Brevet til fiskeriministeren

Gunn-Marie Fermann. Foto: Pascal Gertschen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Mehamn 1. mai 2017

Til fiskeriminister Per Sandberg, Stortinget i Oslo
Fra Gunn-Marie Fermann, Mehamn, Finnmark

Vi trenger leveringsforpliktelsene for framtidig utvikling av vårt samfunn.

Fiskeripolitikk er sterkt i fokus for tiden. Det måtte en «Sandbergs» til før jeg tok tenning, nok en gang. Nå har forslagene dine rotet rundt i hodet mitt i over en måned og jeg ønsker å ta deg med på en liten reise i min kommune.

Grunnen til at jeg valgte akkurat denne dagen, er fordi at mange av de som markerer arbeidernes internasjonale kampdag tidligere har arbeidet på nettopp Norway Seafoods.

Klart at jeg er opptatt av vår framtid. Dette gjelder min kommune og mitt fylke. Problemet er kommet så nært. Som en larve ligger den under huden min og venter. Jeg ser styggedommen og vet ikke hvilken politikergruppe som kan kurere sykdommen min.

Det er faktisk kommet så langt ved hjelp av Arbeiderpartiet, Høyre og nå FRP, så er det bare et lite halmstrå igjen som kan berge våre rettigheter, det norske lovverket. Storkapitalen har med sin korridorpolitikk lurt politikerne trill rundt. Hvorvidt disse endringene er framkommet gjennom trusler eller lovnader, vet ikke jeg.

Gamvik kommune hadde opprinnelig 3,2 trålerkvoter og senere, iflg Roger Hansen, 3,8 trålkvoter. Disse var på plass da Røkke overtok i 2005. Siste tråler leverte i Mehamn i 2008. Vi mistet ikke bare leveranse av fisk, men trålerbesøkene hadde store økonomiske ringvirkninger i samfunnet forøvrig.

For Norway Seafoods sitt landanlegg her i Mehamn forsvant også begrepet «kvalitetsfisk». Da fisken kom fram etter 85 mil i bil, hadde den flere ganger endret seg til det ugjenkjennelige. Store deler av året var de ansatte permitterte. Det var stor kø foran Nav-kontoret.

Samfunnet vårt er bygd opp på det som havet gir. De største tapene er det imidlertid ikke havet som gir, men politikerne som forårsaker. Filetjentene mistet sine trygderettigheter. De fleste av dem er i dag minstepensjonister. Dette mens Røkke ble rikere og rikere. Lovnadene hans var ikke «sjettvatten» verd.

Vi har ikke sittet stille og tvinnet tomler. Gamvik kommune har ført rettsak mot staten for å sikre at leveringsforpliktelsene ble overholdt. Staten vant og vi tapte. Vi har anket frafall av aktivitetsplikt i Mehamn. Det ble avvist og vi var det eneste Norway Seafoods anlegg hvor denne plikten opphørte.

Det var her Kystaksjonen ble skapt i 2014. Vi så alvoret i fjerning av pliktsystemet og ønsket å markere det.

Politiske snubletråder blir stadig lagt ut. Nå er vi der igjen. Det ene politiske innlegget i avisene er verre enn det andre. Så mye inkompetanse samlet på et brett er det lenge siden jeg har sett. Synes at Nytt på nytt hadde ei flott og enkel oppsummering av saken.

Norway Seafoods, har i dag, delt opp firmaet i utallige selskap og datterselskap. Først var det et selskap. Så fikk vi ei tredeling: Havfisk AS som eide de ti trålerne, så Havfisk ASA som eide anleggene og leide dem ut, og til slutt Norway Seafoods AS som driftet landanleggene.

Vårt landanlegg i Mehamn, som den gang var det mest moderne anlegget i Finnmark, nest etter Vardø, mottok lite og til dels ingen fisk over kaia og ble etter hvert strippet for utstyr. Driften ble med vilje lagt ned, og ingen politikere så til at lovverket ble fulgt.

Vi må ikke glemme at kvotene, som trålerne engang fikk, opprinnelig ble tatt fra kystflåten.

Disse ble gitt for å sikre helårig drift i landanleggene. Volstaddommen bekrefter at disse ikke eies til evig tid. Vi kan si mye om Røkke og nå Lerøy, men dumme er de ikke og advokatene deres har alt på stell. Disse har hele tiden visst om sine forpliktelser og rettigheter. (Litt synd at det bare er fokus på dem, Nergård trålerne har aldri vist seg fram i Mehamn, til tross for leveringsforpliktelser.)

Fiskeriminister, ditt forslag om 20 prosent tilbakeføring av kvoter, er uten sidestykke.

Trålerne har gjennomgått en strukturendring som ikke er i samsvar med opprinnelig lovverk. Det var ikke lov å bearbeide fisk ombord. Mens de før leverte 35 prosent fisk til landanlegg, ligger de nå på rundt 10 prosent. Resten leveres til fryselager, bl.a i Tromsø.

I rettsaken kommunen førte mot staten ble det ført bevis for juksing med tilbud av trålerne. Ordfører i Vardø går også ut på sosiale medier og gir eksempel på manipulering av tilbud.

Det finnes ikke lenger ferskfisktrålere i Havfisk. Den siste ble solgt i 2015 til den nette sum av 20 mill. Kvoter skal ikke kunne selges, men dette er registrert. I dag har vi store frysetrålere. Disse har ikke bare tildelt 30 torskekvoter, men også kvote for hyse og sei både nord og sør for 62 grader. Flere av disse trålerne driver også med fangst av reker. De har flere ben å stå på.

Jeg skjønner ikke hvorfor et selskap skal ha tilretteleggingstiltak med lovendringer i forhold til leveringsplikt, når ingen av de andre får det de rettmessig har krav på.

Lerøy kjøpte ikke opp mer enn 64 prosent av aksjene i Havfisk ASA og 74 prosent i Norway Seafoods Group AS. Det betyr igjen at nåværende landanlegg ( totalt 11) har to eiere. Nå ønsker også Lerøy å regionalisere anleggene for å gjøre dem mer økonomiske og ber om endring i lovverket. De viser til driftsunderskudd i bl.a 2015. Dette året var for øvrig et godt år for fiskeribedriftene i Gamvik kommune.

I 2015 hadde Norway Seafood AS driftsinntekter på totalt kr 1.470.294.000 og et årsresultat, som viser et underskudd på kr 8.047.000.

Til sammenligning hadde de fem fiskeribedriftene i Gamvik kommune driftsinntekter på kr 204.052.000 og et årsresultat, som viser et overskudd på kr 9.640.000. Dette uten trål-leveranser og hovedsakelig oppfisket av egen kystflåte.

Bedriftene våre hadde bedriftsinntekter som utgjorde ca 14% av det som Norway Seafoods. Jeg skjønner ikke hvordan dette går an.
Vi har bevist at fiskekjøp er lønnsomt og at kystflåten med sine leveringer er den direkte årsaken til dette.

Imidlertid trenger vi større råstofftilgang til kommunen vår. Norway Seafoods tidligere anlegg er solgt til Finnmark Fisk AS med Arne Hjeltnes som en av hovedaktørene. Denne bedriften med sine planlagte 40 arbeidsplasser må ha råstofftilgang for å ha sjans til å overleve. Dette gjelder vår framtid.

Hjemmeflåten sier at de har kapasitet til å ta en god del av de kvotene, som tilhører Gamvik kommune. Dette ville være en god ordning for bedriftseierne også. I dag konkurrerer de med Norway Seafoods anleggene om fisken som leveres fra kystflåten, både når det gjelder pris og levert kvantum.

En ting vet jeg helt sikkert, ingen av regjeringspartiene får min stemme, verken Høyre, V eller FrP.
Det er ikke noen tvil: Dere har ikke gjort en god deal.

Hvis ikke Arbeiderpartiet gjør en helomvending, får heller ikke de min stemme. Hvorfor skal kystkommunene i Finnmark plutselig begynne å tro på dem. De har heller ikke tatt sitt samfunnsansvar seriøst nok. Så mye er ødelagt at det vil ta lang tid å bygge det opp igjen.
Slik det ser ut nå, blir det mange stemmer for SP i Finnmark.

—————–

Gunn-Marie Fermann er fra Mehamn og har engasjert seg i Kystaksjonen og er medlem av Kystens Tankesmie. Hun har tidligere vært oppvekstleder i Gamvik kommune.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Lisbeth Sandtrøen 3. mai 2017 at 10:07

    Flott artikkel Gunn-Marie.
    Stå på. Sjømat er den viktigste næringen i Finnmark og da skulle det bare mangle at kystfiskerne ikke fikk full tilgang til resursene i havet. Det er her vi klarer å produsere kvalitetsmat, i det kalde og rene arktisk. Mat som verden vil ha 🙂

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Troms + Finnmark = Nei! | Sett Nordfra

Leave a comment

Your email address will not be published.


*