Tåkeprat eller maktarroganse?

Torill Olsen. Foto: Johan Isak Niska
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Når Arbeiderpartiet, partiprogrammet og Jonas Gahr Støre blir beskyldt for tåkeprat kan det være uttrykk for mer enn utydelig språkbruk.

Det kan være bevisste og strategiske årsaker til at Ap bruker et slikt språk. Eller det kan være at man ser og forstår landet fra sitt eget ståsted og verken ser eller forstår kritikken fra Ap-grasrota. Mulighetene for at tåkeprat er et uttrykk for maktarroganse er heller ikke usannsynlig, dvs. at man vet hva grasrota mener, men syns man sitter med de beste løsningene selv.

Ingen av delene er beroligende – heller ikke sett nordfra.

Vi som sitter lengst fra makta ser verden annerledes enn om vi levde våre liv i Norges største by med pengesterke maktmennesker og intellektuelle som en del av arbeidsstokken og vennekretsen. Det går begge veier: At grasrota mener at Ap-lederen driver med tåkeprat er det samme som Støre og co kanskje ville føle hvis de ble med oss på en debatt om tap av arbeidsplasser en tirsdag på pub´en: Mangelen på tåkeprat der kunne forøvrig også skremt fanden på flatmark. 

Det jeg prøver å si er at måten vi snakker på forteller hva vi tenker, hvem vi er, hvilken kunnskap vi har og hvilke verdier vi styrer og styres etter. I denne saken handler det om to verdener der den ene har mer makt enn den andre, der den ene til høsten kan bli den som skal styre all slags folk i den ganske land.

Og da kan man ikke drive med tåkeprat.

De færreste av oss har lest eller kommer til å lese Ap´s partiprogram fra perm til perm. Neppe de andre partiene sine heller. De omfatter alle samfunnsområder, er detaljert og må «oversettes» til muntlig språk som er forståelig for folk flest. Det er politikernes utfordring når valgkampen starter for fullt og det er litt av en jobb i et samfunn der informasjonsflyten er overveldende allerede.

For oss som bor langt fra makta åpner politisk utydelig for usikkerhet. Vi begynner kanskje å spekulere på om det handler om maktarroganse fra talerstolene og mediesirkuset i Oslo. Eller kanskje manglende vilje til å ta hele landet i bruk? Så begynner vi å skuer nervøst litt bakover i tid for å se hva Arbeiderpartiet gjorde forrige gang sentraliseringen gikk av skaftet her til lands.

Upps, da satt de jo selv ved makta.

Usikre velgere vandrer og kan finne på alt mulig. Etter snart fire år med FrP/Høyre styre er mange sliten og lei av å se at byutvikling og store enheter er mantraet på hele linja. Da skulle jo bordet vært dekket for Ap til å hanke oss inn før vi blir sjarmert av Senterpartiet eller havner i harnisk i sofaen valgdagen.

Tåkeprat, maktarroganse eller hva det enn er dere driver med i Ap, dere kan ikke holde for ørene når Ap-grasrota, deres egne lytterposter, roper varsku. Da risikerer dere å gå i samme fella som USA med Trump eller England med Brexit og sitte der dagen derpå og spørre hva som gikk galt.

Men det er enda tid til å smi politiske argumenter til krystallklare utsagn. Vi som vandrer rundt her fra hver avkrok i landet venter og ser. Vi har 141 dager på å bestemme oss.

Et hav av tid!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*