– Men kampen er ikke over!

Torill Olsen. Foto: Katrine Hildonen Henriksen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Prosessen fortsetter. De som med tvang vedtok sammenslåing av Troms og Finnmark i juni kom til makta. Spørsmålet er om slaget er tapt?

I kjent stil er det mange som kommer på banen og gi oss velmenende råd. Nå hagler navneforslagene om hva stor-regionen i nord skal hete fra alle kanter av landet, og vi har fått vite at det ikke er vi selv som velger navnet, det er Stortinget som tar den endelige avgjørelsen. Selvfølgelig.

Journalistene i Tromsø leder an i debatten om hvor den nye fylkeskommunen skal ligge: I Tromsø, Alta eller «blindtarmen» Vadsø. Meningsbærere er de, og vet det.

Alt dette gir meg følelsen av å bli styrt utenfra og ovenfra. Og vi Finnmarkinger blir bedt om å akseptere og «se fremover». Det irriterer meg. Jeg kan jo se fremover selv om jeg ikke aksepterer tvang!

Alle skal mene noe om Finnmark, men hva mener vi selv?

Her er det fire grupperinger. De som vil karre til seg selv, de som vil være storregion, de som kjemper i motvind og de som sitter på gjerdet og ikke ser eller vi se konsekvensene av tvangsvedtaket. 

La deg ikke narre av at mange mener dette er bildet av et splittet og svakt Finnmark. De er en del av hersketeknikkene som brukes og der sosiale medier som Facebook fremstilles og benyttes som et sannhetsvitne om at det er dette «flertallet» mener.

Det er ikke sannheten!

Derimot er den interne debatten i fylket et bilde av et sunt demokrati der meninger og diskusjoner skjer i åpent landskap, der kunnskap deles og der felleskapsfølelsen styrkes.

Disse demokratiske prosessene ble punktert og forsudlet av et tvangsvedtak om sammenslåing av Troms og Finnmark MOT folkets vilje. Det er ikke demokrati, og forteller oss at vi har et styresett som gjør at vi fremover kan bli utsatt for nye tvangsvedtak på flere områder. 

Ser du ikke fordelene ved at Finnmark er en del av en storregion sammen med Troms? 

Spørsmålet kom fra en god venn som var innlemmet i et parti som mener at størrelse og robusthet er svaret på alt. Jeg måtte gjøre ham oppmerksom på at nettopp størrelse er noe Finnmark allerede er god på. Jeg sa:

– Vi har de størst avstandene, de største og rikeste naturressursene, det nasjonalt største og viktigste område for klimaforskning, flest mennesker som tilhører den sårbare og viktige urfolkskulturen som nasjonen har forpliktet seg internasjonalt til å forsvare og utvikle, den lengste og eneste grensen mot Russland og den største og det mest strategiske området for Nato i nordøst. For å nevne noe. 

Kan det være at nettopp vår styrke og vår rikdom blir noe andre vil styre over, ser verdien av og vil ha en bit av?

For oss i Finnmark er det viktig å være tydelig på at vi har evne og vilje til å styre oss selv. Vi vil ikke styres utenfra og ovenfra. Historien viser at den strategien ikke fungerer verken for oss lengst nord eller for nasjonen som helhet. 

Derfor er ikke kampen over. Vi er mange som vil fortsette vårt arbeid med å beholde Finnmark som egen region. Vedtak kan omgjøres, vi må fortsette å fortelle vår egen historien om Finnmark, og ikke så lett svelge storsamfunnets «sannheter».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Inger Elisabeth Nilsen 22. september 2017 at 17:46

    Veldig bra. Helt enig med deg.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*