Flytting av makt = Regionreform

Torill Olsen. Foto: Johan Isak Niska
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Jeg har ivrig fulgt med i de siste dagers debatt om hvordan Norge skal ruste seg for fremtiden ved å slå sammen fylker og kommuner. Jeg har sittet stille i båten for å se hvilke argumenter som verserer fra de ulike parter. Sett fra mitt ståsted koker det ned til flytting av makt. Og det er det som gjør meg bekymret. Det er dette vi bør diskutere.

Dagens maktsituasjon er allerede skjevt fordelt i landet vårt.

Makten følger befolkningskonsentrasjonen; Jo flere mennesker som samles i ett lite geografisk område, jo mer makt. I sin mest rene form ser vi det i hovedstaden, også kalt hovedstadsmakt: Der sitter i dag mesteparten av den økonomiske-, politiske-, byråkratiske -og meningsbærende mediemakten – hyppig frekventerende i samme teselskap som næringslivstoppene. 

Til sammen danner de ei gruppe som definerer hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Det blir til definisjonsmakt, en makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Og de med makt vet å bruke den. 

I en slik situasjon, med et Norge som har blitt mer og mer sentralisert de siste 20 årene, kaster man frem en regionreform. I praksis betyr det å kaste bensin på et bål som brenner meget godt fra før. Folk på steder utenfor byene er ikke dumme, de ser hva som har skjedd og hva som kommer til å skje med ytterligere sentralisering:

Det blir mer makt til hovedstaden og til utvalgte regionhovedsteder.

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at når kommuner og fylkeskommuner blir sammenslått må det være en kommuneadministrasjon og service- og næringsliv som har nytte av dem. Det tiltrekker kapital, arbeidsfolk som trenger steder å bo, nye barnehager og skoler, butikker å handle i og vips, så er omlandet blitt til noen få, men unike reiselivsbedrifter og hytteområder, der dårlige veier og ødelandsfølelse er en del av konseptet.

Vi må ikke glemme at denne regionreformen er en ønsket maktkonsentrasjon. Med like mange utredere i hovedstaden som det bor folk i Øst-Finnmark er dette grundig undersøkt, analysert og formet i retoriske utsagn. Rikspolitikerne har et kobbel med kommunikasjonsrådgivere som spisser maktovergrepet og gjør det spiselig. Det er dem du ser og hører på TV, så velformulert at man nesten må bli enige. Det er jo også retorikkens mål.  

På småsteder har vi ikke denne ressursen. Så vi går i fakkeltog, står på kaia eller i fjøset og sier noen «paulie» ord rett fra levra i tv-ruta og raser på sosiale medier, blir kalt for sutrere og kanskje ledd litt av i de lukkede maktkorridorer. Så senker avmakten seg atter en gang over slitne ansikter og man skjønner at folkestyre, demokrati og et helt livs slit for felleskapet er «skjettvatten verd».

Det er denne følelsen av å ikke bli forstått, hørt og tatt hensyn til som gjør at titusener av mennesker mener regionreformen og måten den er håndtert på ikke hører hjemme i et demokrati der folkestyre er et viktig prinsipp og en del av den norske folkesjela.

På andre siden av makt ligger avmakt, det kan også bli en makt. 

Noen ganger hører jeg denne protesten som en slags lyd som bygger seg opp og som kan bli så sterk at den kan velte fjell. Jeg er ikke sikker på at hovedstadsmakten hører den. 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

6 Comments

  1. Inger Elisabeth Nilsen 26. februar 2017 at 13:02

    Veldig godt skrevet, og du har så rett.

  2. Veldig god analyse! Nye regioner burde kunne stå sterkere i møte med sentralmakta, dersom regionaliseringen gjøres rett! Dessverre virker det ikke som om dét har vært et mål i Oslo.

  3. Sammenslåing til større administrative enheter betyr størrre anbudsområder for offentlig tjenesteproduksjon og dermed større muligheter for private aktører. Dette tror jeg er et vesentlig motiv for sentrsliseringspolitikken.

  4. Odd-Asbjørn Brovold, Vadsø 27. februar 2017 at 09:17

    Nok et bevist på et vi trenger kvinnfolk fra kysten, som er vant med å si fra og som ser klart. Supert Torill, nå må du og andre sørge for at flest mulig får lest, sett og kommentert

  5. Sentraliseringa har skjedd over lang tid. Det bor ikke lenger folk over alt. Vår velstand og kravet om offentlige tjenester og service trekker folk til sentra der tilbudet er størst. Hva er alternativet? Kan makt og ressurser overføres til regionene og kommunene slik at vi får en annen utvikling?

  6. Dag Østerdal 6. mars 2017 at 20:14

    Og hva var alternativet? Hvor vil du hen?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*