Søringblikk nordpå

Erling Fjeldaas og Andrea Maribu i fjæra på Nervei. Foto: Torill Olsen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Når to søringer får være med til ei bygd utenfor allfarvei nordpå er det duket for nye inntrykk og overraskelser. Det ble en påske utenom det vanlige på Nervei.

– Vi har fått en gylden mulighet til å bli mer kjent med Finnmark, folkene, naturen og de rike ressursene. Det har vært en spesiell påske for oss.

De smiler mens de forteller; Andrea Muribø opprinnelig fra Nøtterøy og Erling Fjeldaas fra Askim. Fornøyd etter noen dager på Nervei i Tanafjorden. Til vanlig bor de i Vadsø hvor Andrea legger siste hånd på masteroppgaven og Erling jobber som jurist i Statens Vegvesen. 

På et tilfeldig kafébesøk ble de invitert og overtalt til å bli med til et sted som kunne kvalifisere til å programmet «Der ingen skulle tro at nokon kunne bo».

– Vi grep sjansen og ble positivt overrasket, sier Erling. 

Fine folk

Andrea og Erling hadde sett for seg at sjøsamiske fiskerisamfunn i distriktene var et lukket miljø. Der tok de skammelig feil.

– Vi hadde forventet at vi som kom utenfra ville bli sett på med skepsis, vi var jo praktisk talt på fremmed grunn. Men vi møtte så mye gjestfrihet. Alle var positive og åpne, sier Erling.

På turen møtte de stort sett hele Nerveis befolkning inkludert påskegjester. Det ble utallige kaffebesøk, et fjøsbesøk, båtturer, måseggplukking og fjæraturer. 

– Vi vet hvordan det er å bo på gård, de er også fiskere i Østfold, men få som vet hvordan det er å jobbe som fisker og bo i et fiskerisamfunn. Det fikk vi oppleve på Nervei, sier Andrea. 

– For meg var det spesielt å se de svære fiskene som damene kastet opp på hjellen til tørk som ingenting.

De er fysisk sterke og viser en kunnskap, erfaring og trygghet i det de gjør. Og så var det fint å oppleve Nervei-væringenes fleksible forhold til tid. De jobbet når fisken og været bestemte, påskeferie eller ikke.

Utforsker en unik ressursrikdom

– Som barn var jeg mye ute i naturen med foreldrene mine; fisket i ferskvann og lærte om ville planter – hva som kan spises og hva som kan brukes som ressurs for menneskene som bor i nærheten.  

Sier Andrea. Erling nikker og forteller at de begge syns ressursene i fjæra er spesielt spennende. Det er et liv her som få vet om.

– Jeg har ofte opplevd fjæra med større avstand, som én stor masse. Men det yrer jo av liv der, og det meste kan spises, sier Erling opprømt.

Sånn ble Nervei-fjæra undersøkt som aldri før, og de to søringan fant spiselige arter til stor overraskelse for flesteparten av lokalbefolkninga. 

– Vi fant sagtang, trøffeltang, grisetang, blæretang og fingertare. Vi fant også søl (bladformet rødalge), havsalat, strandsnegler, kongesnegler og noe vi smakte på som vi ikke vet hva er.  

Med unntak av noen få Nervei-væringer er det de færreste av lokalbefolkninga som har kunnskap om ressursene i fjæra.

– Tidligere var det nok generasjoner som har visst mer om det, og kanskje brukt det også, men den informasjonen har ikke nødvendigvis gått videre til nye generasjoner, tror Andrea.

En påskeferie utenom det vanlige 

En tradisjonell påskeferie med ski og skuter ble det derfor ikke for de to «søringan» på Nervei. En sjelden bråtining og tidlig vår i Finnmark gjorde føreforholdene på fjellet vanskelig. 

Men det gjorde ingenting, for inntrykkene og opplevelsene stod i kø.

Det som gjorde størst inntrykk var overfloden av fisk, de utrolige kildene fra havet som folk benyttet til både næringsvirksomhet og til eget bruk, sier Erling.

– For meg var kajak-turen til Øya der vi fikk plukke tidlige måseegg en sjelden fin opplevelse.

Andrea trekker frem Nervei Mohair som spesielt interessant.

– For meg var det stort å møte Elin Nilsen som har sauer og geiter og driver videre med gode ulltradisjoner. Tenk at hun klare å lage garn og ullprodukter av Mohairgeiter på 71 grader nord!

Når påsketuren er over og turen går hjem til jobb og hverdagsliv kommer refleksjonene fra de to «søringan». 

Det er mange yngre som er fra Nervei og som vil bo her og elsker stedet sitt. Men det er lite som er lagt til rette for at nye generasjoner skal kunne bo her; Det handler både om dårlig infrastruktur, alternative arbeidsplasser, skole og butikk.

Det er synd, mener både Andrea og Erling. De blir stille en stund, ser Nervei forsvinne bak hurtigbåten som tar dem med til Vadsø og hverdagen og sier: – Vi kommer nok tilbake. 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*