Påskeferie uten dodraugen

Torill Olsen. Foto: Karine Hildonen Henriksen.
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Påskeferier før i tiden var noe helt annet enn i dag. Hytteturer var en sjeldenhet, det var de færreste som hadde isolerte prydhytter som bare ble brukt til kos og ferie eller jåleri.

Vi hadde jo hørt at rike søringer hadde sånt, men for oss lengst nord var det ikke så vanlig. Hytter hadde vi jo, men det var stort sett brukshytter eller gammer brukt til laksefiske og andre utmarksaktiviteter med tvilsomme utedo og underlivsvask maks en gang i løpet av ferien.

Som unge var hytteturer så sjeldent at jeg aldri ble helt vant til det. Jeg likte det egentlig dårlig. De sjeldne gangene vi var på tur, syns jeg det ble for tett på søsken, foreldre og andre representanter av familien.

Ett var at vi herja og krangla så mye i sengene på kveldene at vi var konstant trøtt, verre var det at vi måtte sove som sild i tønne, høre på snorkelyder som hørte ut som noen skulle avgå, for ikke å snakke om andre merkelige lyder vi ikke forstod rekkevidden av før vi ble kjønnsmoden.

På toppen av det hele måtte man forsøke å overleve lange fjertelydene med en lukt man på en dårlig dag kunne dø av!

Men det verste var utedoen. En skrekkelig installasjon som har gitt meg varige traumer. Et stort svart hull som man måtte sitte på fra 3-årsalderen, for i min barndom skulle man være avvent med bleie rundt året ellers ble det folkesnakk om at kjærringan var purskat.

Tenk deg forholdet med doåpningen og en liten barnekropp. Faren for å falle ned i hullet som for et barnesinn opplevdes som fandens forværelse var overveldende. Bedre ble det ikke at eldre søskenbarn kunne fortelle om draugen, rompespisere, svære edderkopper og andre skapninger som fantes der nede i hullet.

– Hvis du ramler ned der, kommer du aldri opp, sa en av de eldre guttene og råflirte.

– Du blir liggende å kave nede i frauet til du drukner.

Jeg sprang skrikende til pappa og sa hva de store guttene hadde skremt meg med, men fikk til svar at jeg måtte slutte å overdrive. Før eller siden må du jo på do, sa faren min tørt. Der var det ingen trøst å få.

Jeg holdt meg så lenge at jeg til slutt slapp å gå på utedoen. Da jeg kom hjem måtte det sterkere lut til for å få systemet i gang, smertefritt var det ikke, så mye kan jeg si.

Så i voksen alder trekker jeg tilbake all harselering om prydhytter og søringjåleri. Jeg sitter i et flott feriehus med eget soverom uten fjert og bråk, daglig underlivsvask og et ordentlig vannklosett kjemisk fritt for dodrauger og andre skapninger.

God påske!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

2 Comments

  1. Knallgodt skrevet – Torill. Jo, vi var nok mange som i Påsken måtte gå på ski hjemmefra og opp i heia for isfiske i Påsken. Opplevde det som den ultimate Påskeopplevelsen- startet tidlig på morgenen for å rekke frem og tilbake samme dag… hytter- på fjellet ? ?- nei, det var det de mere velbeslåtte som hadde – men uansett – det var alltid hyggelig å komme forbi hyttene deres ved et fiskevann og høre hvordan bettet var. Tror Påsken da gjorde noe med folk- de senket skuldrene og selv vi fra enklere kår- følte å bli sett 🙂 Gode minner fra den tiden – i Mehamn.

  2. Torill – en racer med pennen – og avslører godt kjennskap til finnmsrkingen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*