Kystopprøret 2017 – Norge trenger nasjonal sjømatlinje!

Eva Lisa Robertsen. Foto: Dan Tore Jørgensen.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Kystopprøret 2017 markerer igjen! – Det blir en uvanlig og sterk markering fra nord som vil vekke mange i hele sjømatnasjonen Norge, skriver Eva Lisa Robertsen fra aksjonsgruppa i denne kommentaren. 

Norge trenger en nasjonal sjømatlinje. Det markerer vi i Vardø mandag 27.11-17 klokka 11.00-12.00 i Sjømatanlegget ved Vardø videregående skole. Det vil bli en uvanlig og sterk markering fra nord som vil vekke mange i hele sjømatnasjonen Norge. Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech og Fylkesråd for utdanning Johnny Ingebrigtsen deltar på vegne av Finnmark Fylkeskommune.

Hvorfor gjør vi dette?

Jo, fordi Norge er en av verdens største sjømatnasjoner. Fisken er Norges største fornybare naturressurs og sjømatnæringen Norges neststørste eksportnæring. De fleste partiene er enige om at Norge må satse på havet og de maritime næringene. Sjømat er og blir viktigere i fremtiden.

I dag eksporteres mye av ressursene ubearbeidet ut av landet for produksjon i andre land. En satsing på bedre utnyttelse og videreforedling forutsetter økt kompetanse.

Norge har ikke et spesifisert utdanningstilbud innen fagopplæring i sjømatfaget. Vardø har siden 1938 vært eneste skole som har tilbydd en skreddersydd og faglig sterk utdanning innen fisk og sjømat gjennom hele verdikjeden, fra førstehåndsbehandling til ferdig produkt, markedsføring og salg, med et sterkt fokus på kvalitet.

I utgangspunktet ble skolen etablert i statlig regi, som Statens Fagskole For Fiskeindustri, for å bistå en næring som trengte ny giv og ny innputt av kompetanse. På grunn av omlegging av godkjente læreplaner har sjømatutdanningen tapt og er nå innlemmet i Vg2 Matfag. Dette har ført til at dagens fagtilbud er sterkt svekket og sjømatproduksjonfaget i ferd med å forsvinne, sammen med den enorme fagkunnskapen.

Hvorfor ser man ikke mulighetene?

Forslaget om en nasjonal sjømatlinje tar utgangspunkt i dagens utfordringer og muligheter som sjømatnæringen står ovenfor. Ved å få på plass en nasjonal sjømatlinje vil man åpne opp for å kunne ta i mot studenter fra hele landet og dermed gi kunnskap til sjømatnæringen mye bredere enn om det er en fylkeskommunal videregående skole.

Utdanningsløpet er lagt opp slik at studentene også vil oppnå generell studiekompetanse i tillegg til den en sterk sjømatfaglig utdanning. Dette er unikt og nyskapende og vil gi et sterkt faggrunnlag for videre høyere utdanning, med tanke på andre deler av sjømatnæringa enn den typiske industrien.

Vardø videregående skole har enestående lokaliteter og har stort potensiale og muligheter, rett ved det enorme ressursrike Barentshavet. Den har et moderne og komplett industrianlegg, som er utstyrt og godkjent for mange ulike typer industriell produksjon, relevante laboratorier for kvalitetskontroll og produktutvikling, et fullverdig sjømatkjøkken og bakeri, samt egen fiskebutikk.

Skolen har relevant og høy kompetanse innen sjømatfaget, industriproduksjon, matfag og realfag, og gode relasjon til høyere utdanningsinstitusjoner og næringen. Et fylkeskommunalt Sjømatsenter er godt etablert i skolen.

Hvorfor får vi ikke gjennomslag i departement og regjering?

Det har vist seg vanskelig og nå frem med argumentasjonen ovenfor kunnskapsdepartementet og regjeringen til tross for de nasjonale ambisjonene om å øke verdiskapningen og kunnskap i sjømatnæringen.

Finnmark Fylkesting har flere ganger sluttet seg til forslaget om å få en nasjonal sjømatlinje lokalisert til skolen i Vardø. Saken er også fulgt opp av flere fylkespartier direkte mot sine nasjonale partier, men man får ikke gjennomslag.

Det har ikke kommet faglige merknader til det nye forslaget om en sjømatlinje. Tvert i mot viser de lave tallene at det trengs en særstilt og stor satsning mot Sjømatfaget, da særlig produksjon.

Kystopprøret 2017 har med undring sett at det inngåtte budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf innebærer støtte til et landsomfattende fagtilbud innen jazz i Molde, samt til andre avgrensede og mer perifere skoletilbud. Dette viser at det trenges informasjon og synliggjøring av potensialet til våre politiske folkevalgte på Stortinget.

– Joda, nasjonale politikere er invitert til Vardø

Kystopprøret 2017 har siden sin oppstart jobbet mot nasjonale politikere, gjennom ulike folkeaksjoner, møter, i samarbeid med kunst og musikkmiljøer.

Hovedsaken vår er å vise at fiskeripolitikk er enkelt. Om at naturressursene tilhører folket og hvordan fisken kan brukes til å skape arbeid for folket langs kysten.

Vi har også synliggjort viktigheten av kunnskap og vist til muligheten av en nasjonal sjømatlinje. Under valgkampen mottok vi svar på ulike spørsmål fra alle partilederne unntatt fra Krf.

De nasjonale partilederne er invitert til Vardø for å drøfte fiskeripolitikk med dem på en enkel og folkelig måte. Vedum og Gahr Støre har allerede vært her, og flere har signalisert at de vil komme.

Gahr Støre fulgte opp saken om en nasjonal sjømatlinje i skriftlig spørsmål til Kunnskapsministeren i Stortinget og fikk negativ respons på denne. Dette tar vi som nok et eksempel på at det trengs en tydelig stemme som synliggjør muligheter innen fiskeri og sjømat.

Det er kraft i Kystopprørets markeringer

Vårt folkelige språk og samarbeid med flere kunst, musikk og ulike miljøer som har en egen formidlingsevne og det gjør at vi blir hørt.

Det ligger kraft i å markere folkelig engasjement for en sak, selvfølgelig kombinert med saklig argumentasjon.

Det vil også bli aksjoner i sosiale media. Markeringen vil være starten på en aksjon som vil pågå til en linje er på plass og vedtatt i Statsbudsjettet for 2018.

Vi ser frem til at Norge skal få en Nasjonal Sjømatlinje i nord!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*