Spionasje, overvåking og etterretning i Varanger

Foto: Partisanmuseet i Kiberg.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Hvordan har Varangerområdet blitt brukt i overvåkning etterretning og spionasje opp gjennom historien? Det er hovedtema når Vadsø historielag fyller 40 år og har valgt et tema som har vært viktig for Varanger over tid.

Trygg Jakola er styreleder i Vadsø historielag og forteller at seminaret starter med 1800-tallstema om Den finske fare, som handler om mistro til etterkommere fra Finland og deres lojalitet til Norge.

– Så kommer vi til 2. verdenskrig med tema om partisanene, og mistenkeliggjøring av gode nordmenn, etterfulgt av kald krig og overvåking og etterretning helt opp til vår tid. 

Historielaget har fått tak i kjente foredragsholdere som blant annet Morten Jentoft (journalist) som har en fortid i Varanger, Einar Niemi og Randi Rønning Balsvik (historikere), Kjartan Fløgstad (forfatter) og ikke minst Bård Wormdal (journalist).  

– Varanger er et senter for det som har skjedd av overvåking opp gjennom årene. Det er like aktuelt i dag gjennom.

 

Bård Wormdal, forfatter og NRK-journalist. Foto: Torill Olsen

Bård Wormdal er en av foredragsholderne som skal snakke om norsk-amerikansk etterretning i Varangerområdet fra 50-tallet og frem til i dag.

– Det er fint å bli kontaktet for å snakke om etterretning. Nå er det 2 år siden Etterretningskonferansen som på mange måter åpnet opp for dette temaet. Overvåking og etterretning er samfunnstema vi må kunne diskutere og belyse uten å bli uglesett.

Wormdal er opptatt av at overvåking, spionasje og etterretning har blitt aktualisert med ny kald krig og Frode Berg-saken, og at det er viktig med åpenhet for å diskutere temaet. De siste årene har militær og forsvaret fått en helt annen interesse.

– Men det er enda sånn at etterretning fortsatt ikke er på agendaen i så stor grad som det burde være.  

Bård Wormdal har to bøker om etterretning bak seg, Spionbasen og Satelittkrigen. Han jobber nå med sin tredje bok som handler om etterretning i nord.

– Jeg syns det er artig at Vadsø historielag viderefører det Etterretningskonferansen startet, og jeg gleder meg til seminaret og de temaene som omtales av dyktige foredragsholdere.

Seminaret er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for lokalhistorie, Varanger samiske museum og Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og går av stabelen den 12.-14. oktober 2018.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Nokre moment frå partisanbygda Kiberg: Skulle gjerne vore tilhøyrar på etterretningsmøtet i Vadsø, men bur no for langt borte. Her er nokre moment sett frå ein kiberging si sida: 1: Spionasjen under krigen: I hovudsak folk med partisanbakgrunn, både her heime og frå Russland. Ut av Russlandsfararane vart ugifte og unge menn tekne ut til spionasje alt frå hausten 1940. Gjennom desse vart Nordflåtens folk merksame på det tyskarane hadde i sinne alt eit halvt år før åtaket på Russland kom 22.juni 1941. I Kiberg vart spionarbeidet organisert av Sigurd Eriksen og Alfred Mathisen alt frå oktober 1940. Det var Stalin og Stavkaen som sende den første gruppa av russarar og nordmenn til Komagdalen rundt 1. september 1941, med hovuoppgåve å klårgjere med alt av opplysningar om den påtenkte 2.front til avhjelp for det forferdelege påtrykk som kom på Russland. 2: ‘Den Finske Fare’ var høgaktuell i Finnmark før krigen. Dei norske styresmaktene sette i gong storstilte åtgjerder for å motvirke påtrykket frå Den storfinske republikken. Det var og streif av påverknad frå dei såkalla stor-finnlendarane som var på utkikk etter isfrie hamner i nord. 3: Mykje av angiveria under krigen kom frå finske krinsar, som hadde tysk-finske sympatier. Men i partisanrørsla i Kiberg var blandinga av norske og finske jamt. 4: Det eksisterte 1 russisk sendar i Kiberg etter krigen, men den kom aldri i bruk, for deltakarane her valde å avslutte den påtenkte rørsla med spionasje for Russland. 5: Merkelege ting skjedde med 4-5 av partisanhjelparane frå 1950 og utover: Dei døydde plutseleg og uforklarleg. Det vart aldri teke opp undersøkingar i samband med dette? 6: Berre få frontkjemparar kom frå Finnmark, dei fleste av desse frå Vadsø!

Leave a comment

Your email address will not be published.


*