Med tvang skal Finnmark styres!

Torill Olsen. Foto: Johan Isak Niska
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Idéen om å slå sammen Finnmark og Troms med tvang handler om følelser, ikke fornuft. Jeg skjønte det da jeg så ut vinduet i formiddag, denne kaldgrå junidagen i Vadsø, og fikk øye på statsminister Erna Solberg utenfor rådhuset, på vei for å møte ordfører og partifeller. 

Jeg ble så sint og trist. Her sitter en hel by, et helt folk i Finnmark, fullstendig i blinde uten å vite noe om hva som nå skjer. Om jobbene blir borte, om det er lurt å selge huset nå, om hvor det er fremtid, hvilke byer og steder som skal få nyte godt av rikspolitikernes gunst og hvem som blir liggende i skyggeland. Og så er man på besøk i Finnmark for å… Hva gjør hun her?

For å trøste, berolige, be oss om å ikke sutre, sjekke ut om vi er sinte eller apatiske?

Det vet vi ikke. 

Eller dekke over at hele tanken om sammenslåing av Troms og Finnmark ikke er bygd på kunnskap, forskningsrapporter, alternative modeller, konsekvensutredninger eller klare begrunnelser for å gå mot folkets vilje.

Det vet vi ikke.

Så hva er det da flertallskoalisjonen Høyre/FrP/V/KrF styrer etter på Stortinget i denne saken?

Det må jo være idéer og følelser. Idéen om at Finnmark ikke er i stand til å styre seg selv, ikke er «robust» nok, ikke har kompetanse nok til å stå alene. En rikspolitisk «følelse» av at de ikke vet sitt eget beste «der oppe», og derfor kan man ikke respektere et fylkesting og et folk som sier nei til å slå seg sammen.

Men det vet vi heller ikke. 

Derfor reagerer også folket med følelser som sinne, frustrasjon, usikkerhet og apati. Men også med et potensiale for andre følelser som kampvilje, sterkere identitetsfølelse, forakt for sentralmakt og rikspolitikere og følelse av å være utsatt for nok et maktovergrep. 

Slike følelser i folket kan gå alle veier, som en ulmebrann som plutselig slår som en bombe inn i valgkampen. 

Men det vet verken vi eller den sittende regjering. 

Kanskje fins det en mulighet for at vi skal slippe å sveve i mørket frem til valget. NRK Finnmark skriver at Erna Solberg sier at det ikke er lenge igjen til alt er avklart om den nye storregionen. Hun sier de skal sørge for god utvikling i Vadsø.

Så det var derfor hun var i Finnmark denne kaldgrå junidagen. For å berolige. 

For mange er det for sent. Følelsene har tatt over. 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

3 Comments

  1. Sett uten fra har FINNMARK klart seg over alle evner uten hjelpe sydfra I hundrevis av generasjoner. POLITISEre er ikke en fornuftig ide. Send politikerne tilbake der de kom fra.

  2. Erna Solberg uttrykker seg i nytale– god utvikling- må man glatt oversette til effektiv avvikling ! Vadsø som fylkeshovedstad avvikles, og de ansatte kan bare pakke koffertan!
    Det handler nok om ideer og følelser, men kanskje mest om penger til dem som allerede har mer enn nok.
    Altaværingan ser på storregionen som et springbrett til en ny og bedre sykehusstruktur- og enda flere tilflyttere fra resten av fylket.
    Dessverre har senstralisering, omstrukturering,rasjonalisering,effektivisering ennu en gang rammet distrikstnorge midt i fleisen! Urbanisering, teknokratisering,digitalisering,byråkratisering er regjeringens nytale om kor himmelsk godt vi distriktsfolkan skal få det når pengan og jobban forsvinn og vi samtidig mister resten av «utmarkstilleggan» som vi har hatt de siste 40 åran!
    Tusen takk statsminister for fattigmannstrøst til befolkningen!

  3. harald.k.wallenius@gmail.com
    Jeg er født i Finnkongkeila 9. august 1933, var med på
    depostasjon og opplevede brenningen og en reise i tvang
    som varte fra 2. november 1944 til nærmere jul, vi hadde
    da reist fra Finnkongkeila til Helgeroa i Brunlanes kommune.
    Jeg bor nå i Bærum, skal i sept. 2017 holde et foredrag og
    mine opplevelser fra den tiden. Mistet min mor i april 1944
    p.g.a.difteri som hejet der da, hun ble bare 32 år gammel.
    En lang historie.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*