Veien til Nervei – tidligste åpning noensinne!

Jim Olsen er med på åpninga av veien. Foto: Solfrid Margrethe Kjølstad Pettersen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

– Dette er den tidligste og kjappeste veiåpninga ever. Før har veien vært åpna i starten av mai, men aldri før så tidlig som nå, 25. april 2019!

Det sier Solfrid Margrethe Kjølstad Pettersen, en av mange veiforkjempere på Nervei. Hun var også denne gang med på årets åpning. 

– I år brukte Jostein Pettersen, Mesta, bare 3 timer med snøfreseren fra Reinoksvannan kryss til Testarbakkan i Nerveidalen, omtrent der jordbruksveien starter i Nerveidalen ca 4 km fra bygdesentrum i Nervei.

Åpning av veien til Nervei. Foto: Solfrid Margrethe Kjølstad Pettersen.

Det er veilaget på Nervei som bestiller åpning og som søker det offentlige(les FFK) om midler til å betale det det koster å leie inn Mesta´s snøfreser og sjåfør. 

Veilaget stiller som alltid opp med frivillige som kjører følgeskuter og bil for å sikre at om det skulle skje noe det mulighet for å bistå med transport av personell, diesel, utstyr osv.

Det er også viktig å bruke bildedokumentasjon i forhold til alt fra høyder på snøskavler og snølegging i antall meter og hvor snøen ligger.

Solfrid roser de unge på Nervei som har tatt steget inn i veilagsstyret, og tar på seg et samfunnsansvar langt utover d som forventes av andre i deres alder på andre plasser.

Veien betyr alt for Nervei

– Veien betyr jo mye for Nervei som det gjør for alle samfunn i dagens Sápmi og Norge. Det er så tungvint uten vei både for næringslivet og privatfolk.Vi lever jo gjennom vinterhalvåret som andre plasser hadde det for over 40 år og mer siden. Nervei er jo på fastlandet og ikke på ei øy, sier Solfrid. Hun har kjempet for veien i en årrekke.

Hun forteller at det i barmarkstiden fraktes levende kongekrabber og tørrfisk fra Nervei til hovedveien på den selvlagede bygdeveien. Andre veien går importere materialer/utstyr til næring og private formål, samt persontransport. Fastboende, feriefolk, sportsfiskere, reisende til Laggo, syke- og ambulansetransport bruker også veien.

– Vi tæres og fortæres!

Solfrid Margrethe Kjølstad Pettersen. Foto: Privat

Infrastruktur som vei, vann, avløp, post, internett og televei er et rammeverk alle levende produserende livskraftige bygder burde ha tilgang til i dagens samfunn. Vi på Nervei bruker så masse av vår energi på å skaffe til veie det andre i større samfunn tar for gitt.

Vi tæres og fortæres, sier Solfrid oppgitt.

– For vi opplever en offentlig hetsing av vårt sted, vårt næringsliv og våre liv gjennom at det offentlige ikke tar det samfunnsansvar som påhviler dem i å sikre oss på Nervei en vei.

Vi får ikke en gang en minimumsstandard selv om vi faktisk har et oppegående næringsliv og er avhengig av veien.

Mange aktive fiskere med egne båter, jordbruk, andre bedrifter, pendlere. Det er mange unge mennesker som har satset på Nervei med egne hus og hjem, i forhold til folketallet på plassen.

– Når jeg skal forsøke å sette ord på det med veien knyter det seg i bringa og halsen min og tåran kommer. Jeg husker så godt når vi stod i mørkelagte rom oppe på skolen og flerbrukshuset og speida ut gjennom vinduene for å få sett de første lysstreifene fra anleggsmaskinene langt oppe og inne i Nerveidalen…

Det kan ikke beskrives med ord for min del. Gunnar, min mann som gikk for tidlig bort, fikk ikke oppleve det, men han er med meg hele tiden.

————————-

Wikipedia: Veiforbindelse

Bygda har kjempet for veiforbindelse i mer enn 50 år. En utbedring av eksisterende kjørespor i 2002 førte til fortgang i dette arbeidet. En planprosess for bygging av vei ble påbegynt i 2005.[8] Våren 2008 konkluderte bygdefolket med at det er lite sannsynlig at fylkespolitikerne ville prioritere bygging av vei i årene som kommer, og bestemte seg derfor for å etablere et veilag for å «hjelpe» fylkespolitikerne i gang.

Fylkestinget, Fylkesmannens landbruksavdeling, og Sametinget bevilget totalt ca. 2,2 mill. kr. I tillegg kommer private midler. Første fase av byggearbeidene, anleggsveien, ble bygd helt ned til Nerveidalen og knyttet til eksisterende landbruksvei høsten 2008. Deler av arbeidet ble utført av lokalbefolkningen. Dette gjorde det mulig å kjøre forsiktig til Nervei med grovbygde biler. Det var en fantastisk milepel for bygda og bygdefolket. På grunnlag av en søknad fra Gamvik kommune, grep samferdselsminister Liv Signe Navarsete sjøl direkte inn i veisaken, og bevilget kr 5 millioner kroner som et bidrag til «spleiselaget» for veien.

Den 5. oktober 2009 startet derfor anleggsarbeidene på nytt. Det ble utført betydelig arbeider på veien høsten 2009, og arbeidene startet opp igjen i august 2010. Totalt skal det bygges for ca. 3,5 millioner kroner høsten 2010, takket være de gjenstående midler fra bevilgningen fra Samferdselsdepartementet og 1 million kroner i bevilgning fra Finnmark fylkesting.

14. november ble arbeidet avsluttet for året 2010. Vegkroppen for de første 7,5 km fra RV 888 (Reinoksevann) ble ferdig. Etter dette gjensto bære- og topplag, noe som tilsa mulighet for å kunne brøyte veien på vinteren. Bygdefolket søkte høsten 2010 Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune om økonomisk bistand til å holde veien åpen vinteren 2010/11. Dette ble avslått og veien er derfor stengt. Med privat innkjøpt brøyteutstyr ble arbeidet med å åpne veien påbegynt 12. mai 2011. Man regnet med at veien ville bli farbar for høye 4 WD biler fra 1. juni 2011.

Takket være en bevilgning på 1 million kroner fra Fylkestinget for 2011, vil det bli produsert og lagt ut bærelag ca. 8 km i 2011. Arbeidene startet opp igjen 1. september 2011. Veien er ikke åpnet for alminnelig ferdsel, kjøring skjer på eget ansvar.[9]

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*