Har vi ikke blitt lurt nok?

Torill Olsen. Foto: Johan Isak Niska
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Jeg er så lei av å bli utnyttet, fordummet og lurt. Lei av å sitte med en erfaringer og kunnskap om utbytte og lovnader om gull og grønne skoger som aldri oppfylles. Lei av å bli kalt for negativ og bakstreversk hvis man åpner kjeften og stiller spørsmål.

Jeg snakker om storkapitalen som kommer hit nord som ridderen på hvit hest og lover oss arbeidsplasser, vekst og utvikling. Og jeg snakker om oss her i Finnmark som takker og bukker og ønsker velkommen inn uten vederlag.

Husker du Kjell Inge Røkke og så glad vi var da han kom? Han lovte oss masse fisk ilandført til kystsamfunnene våre, fisk som vi kunne videreforedle og tjene penger på. Med politikernes velsignelse (også våre egne) fikk han rettigheter til å fiske gullet vårt, og ingen straff da han brøt alle avtaler – gang på gang. 

Husker du Bidjovagge gruver. Det skulle ikke skade reindrifta, lovte de, men dem endte med å måtte betale erstatning. Det skulle ikke skade naturen, men endte med å forurense og ødelegge området. 

Husker du Sydvaranger gruve som fikk tillatelse til å dumpe tonnevis av kjemikalier i Bøkfjorden, en nasjonal laksefjord? Velsignet av Klima- og forurensingsdirektoratet. Nå er selskapet konkurs og solgt.

Men flere lurendreiere banker på døra og vil inn og høste av ressursskattene i Finnmark: Rike og mektige oppdrettsselskaper tar ut flere titalls millioner i profitt fra fjordene våre; Vi får forurensinga og trussel mot villfisken i retur, uten at det føres noe tilbake til samfunnene og naturen.

Gruveselskapet Nussir får tillatelser til å forurense fjorden, og er nærmere oppstart enn noen gang før. Olje- og gassindustrien ønskes velkommen med jubel og forventninger, selv om de beveger seg farlig nær de sårbare områder i Barentshavet.

Vi lar oss kjøpe for noen få arbeidsplasser og ofrer både styringa, naturen, overskudd og selvråderetten på samme alter.

De store pengene går ut av fylket i utbytte til aksjonærer og selskap som ruller inn svimlende summer til aktører andre steder i Norge og verden. De store verdiene Finnmark har, gir vi bort, og får søppel tilbake; Vår sårbare natur lider, og vi avspises med arbeidsplass-lovnader og knapt nok det. 

Hele poenget er at vi har ikke så mye som en lillefinger på rattet når de store trenger seg inn i Finnmark og søker profitt. Våre politikere sier stort sett hurra, folket tror på arbeisplassargumentet (utrolig nok) og småsamfunnene må få krisepakker fra staten når eventyrerne har forlatt fylket. Det er samme historie hver gang.

Derfor er jeg luta lei av å bli lurt, lei av å ikke kunne påvirke (annet enn i protesttog som ikke fører noen steder hen), og lei av å si ja når arbeidsplass-kortet slås i bordet. Jeg har ikke svaret på hva vi kan gjøre med denne avmakten som har ridd fylket vårt i århundrer.

Men vi må begynne å stille spørsmål og utfordre makthaverne våre. Vi må våge å si fra og ha tro på at våre egne bedrifter og vårt eget næringsliv kan brødfø våre småbyer og samfunn uten at det koster naturen og våre barns fremtid.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

19 Comments

  1. Inger Elisabeth Nilsen 14. januar 2017 at 21:42

    Finnmark behandles som en koloni som gir Norge store fortjenester og rikdommer. Vi som bor her får litt jobb i betaling, og profitten går sørover. Våre fylkes- og stortingsrepresentanter takker stort sett «ja og amen» til alt. Vi blir lurt og utnyttet. Og det vil fortsette så lenge vi ikke har politikere som tørr å står opp for hele Finnmark, og som tørr å krever vår del av det vi produserer her i nord. Vi får stadig høre at vi er så få her , men vi trenger/skal ha samme utvikling og vekst her som lenger sør. Vi lar oss avspise med smuler som skal deles på et stort fylke, så vi «sloss» oss imellom. Vi i nord må samles og kanskje «stenge butikken» en liten tid.

  2. Jeg er så enig! Og takk for at du åpner kjeften å sier i fra! Det er faktisk temmelig kjedelig å sitte blant de som ikke gjør det.

  3. Dæven du e go å sætte ord på det vi andre ikke får tel. Å æ regne med at når politikeran «våres» kommer på fylkestinget så ser dæm Stortinget i det fjerne, med større lønn å med håp om stortingspensjon. Å da jatte dæm med moderpartiet som sett i Oslo å fortelle ka dæm ska mene. Æ lide av langt fremskreden politikerforakt

  4. Når vi stiller spørsmål eller setter krav får vi høre at vi er bakstrebersk og ikke vet vårt eget beste. I tillegg får vi beskjed om at man må knuse noen egg for å lage omelett. Eggene….det er vi som bor her. Bra innlegg Torill ?

  5. Godt skrevet ! Det finnes mange flere eksempler dessverre ! Mye offentlige midler gitt i form av tilskudd, veier bygget i reinbeiteland, og ingen krav om å rydde etter seg etter en konkurs. Dersom tilskudd gis, burde endel av summen holdes tilbake, slik at det var midler til fjerning av rot i ettertid!

  6. Per Inge Østmoen 15. januar 2017 at 09:54

    Når det gjelder gruvedrift og andre ødeleggende naturinngrep, vil utbyggere og profitører forsøke å lokke oss med at folk i områdene skal få «del i inntektene.»

    Da må vi gjennomskue lokketonene: Ingen kompensasjon eller «del av inntektene» kan bringe ødelagt natur tilbake!

  7. Bra formulert av Torill, men er vi egentlig god og rik nok til å utnytte våre ressurser alene? Vi som bor og lever her oppe er dårlige lagspillere i tillegg til at vi mangler kapital og i hvert fall risikokapital.

    Vi er stort sett fornøyd med slik vi har det, vi skal ikke tro på hverandre eller tenke for store tanker – da blir vi fort latterligjort, stemplet som drømmere og blir erklært tulling (og det som verre er).

    Den vi lurer er oss selv Torill, vi tror vi IKKE kan eller er flink nok derfor er det andre som kommer å tar fisken, mineralene, turistene og alle andre verdiene vi har i ressursrike nord.

    En god start er å tenke stort, annerledes og jobbe skulder ved skulder og ikke på hver sin tue slik det er i dag.

    #ukultur #vekstogutvikling #settnordfra #ressursrikregion #tuetenkning
    #greatervaranger #marelius

    • Denne kan være et tankekors for noen og enhver. For ja, Jantelov-mentaliteten står sterkt i vårt nordligste fylke. Jeg har selv opplevd at min far ble ledd av og dømt nord og ned da han kjøpte sjark og starta som fisker. «Ikke kom her og tro at du kan få til noe.» Latteren gikk etterhvert over til misunnelse…

  8. Det beste jeg har lest på lenge.

    Finnmark er en Merkevare, men det ser ut som om folk i Finnmark ikke ser det. Politikere ser det i alle fall ikke. Du tenker kanskje: «Finnmark som merkevare?- hørt sånn tull.»
    Begrepet “merkevare” handlet før om ting og produkter vi kunne kjøpe å ta med oss hjem. I dag handler merkevarer om noe mer – om å fange folks interesser – The Battle of your Mind. Det handler om identitet, opplevelser og verdier som folk trekkes mot. Finnmark har identitet, opplevelser står i kø for de som besøker fylket – og de har et folk som er stolte av å være finnmarkinger. For Finnmarkinger er vi alle – uansett etnisk tilhørighet. Det kunne man snakket mye om. La oss gjøre det.

    • Dette er en oppsummering som står til en ren S .
      Det første som bør på plass er at det tales med en stemme .
      Det må være pri for oss alle i nord .
      » Inntrengerne » fra sør ( les storkapitalen ) er spesialister på å sette oss opp mot hverandre . Greier vi ikke finne mottrekk på det punktet står vi på stedet hvil .

  9. Det er bare så synd at våre protester blir som å rope i orkan ,det rekker ikke mere enn en meter. Ta for eksempel Kystaksjonen om å ta fiskerettighetene tilbake til kysten. Den blir ikke nevnt med et ord i f.eks Dagsrevyen. At sakene blir nevnt i Nordnytt er jo bra, men det er jo bare seere i Finnmark og Troms som får se og høre dette. At det nytter å ha media med seg er det ingen tvil om.

  10. Odd-Egil Simonsen 15. januar 2017 at 13:04

    En gjeng med nyttige idioter for storkapitalen på Aker brygge, det er det vi er!

  11. Dagfinn Skogvoll 15. januar 2017 at 18:40

    Nordlendinger og Finnmarkinger må stå sammen for å få dannet nordnorsk parti som kan jobbe for å ivareta interessene for den nordlige landsdel på en best mulig måte. Kreftene i sør prøver bare å splitte folket i nord.De fleste politiske partier har sitt hovedsete i Oslo og ser det aller meste fra en Oslogryte-synsvinkel. De ser på N-Norge i dag som de ellers har gjort i masse tiår

  12. Liker så jækla bra at noen av dere mine venner endelig brgynner å sjønne at dere blir lurt av oppdretts baro

  13. Harald Henriksen Edelhaug 15. januar 2017 at 23:37

    Et nordnorsk parti med formål å ivareta ressursene i landsdelen og seriøst bygge tilbake levedyktige samfunn i nord, skal få mitt medlemsskap.

  14. Husker du da lakseoppdretterne fikk komme inn i fjordene og forurenset havet slik at fjordfisken forsvant!

  15. Eg trur at om vi kreve sjølstendighet, så vil vi greie oss bedre enn no. Søringan forstår seg ikkje på hverken land eller folk her oppe, og det e som vi ikkje eksistere når fellesskapsgodan skal fordeles. Det går 3 ganga meir penga ut av Nordnorge enn ka som føres tilbake for oss å drifte landsdelen for.
    De pengan kunna vært brukt til infrastruktur og havneutbygging, til å få landsdelen på beinan, rett og slett.

    Våres politikera e god som gull, men vi e i mindretall på stortinget. Uansett kor god jobb dem gjør, vil dem overkjøres med mindre de fronte saka søringan e enig i. Og det borge ikkje for nåkka anna enn elendige veia, færre rutebåta, færre bussavganga, hersing med naturressursan våres, med kystsamfunnan, med reindrifta, med turismen…det borge for meir av det samme vi har sedd sia Norge vart uavhengig i 1905.

    Søringan sitt grønne skifte e kullsvart for våres del: alle tiltakan demmers så langt har vært med å slå føttern unna oss! Det samme kan sies om næringspolitikken, den gagne sør – selv når dem kjem opp hit med oljen sin og løfa om sysselsetting. Det blir søringan som får de store anbudan, for dem har en konkurransefordel vi ikkje har – og aldri vil ha i dettan regimet: Dem har tillit.

  16. Nils Petter Mikkelsen 17. januar 2017 at 11:50

    Du innleder med en salve: ” Jeg snakker om storkapitalen som kommer hit nord som ridderen på hvit hest og lover oss arbeidsplasser, vekst og utvikling. Og jeg snakker om oss her i Finnmark som takker og bukker og ønsker velkommen inn uten vederlag.
    Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Du er lei av å bli lurt, og det skjønner jeg. Politikk , ”Storkapitalen” og ”Uten vederlag” er stikkordene. Politikerne fra nord, ingen farger unntatt, syns å ta alle sine hatter av når det møter den store verden. Da har de alle hatter i handa. De syns det er imponerende å møte det som glitrer og de rike. K Willoch sa engang: ”Sosialistene kan ikke styre kapitalistene, de blir blendet av de”. Engang var fiskeoppdrett utpekt som en distriktsnæring og den skulle har et spredt eierskap. Den har oppnådd mangt, men ikke spredt eierskap, snarere tvertom. Den har nok nådd toppen som arbeidsgiver, for utviklingen framover vil preges av mer og mer kapital pr arbeidsplass. Det samme gjelder faktisk for fiskeriene, hvor fiskernes og fiskeriorganisasjonenes krav i stor utstrekning har blitt etterkommet. Fiskerrettighetene er faktisk gitt til kapitalen (fartøyene), enten de er store eller små. Når vi hører om storinvesteringer og innovasjoner innebærer det som oftest færre arbeidsplasser over tid. Gruvedrift har alltid vært kapitalkrevende hvor lønnsnivået har vært relativt høyt. Oljealderen har kommet, men enstusiasmen varierer. Den er også ekstremt kapitalkrevende (særlig sammenlignet med matproduksjon). Beskatningen er vel slik at gevinsten for de som bor i Finnmark og Finnmark er knyttet til arbeidsinntekter og skatt av denne. Jeg kjenner ikke til detaljer om reglene for beskatning av Snøhvit/Melkøya, men mener å erindre at de/det selskap som bygget ut og drifter der fikk gjennom sine krav om gunstig beskatning av kapitalinnsatsen. Og, investorer og ’storkapitalen’ fikk og nyte godt av den svært lave arbeidsgiveravgiften som gjelder. Det vet jeg ikke sikkert. og nøyer meg med å tro. Jeg vil og tro at det ikke medførte at det ble brukt mer arbeidskraft enn om det ikke var slik.
    Så var det ’uten vederlag’. Ja det er slik at mye av ‘elendigheten’ skyldes feil prising av ressurser. Vi vil at alle skal nyte midnattsola fra Nordkapp, slik at det som kreves når besøkende kommer dit, så går inntektene i lomma på noen som har fått rett(gratis?) til å sette opp et gjerde der, men krever så inn bilettpenger for å komme inn. Almenningsretten står sterkt i Norge. Det er vel og bra, men gir lite inntekter til Finnmark. Den retten gjelder og for fiskeriene, dvs den gjaldt, men er nå i praksis privatisert, hvor det ikke er mulig for regioner eller fylker å si at det er ’vårres fesk’ som ranes. Ni av ti fiskere er borte siden tyskerkrigen, og den tiende er eller vil bli millionær for han sikrer at det ikke skal slippes inn nye fiskere som skal ta av ’kvoten’. Krabbekonsesjoner mv i Ø Finnmark er en ypperlig illustrasjon på adgang til å etablere monopoler i fiskerinæringen. Fiskeressursene blir tildelt monopolister, store og små, uten vederlag. Det har liksom vært ok å rope ’ran og røkke’, men faktum er at alle fiskere har rett til å gjøre det han gjorde, han solgte når profittmålet var nådd. Fiskerne gjør det og vil gjøre det i fremtiden. Vi står overfor det faktum at ombordproduksjonen kommer for en økende andel av flåtens kapasitet, og der foreligger det ingen planer om å pålegge leveringsplikt.
    Alle som driver næringsvirksomhet har som mål og tjene penger, og det er ikke noe galt i det. De skal faktisk ha en mulighet og rett til det, men de skal ikke ha enerett. Da bærer det fort galt av sted. Jeg må innrømme at jeg forskrekkes når jeg leser om ordførere, ’næringssjefer’ i Finnmark og Nordnorge setter seg i konkurransesituasjon med ’naboen’, mens de forhandler og gir bort landsdelens ressurser. Det er pinlig å lese om kiving mellom byene og kommunene i nord. Verken store eller små byer eller kommuner i nord (og sør) vil noen sinne ha hånd om teknologisk utvikling som skjer hele tiden. Det blir behov for færre og færre hender, også i nord. Små kommuner, spredt befolkning er ikke det beste utgangspunkt, og blir ikke bedre når de konkurrerer, det skulle vært omvendt. Men jeg syns jo at det er merkelig at ingen tenker på ’fesken i havet’ som faktisk gis bort uten vederlag.
    Jeg syns at denne kommentaren fra en leser er god: Den vi lurer er oss selv Torill, vi tror vi IKKE kan eller er flink nok derfor er det andre som kommer å tar fisken, mineralene, turistene og alle andre verdiene vi har i ressursrike nord. En god start er å tenke stort, annerledes og jobbe skulder ved skulder og ikke på hver sin tue slik det er i dag.
    Hvordan ble Norge rik av oljen? Vi ga den ikke bort, men solgte den dyrt. En ”historie” fra dens barndom går ut på at en delegasjon fra internasjonale oljeselskape (storkapitalister) reiste til Oslo for å forhandle om skatteregler, inntekter, avgifter mv. Der møtte de en flink ung man. Etter en stund ble de forskrekket, og sikkert forbannet, for de oppdaget at profitten ikke ble uendelig, men bare ca 20 % av investeringen (det er det normale mål innen den bransjen). De protesterte sikkert, men spurte også hvorfor det ble så lite igjen til de. Den unge mann skal etter sigende ha svart ”… for VI er grådige … ” Dèt forsto de, og ga seg.
    Det er kanskje på tide med litt nord-norsk grådighet.

  17. Ronald Andersen 19. januar 2018 at 23:17

    Hei Torill! Jeg har tro på at TV kjendisen Arne Hjeltnes er den Jesus vi har ventet på. Når han har valgt å etablere seg i Mehamn med videreforedling er det nok seriøst. Like seriøst som «gutta på tur» sammen med ho Sonja. Når de offentlige investeringstilskuddene er oppbrukt er han nok tilbake på fjellturer med Arne Brimi.

Legg igjen en kommentar til Odd-Egil Simonsen Avbryt svar

Your email address will not be published.


*