Samovarteateret – et storpolitisk pluss?

Samovarteateret i Kirkenes. F.v. venstre Audhild Andersen, Bente S. Andersen, Theresa Haabeth Holand, Turid Skoglund, Nikolay Shchetnev og Hanne Vassbothen. Foto: Torill Olsen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Det fins et teater som demper storpolitiske spenninger og styrker det historiske vennskapet mellom mennesker ved den norsk-russiske grense. Verdenssituasjonen gjør dem viktigere enn noen gang; Vi snakker om Samovarteateret i Kirkenes.

– Det er jo vi som bor på her i grenselandet som må leve med konsekvensene av storpolitikken. Det politikerne sier og det vi opplever er ofte forskjellig, sier Bente Andersen, hun som startet det hele.

– Av den grunn er historiene vi opplever her så viktig å fortelle. Vi lager jo ikke forestillinger av politiske grunner, men gjennom scenekunst kan vi si noe om historien og samtiden og være en brobygger over en internasjonal grense.

Få, om noen, andre enn Samovarteateret kunne laget forestillingen «Krig er for ingen» med en premiere i den russiske nabobyen Zapoljarnyj. Samarbeid, nettverk, felles historie og «naboskapsforståelse» er helt nødvendige ingredienser. Derfor ble det en verdig og kunstnerisk markering av frigjøringsdagen 8. mai på den russiske siden av grensa.

– Slik viser «Krig er for ingen» storpolitikkens parallelle virkelighet her i det norsk-russiske grenselandet, sier Andersen.

Fra øvelse på forestillingen «Krig er for ingen». Foto: Torgrim Halvari.

Et unikt norsk-russisk samarbeid

Samovarteateret er en vital 27-åring, verdens nordligste profesjonelle teater, etablert av Bente Andersen. Teateret har satt opp mer enn 45 ulike profesjonelle teaterproduksjoner med scenekunstnere fra 16 forskjellige land.

Teaterets forestillinger handler om forholdet mellom mennesker som bor på hver sin side av grensa, om møter mellom russere og nordmenn, finner og samer, og om de som ellers måtte befinne seg i et eller annet grenseland.

– Det er så viktig å ha med seg at samarbeidet med russiske kulturarbeidere står helt sentralt i Samovarteaterets strategi, noe ingen andre teatre i Norge har.

Bente Andersen skryter ikke. Hun konstaterer.

– Grunnen til at vi kan gjennomføre et prosjekt som ”Krig er for ingen” er fordi teateret har en bred, solid og mangeårig kompetanse på å jobbe med scenekunst i Russland.

I forestillingen som markerte frigjøringsdagen forente teateret både profesjonelle og amatører. Over 70 medvirkende i prosjektet synliggjorde grensefolkets felles historie og gleden «folk flest» har ved å skape sammen – på tvers av grensene.

– Prosjektet viser storpolitikkens parallelle virkelighet her i grenselandet, sier hun med ettertenksomhet i stemmen.

Det betyr i praksis at det på scenen er utøvere fra Samovarteateret, Det Karelske Nasjonalteateret, Det Karelske dukketeateret, sangkoret Crescendo, sangkoret ved kulturskolen i Zapolyarny og teaterungdommer fra Kirkenes og Zapolyarny. Russiske ungdommer som jobber med film medvirker også i prosjektet.

Bente Andersen etablerte Samovarteateret i 1990. Andersen er skuespiller, regissør, og kunstnerisk leder på teateret. Foto: Torill Olsen

Kultur er diplomati

Utenriksminister Børge Brende har besøkt Kirkenes mange ganger, sist under åpningen av Barents Spektakel 2017. Til Sett Nordfra understreker Brende viktigheten av kultur som en del av diplomatiet i nord.

-Det meste av samarbeidet mellom Norge og Russland går sin gang og fungerer godt – ikke minst i nord. Den grensekryssende folk til folk-kontakten er viktig fordi den bidrar til å bygge tillit og dempe spenninger i nord. Utenriksdepartementet støtter denne kontakten gjennom det norske Barentssekretariatet.

– Kultur er et satsingsområde innen prosjektsamarbeidet, og Samovarteateret har mottatt støtte til en rekke av sine prosjekter. Teatret har i en årrekke vært et aktiv og viktig bidragsyter til det grensekryssende kultursamarbeidet.

I likhet med diplomatiet handler kulturen om å skape tillit gjennom samspill – gjennom å bli kjent med hverandre og vise hvem vi er. Kultur er diplomati.

Lansering av regjeringens nordområdestrategi, Bodø 21. april 2017. Foto: Ingrid Kvammen Ekker, Utenriksdepartementet

Folk-til-folk-samarbeid 

Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger og tidligere leder av Barentssekretariatet, har klare meninger om viktigheten av folk-til-folk-samarbeidet. Han ser Samovarteateret som en sentral bidragsyter til dette samarbeidet, kanskje viktigere enn noen gang. 

– Det er det folkelige diplomatiet som gjør at vi har fått i gang barentssamarbeidet i nord. Vi hadde ikke fått en delelinje i Barentshavet hvis vi ikke hadde hatt folk-til-folk samarbeidet. 

Rafaelsen har gang på gang poengtert at barentssamarbeidet er det viktigste utenrikspolitiske initiativet ved siden av vårt NATO-medlemskap. Barentssamarbeidets unike oppbygging, med en sterk lokal og regional forankring, gjør at dette er den eneste samarbeidskonstellasjonen som fremdeles fungerer daglig med Russland i Europa. 

– Vi må gjødsle dette barentssamarbeidet. Samovarteateret er en av mange som bidrar i denne jobben som er viktigere enn noen gang før.

Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger kommune. Foto: Torgrim Halvari

Rafaelsen mener at kultur og folk-til-folk-samarbeidet er så viktig at det er grunnlaget for å få til store industrielle prosjekter som olje- og gass.

– Det handler om kontakt til kontrakt, det vil si at kunst, kultur og folket selv muliggjør samarbeid om større prosjekter i helt andre næringer. Og vi må ikke glemme at at politikk er følelser og romantikk. Bare se på 8. mai da Samovarteateret hadde sin forestilling «Krig er for ingen» på russisk side. Derfor er pionerer som Samovarteateret så viktig.

Det eneste som går bra i Europa er barentssamarbeidet, sier ordføreren bestemt.

Forklaringen fins i historien, mener historikerne. En av dem  professor Jens Petter Nielsen som skriver:

«På 1800-tallet blomstret “pomor-handelen”. 300-400 russiske skuter seilte hver sommer til Nord-Norge for å bytte til seg fisk fra samer og nordmenn. Til gjengjeld brakte de med seg korn- produkter og trevirke, som var mangelvarer i Nord-Norge. (……)

I Norge huskes den sovjetiske hæren spesielt for frigjøringen av Øst- Finnmark i 1944, men også fordi den trakk seg ut igjen fra dette området året etter. Enda sterkere inntrykk gjorde nok de bortimot 90 000 sovjetborgerne som var krigsfanger i Norge i perioden 1941-45.

Aldri har det levd flere russere i Norge enn i disse årene, og den umenneskelige behandlingen de sovjetiske krigsfangene ble utsatt for skapte stor sympati for dem blant nordmennene. Mange steder utsatte lokalbefolkningen seg for stor fare ved å hjelpe fangene med mat, og i mange tilfeller også med å flykte fra fangeleirene.

Denne felles krigserfaringen inngår i dag som et viktig element i det som ofte omtales som “det historiske vennskap mellom Norge og Russland”.

Samovarteateret – en engasjert samfunnsaktør

– Her på Samovarteateret spør vi oss ofte; Hva vil du med kunsten din? 

Det er Turid Skoglund som bringer dette stadig tilbakevendende tema som scenekunstnerne i Samovarteateret prøver å besvare. 

– I vårt kompani er det stort engasjement for vår samtid, våre medmennesker, og teateret er en viktig og engasjert samfunnsaktør. Samovarteateret ønsker å berøre og skape refleksjon hos publikum gjennom sin scenekunst. Vi vil gjennom våre prosjekter produsere ny scenekunst og bidra til møteplasser – for kunstnere fra ulike kulturer og for publikum.

Turid Skoglund, skuespiller og produsent, Samovarteateret. Foto: Torgrim Halvari

Bente Andersen følger på sin kollegas tanker.

– Møter mellom mennesker er fascinerende – i møte mellom to mennesker kan alt forandres. Tenk om vi kunne lage møteplasser hvor ulike generasjoner fra ulike miljøer og kulturer kunne møtes. Vi kunne konversere sammen, direkte – ikke online, men se hverandres reaksjoner, smil, latter og bekymring, vi kunne snakke samme om de små og store hendelsene som berører oss som mennesker.

Det er slike refleksjoner som bringer Samovarteateret til stadig nye prosjekter.

Denne våren har Samovarteateret nok en urpremiere. Det skjer under festspillene i Nord Norge. I forestillingen «Sannhet» har regissør Bente Andersen og Samovarteateret latt seg inspirere av Harold Pinters «Nobeltale» fra 2005, om «Kunst, sannhet og politikk». 

Her tar man utgangspunkt i at vi nå lever i en tid hvor grensen mellom det private og offentlige rom blir mer og mer utvisket.

– Vi kan ytre oss og si våre meninger gjennom digitale medier uten nødvendigvis å måtte stå til ansvar for det. Begrepet «fake news» har tatt verden med storm, og reist debatten rundt «sannhetene» vi bygger vår virkelighetsforståelse på. I forestillingen «Sannhet» vil tekst, det visuelle og melodiske reflekterer rundt sannhetens eksistens.

Høsten 2017 begynner teatret prøver på et stort internasjonalt prosjekt; «Lost in the horison»

Samovarteateret har båret ideen til dette prosjektet tett ved hjertet i flere år. Utgangspunktet for engasjementet startet da de første båtflyktningene begynte å ta seg over Middelhavet til Europa og ble møtt av en strengt bevoktet Schengengrense. 

– Schengengrensen er felles utgangspunkt for alle deltagende parter. Vi lever alle tett ved denne grensen, men på ulike steder i Europa. Vi opplever hvordan grensene bygges opp og menneskenes bevegelsesrom begrenses. Hvordan påvirker dette vår horisont, våre drømmer og vår virkelighet?

Både Bente Andersen og Turid Skoglund er enige om at slike viktige samtidstema må tas inn i kunstens refleksjoner.

For et teater som i et kvart århundre har vært opptatt av «grensenes betydning for mennesket», blir dette starten på vår utforskning av Schengengrensens ytterpunkter i nord og sør.

Bente Andersen slutter aldri å tro på viktigheten av kulturformidling som Samovarteateret bidrar med.

– Vi tror at teater kan kommunisere og berøre der politikk og ord ikke strekker til. Vi vil skape forestillinger som setter fokus på, eller stiller spørsmål ved, samtiden. Vi henter ideer, inspirasjon og historier fra samfunnet rundt oss, fra nasjonal og internasjonal politikk og mennesker vi møter. Det grunnleggende for Samovarteateret er derfor et sterkt samfunnsengasjement.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*