Kunst mot statlig overgrep

Máret Anne Sara med sin kunstinstallasjon av 200 reinhoder. Foto: Iris Egilsdatter
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Kunstnere i Sverige har lenge brukt kunst som protestvåpen mot myndighetenes positive holdning til gruvedrift i samiske områder. Nå går samiske og norske kunstnere til politisk kamp mot myndighetenes tvangsreduksjon av rein. En sak de omtaler som et statlig overgrep mot reindrifta og den samiske kulturen.

Det har ulmet lenge, men det var først da reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara anmeldte staten at protestene flammet opp. Han er en unggutt som tvinges til å redusere reinflokken til et så lavt reintall at han går konkurs og mister muligheten til å videreføre familietradisjonen.

Det provoserer kunstner og søster til Jovsset, Máret Anne Sara, som er av dem som maner til protest med kunst som våpen.

– Saken er mye større enn at broren min står alene mot staten. Den berører mange og rammer store deler av den samiske befolkningen i indre Finnmark. Reindriftssamfunnet føler seg rettsløs og ungdommen må bruke rettssystemet for å kjempe for sin tradisjonelle kulturarv. Hvordan kan dette foregå i det stille?

Vi er kunstnere som skal sørge for at det ikke skal få foregå i det stille.

 

Pile o ´Sapmi gjør Dragen synlig

Kunstinstallasjonen Pile o`Sapmi handler om å synliggjøre dragen, eller «elefanten i rommet», den som er der, men som ingen andre ser. Derfor ble det 200 reinhoder som ble til et aktivistisk kunstopprop utenfor Indre Finnmark Tingrett i Tana mens broren satt alene i rettslokalet. Det ble Sara sin reaksjon på stillheten om rettssaken som lillebroren kjemper mot staten, en klassisk David mot Goliat-sak.

Máret Ànne Sara med kunstinstallasjonen Pile o `Sapmi. Foto: Iris Egilsdatter

Máret Ànne Sara med kunstinstallasjonen Pile o `Sapmi. Foto: Iris Egilsdatter

– Jeg kan gjerne gå så langt som å kalle det for en kunstnerisk stevning av samfunnet som etter min mening har sviktet på alle tenkelige ledd ved at en så storpolitisk og prinsipiell sak havner på skuldrene til én gutt, i dette tilfellet lillebror på 23 år.

– Kunstens rolle blir å synliggjøre saken på akkurat dette prinsipielle planet. Det er ikke min bror mot staten, det er staten mot han, mot reindrifta og mot våre rettigheter.

Hensikten var og er å sette fokus på saken og skape debatt. For Sara var det ikke vanskelig å samle ni samiske kunstnere som formidlere og stemmer i saken. Kampen for samenes eksistens og rettigheter har pågått siden begynnelsen av koloniseringen, altså før Norge ble Norge. Politiske toner og konsekvenser av sådane er nærmest en naturlig del av samisk kunst, mener Sara.

– Kunstens rolle blir å synliggjøre saken på akkurat dette prinsipielle planet. Det er ikke min bror mot staten, det er staten mot han, mot reindrifta og mot våre rettigheter.

– At samisk kunst er politisk, er ikke noe nytt, men å se fragmentene og kunststykkene i sammenheng gir et unikt forståelsesgrunnlag for den samiske virkelighet.

Sara mener at det ofte føles som om man står overfor en åtte-hodet drage som ingen andre ser. Det er kanskje det kunsten handler om? Det er i hvert fall dét Pile o´Sápmi handler om: Å synliggjøre dragen.

 

Kunsten å snakke til hjertet

Máret Ánne Sara har som samisk artist en egen unik og moderne, kunstnerisk stil. Hun skriver bøker og skaper billedkunst og installasjonskunst. Sara er utdannet både innen journalistikk og kunst noe som gjør at hun nesten automatisk bruker kunsten som samfunnsanalyse. Og det gjør ofte kunsten hennes politisk.

Hun bor i Kautokeino og er initiativtakeren bak det nye Dáiddadállu/Kunstnerkollektivet der 9 kunstnere har slått seg sammen for samarbeid og styrke.

Hvorfor tror du at kunst virker så sterkt som protestvåpen?

– Det er forståelig. Selv om kunst også kan være politisk, snakker det et sjelelig språk, det snakker til hjertet og det dypere intellektet. Mange har spurt meg hvorfor jeg ikke blir politiker, men det vil jeg ikke. Politikk handler bare om å vinne en argumentasjonskrig der og da. Kunst kan man ikke argumentere mot, dersom den treffer vil den vokse til noe større.

I saken med lillebroren, der han må kjempe mot staten for å få være reindriftsutøver, føler Sara både avmakt og urettferdighet.

– Når jeg lager kunst med et slikt tema er det den samiske sjelen som snakker.

I Sverige er det flere eksempler på at kunst har blitt brukt i politiske protestaksjoner.

Kunstner Lena Viltok. Foto: Torill Olsen

Kunstner Lena Viltok. Foto: Torill Olsen

Kunst ble aktivt brukt i protest mot et gruveselskap som ville etablere seg i Kallak, Jokkmokk.

Den samiske kunsteren Lena Viltok kommer fra en reindriftsfamilie og gikk inn som «kunstaktivist» i 2013 da svenske myndigheter ville gi gruveselskapet innpass i reindriftsområdet til hennes slekt.

På samisk kulturnæringskonferanse i Alta i fjor fortalte Viltok sin sterke historie om den dagen gruveselskapet skulle inn i deres reinbeiteland  for å prøvelete i i Kallak.

 

 

– Den dagen de skulle komme kjørende inn med sine gravemaskiner og lastebiler, stilte vi oss opp langs veien med vår kunst og våre plakater. Vi var mange som ville demonstrere vår motsand. Det var en magisk stemning. Da gruveselskapets anleggsbiler kom kjørende opp langs veien viste det seg at de hadde politieskorte. Da tenkte jeg:

Utenlandske gruveselskap som skal bryte seg inn i vår natur få politibeskyttelse, men vi få ingen beskyttelse eller støtte. Det føltes som et overgrep og et svik fra våre egne myndigheter. Og det viste at de var redd oss, vi som brukte kunst som «protestspråk». Et språk som alle folk intuitivt forstod.

Det hører med til historien at den svenske regjeringen ennå ikke har besluttet om Jokkmokk Iron Mining får starte opp med gruvevirksomhet i Kallak, selv om det er ett år siden de fikk søknaden på bordet.

 

Brygger opp til politisk uro

Silje Karine Muotka er politiker i Sametingsrådet og en tilhenger av å bruke kunst for å protestere og kritisere politiske beslutninger og saker der det er urettferdighet og maktubalanse. Hun mener det er viktig å få samfunnet speilet i kunsten.

– Kunstnere kan åpne hjertet mer enn politikere klarer å gjøre. De er et speil av det som skjer skjer i samfunnet. Jeg er følger godt med på Máret Ànne Sara og andre yngre kunstneres måte å bruke kunst for å få fokus på viktige politiske saker. Akkurat nå er det reindriftsnæringa som er i fokus, og at kunstnere engasjerer seg i denne saken motiverer meg som politiker.

Hun poengterer at reindriftsnæringen har vært under kontinuerlig press over lengere tid. Det gjelder både inngrep i beitearealer, reguleringer og det at næringen som samisk næring ofte blir gjenstand for urettferdig omtale i storsamfunnet og mediene.

Det er noe av bakgrunnen for at Sametingsrådet nylig har gått ut og sagt nei til forslaget til endringer i reindriftsloven, som blant annet ville gi fylkesmannen adgang til å sette et øvre reintall per reindriftsgruppe. De vil ha en helhetlig endring i reindriftsloven, skriver NRK Sápmi.

Muotka mener at myndighetene lenge har overkjørt reindriftssamiske interesser, både overfor Sametinget og næringsorganisasjoner som Norske Reindriftssamers Landsforbund, NRL. Når myndighetene skulle endre forvaltning av reindrifta hoppet man konsultasjoner med både Sameting og reindrifta.

– Verdiskaping som reindrifta står for må vi være stolt av. Vi trenger reindrifta, og hvis noe er bærekraftig, miljøvennlig og kulturbærer så er det reindrifta.

Silje Katrine Moutka. Foto: Sametinget

Silje Katrine Moutka. Foto: Sametinget

Sier Silje Karine Moutka og innrømmer at reintallreduksjon er et vanskelig tema.

Hun betrakter seg som en politiker som trenger å vite mer om reindriftsnæringa, så nå samles informasjon og kunnskap om et tema hun mene blir stadig viktigere fremover.

– Og så lover jeg at reindrifta ikke skal føle at de står alene. Vi skal bli mer synlig, debattere og stå sammen med reindrifta i det offentlige rom. For det trengs fremover.

 

 

Også arbeiderpartigruppa i Sametinget rasler med sablene. De kritiserer Landbruks -og matdepartementets forslag om at fylkesmannen skal ha myndighet til å fastette øverste reintall. Sametingsrepresentat Mariann Wolmann Magga er kritisk til at det nye lovendringsforslaget begrenser reineiernes selvbestemmelse enda mer.

– En helhetlig vurdering av lovverket må til før flere endringer gjøres. Inntil det er gjort, må nye tvangsreduseringsprosesser stoppes, heter  Arbeiderpartiets Sametingsgruppe i en pressemelding.

 

Reintall – myter eller sannhet?

Nylig ble boka Samisk reindrift, Norske myter lansert i Kautokeino, ei fagbok der 18 forskere ser kritisk på forestillingen om overbeite fra ulike vinkler.

Her ser man kritisk på hvordan politikk, klimavariasjon og miljø også kan påvirke hvordan man beregner hva som er et bærekraftig reintall. Boka tar også for seg det retoriske og maktpolitiske spørsmålet som burde undersøkes nærmere: Hvem vinner og taper når for høye reintall og overbeite får dominere reintallsdebatten?

Her spiller media en nøkkelrolle, mener forskerne.

– I den grad media skriver om reintallsprosessen, så gjenspeiler media i veldig stor grad Landbruks- og matdepartementets versjon av virkeligheten, og i mindre grad reineiernes versjon av virkeligheten, sier PhD-student Kathrine Ivsett Johnsen til NRK Sápmi.

I boka tar forskerne til orde for at reindriftsnæringa trues av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning.

Máret Ánne Sara setter pris på at det kommer andre syn på reinbeitedebatten. Hun mener at myndighetene og media i mange år har reprodusert og gjentatt en eneste vinkling: Reindrifta og overbeite har gjort vidda til ørkenland – reindrifta og reindriftssamene er ensbetydende med miljøkriminalitet og dyreplageri.

– Denne oppfatningen har blitt behandlet som udiskutabel fakta og er dermed grunnlaget for tvangsreduksjonen som nå tvinges igjennom med fatale konsekvenser.

Den nye boka har også påvirket Silje Karine Moutka.

– Det er alvorlig at kunnskapen og forskning om reindrifta kan være feil. Det betyr at det kan være foretatt politiske beslutninger på vaklende kunnskapsgrunnlag og myter.

 

Ventetid

Máret Ànne Sara ser på tiden frem til påske som ventetiden. Til påske får lillebroren Jovsset Ánte Sara dommen. Mens han venter er han på fjellet og ser til reinene sine.

– Jeg har tenkt mye på hvordan han har det, for vi må tenke på at psykisk helse også er et viktig tema i denne debatten.

Noe av det kommer hun innpå i blogginnlegget for nysatsningen arcticarts.no:

Hva gjør han egentlig nå mens han venter på dommen om sin egen framtid og rettsgrunnlaget han baner for framtidig reindrift? Jo, han forbereder seg for neste sesong i livet sitt. Vår i lufta betyr at simlene snart vender snutene nordover og dermed begynner flyttingen til det aller helligste, kalvingslandet og sommerbeitet.

For lillebroren min og vår families del, betyr det Fálá (Kvaløya), Hammerfest. En festlig by for samer, om jeg kan utrykke meg litt ironisk om det generelle holdningslandskapet der, men verre enn det; olje og gass! Vi snakker om sentrum for nok en storpolitisk kamp som er tredd over hodet på oss, industrialiseringen av våre uerstattelige beiteområder.

Broren min når kanskje å få dommen i tvangsreduseringssaken før reinen hans ankommer industriøya. Vi får håpe det, for bykonflikt og utbyggingssaker vil ta det meste av tid og energi til langt ut på høsten når reinen igjen velger å dra. Av og til må man bare dra et dypt pust. Det kan ofte føles det som om man står overfor en åtte-hodet drage som ingen andre ser. I det samme jeg skriver dette slår det meg. Det er kanskje det kunsten handler om? Det er i hvert fall dét Pile o´Sápmi handler om. Å synliggjøre dragen.

Jovsset Ánte Sara fra rettssaken mot staten. Skjermdump fra Avvir.no

Jovsset Ánte Sara fra rettssaken mot staten. Skjermdump fra Avvir.no

Den 23 årige unggutten, reindriftsutøveren som bærer hele slektas tradisjon og kultur på sine skuldre, kan risikere å miste sin arv. Men han har signalisert at hvis han må tar han rettsrunden helt opp til internasjonalt nivå.

Hvis han vinner frem faller reindriftsloven, sier sametingsrådets Silje Karine Moutka med tydelig stemme. Da må vi lage en ny.

Hvis han taper står både samiske og norske kunstnere klare med sine kreative uttrykk. De som snakker til hjertet og maner til debatt og oppgjør med urettferdighet.
Kampen har såvidt begynt.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*