Den unevnelige

Foto: Solveig Kåberg
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Denne gangen handler det ikke om å se nordfra, det handler om å se galskapen. Jeg snakker om den unevnelige, mannen som foran all verdens kamera og mikrofoner stiller seg opp i en norsk rettssal med en nazihilsen etter å ha slaktet ned våre barn og vårt håp om en bedre verden.

Det er ikke journalisten eller fagpersonen i meg som reagerer, det er mennesket i meg som bøyer seg i skam over at den unevnelige enda en gang får lov til å spille hovedrollen i den grusomme filmen han selv har regissert.

Det vi nå ser er ikke en rettssak, det er en forestilling iscenesatt av en gal person som utnytter et rettssystem og et lovverk som ikke er rustet for en slik ondskap.

Hele oppsettet av forsvarer, aktor, dommer, saksøkte, offer, rettferdighet, skyld og dom er et dataspill i den unevneliges forvrengte verden. For oss andre er det ufattelig at dette kan skje i moderne tid. Jeg tror  mange er i sjokk. Det er i alle fall jeg.

Jeg registrerer at folk på sosiale medier gir uttrykk for at vi ikke skal ha fokus på den unevnelige som står i rettssalen i disse dager. At vi ikke skal gi ham oppmerksomhet, for da oppfyller vi hans mål om å være i rampelyset. At vi skal møte ham med taushet, for på den måten å ta fra ham makten.

Jeg forstår tanken, men jeg støtter den ikke. Det som nå skjer i rettssalen, der en massemorder går til søksmål mot vårt Norge, skal ikke møtes med taushet. Den skal møtes med protester, meningers mot, ytringsfrihet og en debatt om anstendighet og rettferdighet. Det er dette som er selve grunnfjellet i et demokrati, taushet er det ikke.

Jeg er oppdratt og opplært til å se saken fra flere sider, prøve å sette meg inn i den andres sted for å forstå, bruke kunnskap og fakta som grunnlag for beslutninger og aldri, aldri sette meg selv så høyt at jeg tror jeg kan dømme andre.

I denne saken går jeg bort fra disse grunnleggende verdiene. Rent følelsesmessig. Hele meg roper NEI, NEI, dette er feil. Det er en grunnleggende, menneskelig reaksjon, et urinstinkt som varsler fare.

Aldri før har jeg følt meg så kvalm som da jeg så bildet av den unevnelige stå der i vår rettssal med en nazihilsen få år etter å ha drept 77 uskyldige mennesker.

Jeg oppfordrer ikke til lynsjestemning, dødsstraff eller middelalderske avstraffelsesmetoder. Men noe må gjøres. Jeg kan ikke sittes stille og se på denne galskapen. Vi er nødt til å se nærmere på hvordan vi skal forsvare vårt land mot slike mennesker som den unevnelige.

Her må vanlige folk som meg og deg ta ordet og si fra at dette ikke er riktig, selv om det juridisk sett er mulig. Politikere, jurister, akademikere og andre kloke mennesker i dette landet må sette seg ned og spikre en ny plattform for å håndtere en ondskap hinsides fatteevne.

Det vi nå er vitne til er ikke en rettssak, det er galskap!

———————–

NRK – fakta i saken:

Påstand om brudd på menneskerettigheter.

Anders Behring Breivik mener soningsforholdene bryter med artikkel tre og artikkel åtte i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK):

Artikkel 3: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Artikkel 8: «1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*