Gjøkungen – om å finne sin identitet

June Sommer Strask, forfatter. Foto: Trond Arild
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

– Jeg tenkte egentlig å kalle ham for Filius Nullis – sønn av ingen. Ingen rettigheter. Men det ble for langt, så da ble det bare gjøkungen Filius. En fortelling som kom til meg da jeg bodde på det gamle barnehjemmet i Korsfjord for over 10 år siden.

Det sier June Sommer Strask, forfatteren fra Kvalsund i Finnmark, som i disse dager lanserer sin 5. bok: Gjøkungen Filius. Barneboka handler om gjøkungen som ikke liker å bli kalt for gjøk, for han er jo Heipiplerke som sin mor, eller hun han tror er mora. En dag flyr han seg vill og finner ikke veien hjem igjen. Det han finner er noen helt annet enn det han leter etter.

June Sommer Strask er en som en nordnorsk kuling: Engasjert, synlig og tydelig, snakker høyt og har en rungende latter full av klokskap og selvironi. Språket er fargerikt, både muntlig og skriftlig.

Og hun er opptatt av de store spørsmål i små historier, som for eksempel identitet. Historien om Filius er et resultat av å se det store i det lille – eller omvendt. 

Er Filius også deg og andre som leter etter sin identitet?

– Jeg hadde ikke bestemt meg for å skrive om identitet da jeg startet med boka, men slik ble det likevel. Jeg er en «sent-oppdaget-same». Jeg så ikke på meg selv som same før jeg ble voksen. Da jeg var hos besteforeldrene mine i Nyborg i Øst-Finnmark som barn, forstod jeg ikke at det var forskjell på samisk og norsk.

Jeg spurte ikke heller.

Som voksen skjønner jeg jo at jeg er et resultat fornorskningen, men tradisjonell identitetskonflikt tror jeg ikke jeg lider av.
 
June ler igjen, og forteller at hun også har kvenske aner, norske aner og annet forskjellig, slik «Nordkalottfolket» her nord ofte har.
 
– Andre har mast på meg at jeg må ta kofte, men hvilken drakt skal jeg velge?
 
Historien om gjøkungen Filius handler om at han vokser opp og oppdager at han ikke er den han trodde han var. 
 
Du gir ut bøkene dine på samiske forlag, hvorfor det?
 
– Jeg bruker samiske forlag for jeg er jo samisk, selv om jeg ikke kan språket. Å være forfatter er den eneste arenaen jeg kan være samisk på. 
 
Stemmen til June forandrer seg, lattersalvene stilner og hun bli mer alvorlig.
 
– Paradokset er at jeg står i samemanntallet, er medlam av samisk forfatterforening, men stiller bakerst i køen for utgivelser fordi jeg skriver og snakker norsk. Teksten må oversettes til samiske før byråkratene på Sametinget vil vurdere manuset. Jeg kjenner at jeg blir  blir opprørt av å snakke om det.
 
Hun forteller at alt Filius-boka har stått 4 år i Sametingskø. Det er ikke en kritikk til forlaget mitt, Iđut, de er dyktige og vennlige. Det som er problemet er prosessen, forteller June.
 
– Først sender man manus til forlaget. Sier forlaget ja og hurra, må de søke Sametinget om penger til utgivelse. Manus skrevet på samisk står først i køen, det er vedtatt politisk.
 
– Dette tar lang tid. Jeg mener de samiske forlagene burde få direkte tilskudd. 
 
Hva har skjedd med Filius mens han har stått i kø?
 
– Filius er veldig bereist, han har til og med vært på barnebiblioteket i Murmansk som musikkeventyr!
 
– Vi har vært på turne med musikere fra Scene Finnmark, Marianne Halmrast komponerte musikk og vi reiste med Rikskonsertene. Vi har vært på turné på mange skoler i Finnmark. Filius er oversatt til russisk og ble vist som forestilling under Murmanske oblast. Og nå er det altså endelig blitt bok.
 
Sier June og forteller at hun nylig har vært på Nordnorsk bokdag i Bodø og lansert boka om gjøkungen Filius. Lansering i hjemfylket Finnmark blir i Alta 14. juni. 
 
Boka er illustrert av en den anerkjente forfatteren og illustratøren Sissel Horndal, hvordan har dette samarbeidet vært?
 
– Samarbeidet har vært ypperlig. Vi kjenner hverandre godt gjennom både Nordnorsk Forfatterlag og Idut. Forlaget har brukt henne en del til sine utgivelser.
 
– Vi må få med at den er oversatt til nordsamisk av Ánne Sára. Parallelltekst på nordsamisk og norsk.
 
– Vi har hatt gode samtaler i denne prosessen. Jeg var opptatt av hvilke bilder hun hadde i hodet da hun leste boka. Hun var opptatt av hvilke bilder jeg hadde i mitt hode.
 
– Det ble en god mix som jeg er veldig fornøyd med. 
 
Kan man leve av å være forfatter i Finnmark?
 
– Jeg er en skjønnlitterær forfatter, en poet, en kunstner. Da må jeg jobbe ved siden av. Sånn er det bare, og de fleste forfattere jobber på den måten. 
 
– Jeg har alltid jobbet ved siden av mine bokutgivelser og kunstneriske prosjekter og vært blant annet rektor på kulturskolen, lærervikar i Kokelv, bibliotekleder og jobba med barneteater i Kvalsund.
 
June har et avslappet forhold til denne kunstnertilværelsen. For henne er det utelukket å lage bedrift og bli kulturnæring, for det er ikke å være kunstner. 
 
– Jeg tjener ikke mye penger. Forfatterskap er som et lotteri, noen få lykkes, og vi andre gjør som jeg; Jobber på si. Det er helt greit.
 
I dine bøker og andre utgivelser ser vi at du har en hang til det mytiske, hvorfor er det slik?
 
– Som forfatter fungerer jeg på mange ulike måter. Ofte tar jeg tak i alvorlige tema egentlig tema og løser dem med magi og eventyr. 
 
– Et eksempel er ungdomsromanen Ravnejuvets hemmelighet. Den handler om møtet mellom menneskejenta Ravna og hulderjenta Leonora. Om en fars mystiske sykdom og hvordan de to jentene søker å får ham frisk fra en forbannelse som hviler over båtverkstedet der jenta bor.
 
– Barn er hjelpeløse når foreldrene blir syke. Så hva gjør man da?
 
Jo, man bruker magi!
 
Har du fremtidige forfatterprosjekt du vil si noe om? 
 
– Nå jobber jeg mest med å få ferdig og utgitt prosjektet «Vårt mytiske nord». 
 
– Jeg har samlet inn opphavssagn, våre immaterielle kulturminner, fra hele Finnmark og med bilder av stedene. 
 
– Jeg jobber også med barneboken «Heksene på Ulveryggen», ei eventyrbok der hekser er hekser – og oppfører seg deretter!
 
Men akkurat nå handler det om gjøkungen Filius og boka som skal lanseres og leve videre i mange barns fantasiverden – og kanskje skape refleksjoner om hvem man er og hvor man kommer fra.
 
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*