Er du digitalt innfødt eller immigrant?

Foto: Mia Skrede
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Her sitter jeg da, en digitalt innfødt, og skal skrive et blogginnlegg om forskjellene mellom digitale innfødte og de digitale immigrantene.

Først var jeg veldig usikker på om jeg faktisk er en digital innfødt, eller om jeg ble immigrert inn i den digitale verdenen veldig ung. Men overalt på nettet står det at dersom du er født i 1985 eller senere er du en digitalt innfødt. Er du født før det er du en digital immigrant. Så gratulerer til meg, jeg er en innfødt!

Hvordan er vi annerledes?

Immigrantene er annerledes enn oss. På samme måte som en gruppe mennesker som immigrerer inn i et nytt land har de et annet morsmål, normer og regler. Vi oppfører oss også annerledes i hverdagen.

Jeg kan søke opp det jeg vil ha svar på i samme sekund som jeg begynner å lure. Jeg tar ikke til takke med å spørre en venn eller sjekke hjemme i lærebøker senere. Jeg nekter også å godta at det vet vi dessverre ikke, slik som besteforeldrene våre gjorde.

Hvis jeg lurer på hvilket land i verden som poster flest bilder på Instagram i døgnet så kan jeg få vite det innen 1 minutt. Jeg kan også få vite navnet på alle presidentene USA har hatt, og hva som var utløsende årsak til 2. verdenskrig.

Jeg trenger ikke slå opp i historieboka senere den kvelden. Jeg søker etter svarene på alt dette mens hører på musikk, chatter med venner, oppdaterer Facebook og kanskje leser en bok. Alt på samme dings, I phonen min.

Hvis jeg skal tegne et bilde av en digital immigrant og en digital innfødt vil jeg at du skal se for deg en gammel dame som sitter å leser avisen på en kafe. Ovenfor henne sitter en jente på rundt 18 år, fordypet i sin Iphone.

Det er ikke lett å se at disse to gjør akkurat samme sak, de leser avisen. Den ene på gammelmåten, med ”gamle” nyheter som kom på trykk i går kveld. Den andre med hele verdens nyheter for fingerspissene.

Damen ser kanskje bort på den unge jenta og tenker mørke tanker om hvilket sted verden er i ferd med å bli. Helt uvitende om at den unge jenta på 10 minutter har en bedre oversikt over hva som foregår i verden enn hun selv, samtidig som den «forbaskede» telefonen fungerer som en viktig inntektskilde.

Hun har nemlig 60 000 følgere på instagram og tjener et par tusenlapper per bilde hun legger ut for å reklamere for noen av de største bedriftene i landet!

Hva er forskjellen mellom immigranten og den innfødte?

Den største forskjellen på den digitale immigranten og den digitale innfødte er at en innfødt er vant til, og har selv lært seg opp til, å bruke internett til sin egen fordel i alle tenkelige hverdagslige situasjoner. Vi har GPS, nyheter, musikk, muligheten til å kommunisere med tastetrykk og nå til og med betalingsmuligheter i den lille saken vi holder i hånden.

En digital immigrant, da gjerne de som vi vil betegne som gamle, har en ukjent og kanskje fryktet sak i hånden, som fungerer godt til å ringe barn og barnebarn, og kanskje sende en bursdagshilsen til en gammel venn.

De fleste immigranter har nå hatt en god stund til å forsøke å integrere seg i et samfunn som faktisk er helt uunngåelig å integrere seg i.

Plutselig begynte mormor å ringe på ”messenger” uten at noe som helst hjelp, fordi det var på internett og dermed mye billigere for meg som var i utlandet. På messenger kunne mormor fortelle meg hva hun hadde googlet den samme ettermiddagen, både sykdommer og landegrenser. Mamma klarte å dele et innlegg jeg skrev på Facebook helt uten hjelp. Hun klarte også å kopiere og lime inn en link til en nettside jeg bare måtte se.

Selv om de eldste immigrantene vokste opp med leksikon på hylla, sitter de nå å googler landegrenser og hvilken dødelig sykdom naboen helt sikkert har. De trenger ikke lenger å slå opp i bøkene. Jeg har enda ikke klart å lære mormor hvordan hun kan ringe meg på facetime, men at vi snakker mer etter at hun lærte litt om internett og bruk av mobilen er det ingen tvil om.

De digitale immigrantene vokste opp i et samfunn hvor de viste frem fotoalbumet til sine nærmeste venner og familie etter at bildene var fremkalt og pent plassert inn i et album. Dagens digitale verden tillater de samme menneskene å knipse et bilde og dele dette med hele verden på et øyeblikk. Dette fører til tidslinjer overfylt av bilder. Vanligvis av fine søndagsturer, familiehunden og bløtkaken fra bursdagen på fredag.

Er digitale mobbere innfødte eller immigranter?

Mange vil mene at vi digitalt innfødte som er vokst opp med et liv på sosiale medier, har mistet respekten for det store cyberspace. Vi deler for mye av livene våre og vi tenker ikke over konsekvensene av festbildene fra forrige lørdag. Eller gjør vi egentlig det?

I alle kulturer i verden, enten de er store eller små, finnes det uskrevne normer og regler. For en digital immigrant kan det være vanskelig å tilpasse seg disse normene og reglene.

Vi innfødte, som er vokst opp på sosiale medier og som sender en tekstmelding til naboen fremfor å banke på døren, vi prøver å holde oss til en oppførsel på sosiale medier som vi også kan stå inne for i den virkelige verden.

Jeg snakker ikke for alle når jeg sier dette, men den største forskjellen for immigrantene var at de her og nå fikk en arena hvor de uten sensur kunne skrive sin store stygge mening om alt og ingenting på internett. Du syns kanskje det var helt ok for du skrev det jo tross alt på et tastatur, du sa det ikke ansikt til ansikt.

Disse immigrantene, som satt rundt middagsbordet og prøvde å lære sine digitalt innfødte barn at man ikke skulle mobbe andre, gikk senere den kvelden inn i VGs kommentarfelt og spyttet ut dagens mening om rosabloggeren som er ”dum som et brød”.

Nå sier ikke jeg at det ikke finnes innfødte som mobber andre på internett, eller at alle immigranter er internettmobbere. De innfødte kan jo også være nettmobbere, men de har lært seg å gjøre dette i det skjulte, ikke i kommentarfeltet til VG.

Jeg vil utfordre alle som leser dette innlegget til å sjekke kommentarfeltet til den siste provoserende saken VG publiserte på Facebook, og deretter prøve å regne gjennomsnittsalderen på nedlatende kommentarer. Immigrantene? Ja.

Er foreldregenerasjonen blitt for tøff i trynet?

Det jeg vil fram til er at vi innfødte bruker sosiale medier og internett med et annet syn enn immigrantene. Vi som har vokst opp på sosiale medier har blitt flinkere til å vite hvordan man skal fremstå i den digitale verden.

Vi vet at en Twittermelding om hvor mye vi hater spesifikke rosabloggere kan ødelegge fremtidige arbeidsmuligheter fordi vi blir sett på som internettmobbere, og at en stygg kommentar på Facebook kan leses av alle, ikke bare våre nærmeste venner.

Som Arne Krokan sier i sitt blogginnlegg ”Oppvekst i det digitale nettsamfunnet”:

De digitalt innfødte utvikler sin egen samfunnslogikk, sine egne verdinormer og holdninger og de utformer ikke minst sin egen kommunikative praksis. Ikke alt de gjør fortoner seg som like smart, sett fra foreldregenerasjonens perspektiv”.

Jeg vil tørre å påstå at foreldregenerasjonen er begynt å bli en smule ”tøff i trynet” i sin erobring av Facebook. Det er viktig å passe på barnas aktivitet på internett, men hvem passer på de voksne?

“De voksne” som tidligere sa til barna sine at de ikke skal snakke med fremmede, sitter nå på dating.no og leter etter neste helgs stevnemøte blant hundrevis av profiler (også falske).

De samme voksne som sa at hvis man ikke har noe fint å si så trenger man ikke si noe i det hele tatt, sitter nå på forum og diskuterer ”fotballfrues” utrolig upassende antrekk og hvordan dette antrekket gjør henne til ”en forferdelig person”.

De innfødte får da en bekreftelse på det de allerede vet. Det er lettere å mobbe den rare jenta i klassen over internett istedenfor i friminuttet. Dette her helt greit, for de voksne gjør også det.

Må vi innfødte lære immigrantene digital oppførsel?

Med fare for å spore helt av og mene alt for mye om voksne og ungdoms etiketter på sosiale medier, må jeg dra denne teksten tilbake på riktig spor.

Selv har jeg en lillebror som selvfølgelig er innfødt. Han har vokst opp med dataspill, MASSE dataspill. Han endte ikke opp som spesielt voldelig eller med et forvrengt virkelighetsbilde slik det ble spådd. Han ende opp som ekstremt god i engelsk. Så god at han kunne gått for å være en engelskmann.

Vi innfødte har lært oss å bruke internettet selv. De voksne har ikke lært oss dette, derimot vil jeg påstå at vi har lært dem.

Jeg snakker da i første omgang om besteforeldrene våre. De som 6 år etterpå kom å lurte på hva Facebook var, og ba deretter om å få en profil. Det var en lang vei å få de eldste immigrantene til å forstå forskjellen på tidslinje og privatmeldinger på messenger, og hva den lille boksen i hjørnet betyr.

De digitale immigrantene bruker internett for å ”holde følge”. Det er også på en måte tvunget av samfunnet, ofte i jobbsammenheng. Det er enklere å lese nyhetene på nettbrettet, og det er morsomt å holde seg oppdatert på hva vennene gjør på Facebook. Det er enklere å bestille flybilletter og bruke GPS. Det betales regninger og bookes møter.

Livet har rett og slett blitt litt enklere.

Våre eldste immigranter har kommet i kontakt med gamle kjente. De kan se bilder av barnebarna oftere når de selv er på facebook, og de kan bruke google hvis de lurer på noe og leksikonet er blitt for utdatert.

Men hva gjør de innfødte på sosiale medier?

Vi bygger varemerker. Facebook, Instagram, Twitter osv. er arenaer for å vise hva vi er gode for, hvor vakre og flinke vi er og for å gi et så godt inntrykk som overhode mulig.

Vi vet at arbeidsgivere vil snoke, vi vet også at foreldre og besteforeldre har full tilgang. Det gjør ingenting. Det er ikke festbildene vi er ute etter å skjule lenger, det er fjellturene, treningstimene, venner og skole vi ønsker å belyse.

Vi vet også at det er penger å hente. Er du flink til å fotografere, skrive blogg, eller bare flink i idretten din? Det skal vises, og folk skal ville følge deg. Får du mange følgere har du en arena for å selge reklameplasser, og du vil tjene penger.

Dette fant de innfødte ut av før immigrantene visste ordet av det. Store selskaper ser seg nødt til å kjøpe spalteplass av 16 år gamle rosabloggere fremfor i den lokale avisen for å nå frem til kundesegmentet sitt.

Jenter i 16 års-alderen når ut til hundretusener av mennesker med bildene sine på instagram. De er mektigere enn noen kunne forestille seg, og de har lært seg selv hvordan man blir det.

Kommer immigrantene til å bli lik de innfødte?

Selv om det er oss innfødte som i stor grad har kontrollen over sosiale medier og har vår egen verden av språk og ferdigheter, er alt fortsatt i utvikling.

De digitale immigrantene blir mer og mer integrerte, og skillet mellom innfødte og innvandrere blir mindre. De innfødte blir også eldre, og kan nå regnes som ”voksne”. De eldste innfødte er faktisk bikket 30 år. De er ikke ungdom lenger.

Det digitale er så mye mer enn sosiale medier og spill, og jeg håper virkelig at mine barn og barn som går inn i skolen nå har en større mulighet enn det jeg hadde til å utvikle denne verden med hjelp fra noen som allerede vet en del.

Jeg håper også at immigrantene fortsetter å bruke, utvikle, dele og like. De har fortsatt en rolle for den digitale fremtiden.

————————

Gjesteskribent i Sett Nordfra, Mia Skrede, er 22 år og kommer i fra Vadsø. Hun har bachelor i markedsføring og salgsledelse fra Høyskolen Kristiania og studerer for tiden digital markedsføring, markedskommunikasjon og personalledelse på NKS Nettstudier. Hun driver sin egen blogg, et resultat av studiene i digital markedsføring med innlegg som er en del av oppgaver levert av skolen. For tiden bor hun i Portugal hvor hun trener og konkurrerer innen sprangridning på internasjonalt nivå.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Gjesteskribent
Under denne profilen vil flere ulike gjesteskribenter berike Sett Nordfra med sitt innhold.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*