– Finnmark betyr alt for meg

Sonja Lydia Kimo Pedersen. Foto: Privat
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Hun er et naturmenneske – og ung, velutdannet og ambisiøs. I dette portrettet får du møte 23-årige Sonja Lydia Kimo Pedersen fra Smalfjord som drømmer om å få jobb i hjemfylket etter endt utdanning.

Hvis du skulle beskrive deg selv, hvilke ord ville du brukt?

Jeg er aktiv, utadvendt og rastløs. Jeg har drevet med skiskyting tidligere. Gikk på skilinja i Nordreisa og hadde en drøm om å bli profesjonell skiskytter. En treningsskade satte stopper for det ønsket, men det hindrer meg ikke å utforske naturen.  

Og så liker jeg å reise og er eventyrlysten, utforske og undersøke nye steder rundt i verden. Jeg kjenner hver stein og tue og har vært på hver en fjelltopp her i Smalfjord og elsker naturen. Foreldrene mine tok oss ungene med på fjellet fra vi var små, det er mye av grunnen til at jeg også er opptatt av klima og økologisk utvikling.

Jeg har jo blitt med pappa på elgjakt siden jeg var liten, så det er jo en del av mine interesser. Dessuten liker jeg å fiske i sjø, elv og fjellvann, så friluftsliv er absolutt øverst på min liste over det jeg liker å bruke fritiden min på.

Ambisiøs og målrettet vil nok mange si at jeg er. Jeg setter meg masse mål hele tiden, går hardt inn for å klare det og kommer som regel i mål. Forøvrig er jeg en engasjert type både i faget mitt og bygdepolitisk. Når man vokser opp i ei lita bygd som Smalfjord ser man jo fraflytting og sentralisering, og det gjør meg bekymret for hvordan det skal gå med småbygdene i fremtiden.  

Med din naturinteresse er det ikke rart at du har valgt å studere naturforvaltning på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Det har gjort at du har sommerjobb i elveoppsynet i Tana. Hva går det ut på?

Ja, jeg har faktisk jobbet i elveoppsynet i Tana i seks sesonger nå, og det er jo en rimelig relevant sommerjobb til studiet som jeg kan dra litt inn i selve studiet. Som avslutning på bachelorstudiet mitt skal jeg skrive en bacheloroppgave om Redskapsutvikling og fangstfordeling i Tana 1984 – 2017. Altså registrering av stengsel og stågarn i 2017 som skal sammenlignes med tilsvarende registreringer foretatt i 1984 og 2010. Det innebærer også telling av stangfiskere fra båt og land på begge sider av riksgrensen.

Valg av denne problemstillingen er tatt ut fra dagens bekymring for laksebestanden og utviklingen av det tradisjonelle elvefisket. Samtidig som det er mye konflikt rundt temaet.

Hva betyr Finnmark for deg?

– Finnmark betyr alt for meg. Jeg er veldig glad i folket, landskapet og naturen her, det er helt annerledes enn andre steder. Jeg har bodd i Trøndelag og Troms i mange år, så jeg vet hva jeg snakker om. Veldig lett å savne Finnmark hvis man blir for lenge borte.

Her er det et helt annet folkeslag. Det er vanskelig å beskrive, men for eksempel har vi i Finnmark en helt annen måte å snakke med folk på, vi er mer direkte og ærlige. Vi har et frodig språk.

Og for ikke å snakke om landskapet i Finnmark, det er helt annerledes enn andre steder. Når man kjører over fylkesgrensa fra Troms til Finnmark ser man naturen gå fra høyt til lavt, fra frodig til bart, til større åpenhet.

Du er oppvokst i et samisk miljø og betrakter deg som sjøsame og elvesame, hva er særegent med din kultur i forhold til den norske kulturen?

Vår kultur er kanskje særegen på måten vi bærer vår kultur, vi bærer den som en stor del av våres identitet, og den er veldig spesiell for oss. Vi er jo et urfolk som tar vare på gamle tradisjoner og som bruker naturen på en helt spesiell måte, både ved reindrift og fiske i sjø og ferskvann.

Min samiske identitet er en veldig viktig del av meg, og jeg liker å vise det fram ved å for eksempel bære samiske smykker eller annet samisk tilbehør til bekledningen.

Jeg er rammet av fornorskningen som har rasert hardt i fjordstrøkene i Finnmark, og derfor snakker jeg ikke samisk flytende. Så jeg prøver hardt å lære meg språket, men det er ikke like lett for alle.

Du har et år igjen av utdanninga i Steinkjer, hva er planen videre?

Det er ikke så lett å få jobb med kun en bachelorgrad, så jeg vil nok ta en master. Planen er å dra til Tromsø og ta et årsstudium i samisk for å friske opp språket. Deretter vurderer jeg å ta en master innenfor biologi, for eksempel innen ferskvannsøkologi. Har en liten drøm om å bli forsker.

Kommer du tilbake til Finnmark etter endt utdanning?

Ja, jeg vil selvsagt tilbake til Finnmark. Men det er ikke enkelt å få jobb her med den utdanninga jeg tar. En jobb innen oppsyn eller forskning ville jo vært midt i blinken for meg, men de legger jo ned stillinger i Finnmark nå.

Skulle jeg vært sikret jobb i hjemfylket kunne jeg ha tatt sykepleierutdanning eller blitt ingeniør, men jeg klarer ikke tanken på å studere noe jeg ikke er interessert i.

Jeg er oppvokst mye ute og i naturen og interessert i naturforvaltninga som er i Finnmark, som klimaendringer, bestandsendringer hos arter og bærekraftig bruk og vern av naturressursene.

Det er viktigere å ha en jobb man trives med enn høy lønn og status.

Finnmark betyr alt for meg, så den optimale drømmen er å komme hjem når jeg er ferdig med utdanninga. Sånn er det bare.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Herlig portrettintervju med en spennende ung kvinne. Flott du lar oss lesere bli kjent med fylkets flotte ungdom. Håper vi har nien dpennende jobber å lokke deg hjemover med når du er ferdig!

Leave a comment

Your email address will not be published.


*