gjøres i Vardø, men jeg er trygg på at vårt lands interesser ivaretas på en god og forsvarlig måte. Og jeg vil være tydelige på at våre etterretningsinstallasjoner selvsagt ikke er et brudd med vår basepolitikk.

Sjømilitær beredskap forkledd som forskning

Et annet felt Wormdal mener er interessant når man har sitt utgangspunkt i Vadsø, er ”spionskipet” Marjata. Mange av dem som jobber på lyttestasjonen i Vadsø jobber på båten, men offentligheten vet fint lite om hva de driver med.

– Den første etterretningsbåten Marjata kom på i 1966, og det finnes en del offentlig informasjon om denne og fartøy som ble brukt før den tid. Den nyeste Marjata klapper til kai i Kirkenes om noen uker. Verdien på den er 1,5 milliarder. Tygg på det. Kostnaden på dagens Marjata er 300 millioner. Offisielt, sier Wormdal.

– Det viser at det fortsatt er en dynamikk som er enorm. Uten at dette diskuteres i det offentlige rom. Da dagens Marjata ble behandlet i Stortinget, ble det kalt forskningsskip. Fortsatt. Da skipet ble døpt av Statsministeren, var det første gang man snakket om at skipet har en etterretningsfunksjon. Så det er en viss endring der.

Men det verste med Marjata, ifølge Wormdal, er at skipet tidvis opptrer i farlige situasjoner og i hendelser som provoserer russerne.

– Tjener det norske interesser å være så provoserende overfor Russland? Den har seilt tett inntil store øvelser på russisk side og skapt farlige situasjoner. Det har også hendt at den har gått over på russisk side. Andre lands skip av denne typen har blitt senket. Dette er altså ikke ufarlig, og likevel foregår det hele helt uten offentlig debatt. Fartøyet seiler på vegne av oss, og vi bør være med å bestemme over dette. Derfor etterlyser jeg en debatt.

Heller ikke her vil Kåre Simensen løfte fram den debatten som Wormdal etterlyser.

– Jeg vil på generelt grunnlag si at jeg er trygg på at skipet utfører de oppdrag og oppgaver de får på trygg og god måte. De påstandene Wormdal kommer med om hvordan Marjata opptrer i internasjonalt farvann har jeg ingen kommentarer til utover det at jeg våger påstanden om at mannskapet på skipet viser og utfører klokt sjømannskap når de er på oppdrag for nasjonen Norge.

Simensen sier at han ikke føler noe behov for å overprøve eller utøve kontroll på hvilke oppdrag Marjata skal utføre. Dette hensynet mener han ivaretas av våre myndigheter og gjennom det demokratisk valgte EOS-utvalget.

At Russland noen ganger føler nærværet for tydelig er vel ingen overraskelse. Vi gjør tilsvarende ved å sende fly på vingene når vi føler at russisk nærvær blir for nærgående i norsk luftrom, sier Simensen.

Kåre Simensen sier også til Sett Nordfra at han overlater til våre myndigheter å legge til rette for en offentlig debatt om E-tjenesten.

– Jeg er trygg på at interessene til innbyggerne og nasjonen Norge blir ivaretatt på en god måte. Et fungerende etterretningssamarbeid er av avgjørende betydning for Norges sikkerhet.

Alle land har en etterretningstjeneste, også Norge, sier han.

– God etterretning gir god situasjonsforståelse og er meget viktig for å unngå at det reageres på feilaktig grunnlag og feil forståelse av situasjoner og hendelser. Så er det allment kjent at Norge både får og deler etterretningsinformasjon med våre allierte. Kampen mot IS er i denne sammenhengen et eksempel på at mange nasjoner deler etterretningsinformasjon for å kunne slå ned på terrororganisasjonen vanvittige framferd.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Trine Hamran
Gründer, tidligere nettansvarlig og skribent i Sett Nordfra.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*