Flytteveier

Jakob Arvola. Foto: Torill Olsen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

En bekjent sa for en tid tilbake: “Folk nordfra virker lokalkjent på de rareste steder! Ikke bare der de kommer fra, men spør en finnmarking om ei gate i Paris eller et grønnsaksmarked i Moskva, så kan du være nesten sikker på at svaret er: Ja, der har jeg vært!” Vedkommende mente at folk nordfra i større grad enn folk ellers i landet er vant med å flytte på seg, og det burde vi dra nytte av, og ikke alltid anse flytting som et onde.

Jo mer jeg tenker over det, jo riktigere blir det med årene: Folk nordfra flytter på seg, og har reising i blodet. Noen kommer hjem igjen med nye impulser, andre kommer ikke tilbake, men beriker de nye omgivelsene med levevis og tankerekker nordfra.

Og vi er faktisk kjent på de pussigste steder: I Kirkenes er folk lommekjent i Tana, og i Tana er folk på hils med folk over fjellet i Lakselv.

Tommy Wirkola er rimelig godt kjent i Alta, altaværing som han er. Men han er også, i dobbel forstand, kjent i Hollywood. Forrige uke kom nyheten om at Wirkola hopper igjen: Denne gangen som manusforfatter for en prestisjefylt superheltfilm.

De skriver om ham i en ganske lang artikkel i bransjetidsskriftet “Deadline Hollywood”, en noe kortere notis i Altaposten, som kanskje har blitt vant med at Wirkola er kjent der ute, og ikke anser det som en nyhet mer. Faktum er at Wirkola er en av Finnmarks, og Norges, største kulturelle eksportører for tiden. Mannen som startet med “Kill Buljo” (den står seg fortsatt godt, jeg så den om igjen nylig) har flyttet på seg, og med stor suksess.

Frode Utsi er forholdsvis godt kjent på fjellet, for å si det forsiktig. Denne vinteren og vårvinteren har jeg fulgt Frode og resten av reinflyttelaget på Facebook, der han gir følgerne sine innblikk i en hightech-verden som går hånd i hånd med den gamle.

Han legger fortløpende ut foto og observasjoner som gir et ganske annet inntrykk utad enn en taus verden der folk kommuniserer i enstavelser og med mystiske tegn, slik både samer og nordmenn tidligere har fremstilt myten om reindrifta.

Frode Utsi er vant til å flytte på seg, han er en moderne mann, og han bygger kilometer lange broer av forståelse for hvorfor og hvordan. I oppdateringene hans får du se gps-plott av simler og kalver, du får se hvor langt våren har kommet på Kongsfjordfjellet, oppdateringer på rovdyr, betraktninger om vær og vind, og det er en reklame for Finnmark som ville være verdt store summer med bevilgninger fra det offentlige.

Men det er mer: Kjøttleverandøren Finnmark Rein, som Utsi leverer til, fikk i slutten av april i år nasjonal designpris for måten de pakker inn og presenterer kjøttet på.

Kjøttpakkene kommer med en egen booklet, en slik en som cd-er har i coveret, og i denne er alle flytteveiene tegnet inn, og du får i tillegg en kort personlig presentasjon av folkene som er ute på fjellet for å drive reinen, Frode er blant dem. Nå finnes det et alternativ til de dvaske plastposene med slintrete finnbiff vi husker fra syttitallet, og slikt lønner seg for dem som tør å satse.

Hanne Ørstavik er brukbart kjent i Tana, i Nesseby og i Vadsø. Men hun er minst like godt kjent med innviklede innganger og utganger i menneskesinnet, og vant med å beskrive komplekse følelsesregistre. Ørstavik er kjent i litterære kretser langt utenfor Norge, bøkene hennes er oversatt til atten språk, og prisene hun har sanket inn i forfatterskapet er mange. Og hun er altså født i Finnmark.

Hvor mange flere eksempler skal jeg ta? Bjørn Sundquist, som kan vandre like mye i mørket i Rypefjord som han kan finne fram bak sceneteppet på Dramaten i Stockholm? Martin Schanche, som er like godt kjent i Leirpollskogen som han en gang kjente svingene på Kontinentet? Agnete Johnsen, som tar Finnmark enda et stykke videre? Jeg tror de fleste finnmarkinger nikker: Det er ikke så farlig å flytte litt på seg.

Suksess handler ikke om “å bryte lydmuren”, det er et helt avsindig klissete uttrykk som bare hører hjemme på kleine seminarer. Suksess handler om å bryte tausheten, bryte konvensjoner og vante spor, om å våge å gjøre seg upopulær, tørre å flytte på seg, og tørre å ta det ut.

Og forresten: Lykke til på scenen i Grand Prix, Agnete!

————————-

Gjesteskribent i Sett Nordfra, Jakob Arvola, f. 1967, er forfatter og journalist.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Gjesteskribent
Under denne profilen vil flere ulike gjesteskribenter berike Sett Nordfra med sitt innhold.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*