Sjølaksefiskerne trues av staten

Årets sjølaksefiskere får godt med laks. Foto:©elinsgovva
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Sjøsamene og staten kan havne i retten. Det blir stadig færre sjølaksefiskere og stadig flere statlige reguleringer som hindrer fisket etter laks i havet. Nå vurderer sjølaksefiskeforeningen å stevne staten fordi reguleringene truer fisketradisjonen som er en så viktig del av den sjøsamiske kulturen.

– Staten har i 40 år hatt en agenda om å fjerne sjølaksefisket fordi de mener det ødelegger elvefisket. Men nå skal vi avklare sjølaksefiskernes rettsstilling for å se om vi har grunnlag for å stevne staten. Det er nok nå.

Det sier Bjarne Johansen, mangeårig leder i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Leder Bjarne Johansen i Tana og omegn sjølaksefiskerforening. Foto: Privat

– På kysten har de nå to dagers mulighet til å fiske med krokgarn, slik staten har regulert det. Er det dårlig vær de dagene må de vente til neste år. Før var det 6 dager man kunne fiske med krokgarn.

Laksefisket i sjøen foregår i hovedsak med kilenot. Men i Finnmark er det i tillegg lov å fiske med krokgarn.

Færre sjølaksefiskere

Antallet sjølaksefiskere går sterkt nedover. Dette skyldes hovedsakelig reguleringer i fisket med avkortet fisketid i sesongen. Flere fiskere over hele landet roper et varsku om at sjølaksefiske er en truet tradisjon.

– Gjennom mange tiår har fisket vårt vært kuttet og kuttet. Vil vil kjempe for å få tilbake noe av det vi har mistet, sier Bjarne Johansen.

Fangsstatistikk 2016. Kilde: SSB

Gjentatte endringer av fiskereglene har gjort at sjølaksefiskerne har mistet flere uker av sin fisketid over tid. På landsbasis har fangstene gått tilsvarende ned.

Den generelle nedgangen over en 20-årsperiode er tydelig, selv om Sør-Østlandet og Finnmark står for en svak oppgang fra 2015-2016. 

Frustrasjonen bygger seg opp for både fiskere og politikere som arbeider for at rammevilkårene for sjølaksefiskere skal bedres.

Mariann Wollmann Magga, Sametingsråd (Ap) sier i et leserinnlegg i iFinnmark:

– Fangsten varierer fra år til år, avhengig av vær og vind på de ulike fiskeplassene. Kunnskapen om sjølaksefisket utvannes år for år, da det blir stadig færre fiskere fordi folk rett og slett ikke ser det som regningsvarende med 6 – 12 dager fiske i løpet av sommeren.

I Norge er det i underkant av tusen personer som driver med sjølaksefisket, mens det er cirka 100.000 personer som fisker med fiskestang i elvene.

Norske sjølaksefiskere tok opp 270 tonn laks i fjor. Elvefisket tok opp totalt 343 tonn, men av det  117 tonn gjenutsatt, noe som betyr at elvefiskerne avlivet 226 tonn laks.

De statlige reguleringene av sjølaksefisket de siste 40 årene handler i hovedsak om begrensninger knyttet til sjølaksefiske. I 2014 er det redusert til 621 krokgarn og kilenøter i Finnmark. Det er en nedgang på 827 bruk for kilenøter og krokgarn. I forhold til antall fangstenhetertotalt nedgang på 1046 bruk.

Norske Lakseelver representerer cirka 7000 fiskerettshavere og elveeierlag i nesten 80 lakseførende vassdrag fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord, til Manndalen og Otra i sør.

Kampen mellom elve- og sjølaksefiskerne

Kampen om hvem som skal ha lov til å fiske laks har tilspisset seg de siste årene. Enkelte miljø ønsker å fjerne alt fiske etter villaks i sjøen. Det skaper frustrasjon hos sjølaksefiskerne som viser til store ulikhetene i fisketider mellom fiske i elv og sjø.

Sjølakefiskerne har fått redusert fisketider, mens elvefiskere har fått utvidet sine laksedøgn. Forskjellene kommer tydelig frem i denne oversikten:

  • Sjølaksefisket med krokgarn for regionen Kysten av Finnmark har fra 2012 vært slik: Fra 8/6 til 1/7 fra mandag kl 1800 til onsdag 1800 og i år var det 9 -1/2 døgn fiske, men det har vart kun 6 døgn mange år. Dette gjelder også hele Laksefjorden.
  • Elvelaksefisket starter 1. juni og slutter de fleste steder 31. august. Til sammen blir dette over 90 døgn.

Lederen i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening er frustrert:

– Resultatet av årets fiskeregler er at enda mer av beskatningen av laks er flyttet fra sjøen til elvene. Enda en gang er det elveeierne og sportsfiskerne som vinner kampen og kan øke sin fortjeneste.

– Sjølaksefiskerne blir enda en gang taperne i kampen om villaksen – og attpå til – enda en gang uten at det blir gitt økonomisk kompensasjon. La det likevel allerede innledningsvis være klart: I regioner med sviktende innsig av villaks kan det i perioder bety at beskatningen må reduseres. Poenget er at da må byrdene deles likt mellom sjø og elv.

Bjarne Johansen peker på at sjølaksefiskerne gjennom gjentatte endringer av fiskereglene har mistet mer enn to måneder av fisketid, og at det for mange betyr det mer enn en halvering av inntektsmulighetene. Offentlige myndigheter har i samme periode tillatt økt eller uendret beskatning i mange elver og ved det gitt elveeierne økte inntektsmuligheter. Godt hjulpet av miljøvernere, elveeierne og sportsfiskere.

Generalsekretæren i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen. Foto: Bondelaget.no

Generalsekretæren i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, mener sjølaksefiske har liten samfunnsnytte og er en stor trussel villaksen. Til NRK Sápmi sier han krokgarnfisket bør forbys.

– Hovedtrusselen for villaksen er ifølge ham oppdrettsnæringen med lakselus og rømming. Men også sjølaksefisket er en stor trussel.

– Det fanger mange fisk ad gang, også fra trua bestander. Derfor er sjølaksefisket en større trussel enn elvefisket som fanger få fisk per fisker, sier Evensen.

Hans Kristian Kjeldsberg, styreleder i Alta laksefiskeri interessentskap, har uttrykt sin skepsis til sjølaksefisket som binæring

– Jeg vil ikke tro at det har så stor betydning for den totale inntekten deres. Jeg vet ikke om de klarer å få solgt all den laksen de putter i fryseren. Jeg lurer på om ikke mye av den fisken går på dynga etter en stund i fryseboksen, sier han.

Bjarne Johansen mener at påstandene ikke har rot i virkeligheten.

Det er her vi sjøsamer lever og bor og har gjort det i mange generasjoner. Dette kjenner vi igjen i fornorskningen som har foregått da var språket heller ikke var verdt noe. Nå er det vårt levesett og vår kultur som de prøver å frarøve oss, men det skal ingen klare å ta fra oss slik de gjorde med vårt morsmål.

– At myndighetene forfordeler elvefiske etter laks foran det tradisjonelle fisket i havet viser hvor lite de forstår at kombinasjonsnæringskulturen som er grunnpilaren i den sjøsamiske væremåten. Ved å begrense sjølaksefisket fortsetter staten fornorskningen og truer den sjøsamiske kulturen.

Sjøsamisk kultur er truet

Med stadig strengere regulering mot sjølaksefisket går det dårlig med rekrutteringen. Nå er det flest pensjonister som driver på, de unge orker ikke å bruke tid på et fiske som er så regulert at det ikke gir økonomisk uttelling mer, sier Bjarne Johansen.

Sjølaksefisker. Foto:©elinsgovva

I 10 år har han stått på barrikadene for å redde sjølaksefisket. Og han er tydelig på at det ikke bare handler om et fiske som gir økonomisk uttelling. Det er også en viktig del av den sjøsamiske kulturen.

– Da vi startet dette arbeidet med å vise til at sjølaksefisket er en viktig del av den sjøsamiske kulturen, var det ikke mange som innså det. Men både jeg og flere andre har klart å snu den trenden.

– Vi har gjentatte ganger forsøkt å fortelle myndighetene hvordan næring og kultur er sammenvevd i samiske områder. Men de vender bare det døve øret til, sier Johansen til NRK Sápmi.

Han mener at det er fornorskningen som har gjort at den sjøsamiske kulturen er truet på mange fronter.

I utredningen Sjølaksefisket i Finnmark i et historisk perspektiv Utredning for Finnmarkskommisjonen, 24. juni 2010 drøftes sjølaksefiskets betydning for den sjøsamiske kulturen (s.98): 

«Sjølaksefiske har også sentral betydning for sjøsamisk tradisjonskunnskap, arbediehtu, for opprettholdelsen, utvekslingen og utviklingen av slik kunnskap. Denne kunnskapen utgjør, selv om den innbefatter hele det sjøsamiske samfunn, en spesifikk mannlig kompetanse, som er viktig for at lokalsamfunn i Finnmark skal opprettholdes.

(….) Sjølaksefiske overlever som en del av en større sjøsamisk birgejupmi – ressursutnyttelse. Innenfor en ressursutnyttelsespraksis har sjølaksefiske en betydning i seg selv: Sjølaksefisket markerer begynnelsen på en ny sesong. Samtidig har det sekundære effekter. Sjølaksefiske gir et nødvendig økonomisk grunnlag til å opprettholde utnyttelse av andre naturressurser som gir mindre avkastning. Sjølaksefiske er en viktig del av de sjøsamiske næringskombinasjonene som har gitt og gir stor fleksibilitet og tilpasningsevne.»

Sametinget støtter sjølaksefiskerne

– Jeg sier det rett ut, at hadde det ikke vært for sametinget så hadde vi vært kasta på land for lenge siden.

Bjarne Johansen er tydelig i sin støtte til Sametinget, og berømmer bevilgning på 200.000 kroner som i juni ble vedtatt til Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening for å avklare sjølaksefiskernes rettsstilling.

Sametingspresident Vibeke Larsen sier at det er viktig å avklare sjølaksefiskernes rettsstilling. Derfor er det gitt penger Sjølaksefiskeforeningens arbeid for å utrede muligheten for å stevne staten. De statlige reguleringene er i ferd med å true det tradisjonelle sjølaksefisket.

– Det er rettigheter det handler om. Det forvaltninga har gjort i over 40 år er å ta retten til å fiske laks i havet fra folket i Finnmark og Nord-Troms. Derfor bruker vi pengene på å engasjere en advokat som skal utrede det juridisk grunnlaget for å stevne staten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametingsrådet. F.v. Lars Filip Paulsen, Inger Eline Eriksen Fjellgren, Vibeke Larsen, Mariann Wollmann Magga og Ronny Wilhelmsen. Foto: Sametinget

Johansen forteller at i tillegg til Sametingets penger til utredningen har de søkt støtte fra alle kommunene i Finnmark. Til nå er Tana kommune de eneste som har gitt 20 000 kroner, men Sør-Varanger har gitt positive signaler om støtte. De andre kommunene har han ikke hørt noe fra.

Også Samenes Folkeforbund, SFF, gir sin støtte til Sjølakseforeningens arbeid og har gitt følgende uttalelse på siste årsmøte:

SFF støtter Lakseforeningen i Tana i rettssaken om de gamle fisketidene samt høstfiske september og  oktober for å ta ut rømt oppdrettslaks.”

Ved laksegarnene i Tanafjorden. Foto:©elinsgovva

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Bernt Gjelsten 27. juli 2017 at 13:25

    Den lokale bygdefiskerkulturen i elv er også truet. Flere og flere driver med laksefiske i elva uten å ha en kulturbakgrunn for å gjøre det. Å vise fram en syresprengt laks på faceboook har blitt viktigere enn å se på fisken som en del av tradisjonell naturhøsting.

    Vi beveger oss inn i en fremmedgjøring i forhold til det opprinnelige i elvene. Jeg er ivrig elvefisker, men ser at sjølaksefisket og er en tradisjon. Gi sjølaksefiskerne flere døgn, men det må kvotebegrenses. Slik det har blitt i elva. Om man kakker 80 laks i skallen langs elvebredden eller i båten er samme sak. Ingen trenger slike mengder laks. Grådighetskultur finner man både i enden av ei kilenot og bak ei fiskestang. De fleste politikere har store kunnskapshull angående naturen. Slik som befolkninga generelt.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*