Sannhets- og forsoningskommisjonen – fornorskningshistorie, tidsvitner og forsoning

Dagfinn Høybråten, leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Foto: Inger Elin Kristina Utsi
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Skrevet av Dagfinn Høybråten, leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen

Stortinget oppnevnte i 2018 en uavhengig kommisjon for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen er godt i gang med arbeidet som skal vare fram til 2022. Dette er en gransking som angår alle i hele Norge.

I disse dager går kommisjonen inn i en ny fase i arbeidet. I slutten av august lanserte kommisjonen egne Facebook-sider. Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonsform for å nå mennesker og da gjerne yngre mennesker.

Fornorskning er ikke noe som kun berører de eldre. De unges erfaringer er viktige bidrag inn i vårt arbeid, ikke minst når vi skal sette søkelys på konsekvensene av fornorskningen.

Et personlig møte er likevel i mange tilfeller viktig i kontakt med mennesker, organisasjoner, institusjoner, offentlige myndigheter og tidsvitner der de står med sin historie i dag. Fornorskningspolitikken har satt sine spor, og for mange utarter det seg som vonde sår eller som arr etter en tid de helst vil glemme.

Derfor har kommisjonen lagt opp til åpne møter. 4. september arrangeres det første møtet i kommisjonens egen regi. Dette skjer i den lille bygda Bugøynes, som også har blitt kalt Lille-Finland på grunn av den omfattende finske innvandringen.

Også i Vadsø, Varangerbotn, Neiden og Kirkenes vil det arrangeres møter i de etterfølgende dagene. Dette er steder der norskfinner, samer, kvener og nordmenn bor side om side og kommisjonen ønsker også å samle alle under samme tak. Kan vi få frem vår felles historie?

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble etablert etter påtrykk fra nettopp samisk og kvensk hold og på bakgrunn av en omfattende debatt og en grundig prosess i forkant. Stortinget valgte å sette sammen en ekspertkommisjon utstyrt med et bredt mandat. Det ble oppnevnt 11 fagpersoner innen fagfelt som er relevante for arbeidet, i tillegg til undertegnede. Vi har arbeidet i ett år nå.

Mandatet vårt er tredelt. Vi skal gjennomføre en historisk kartlegging av fornorskningspolitikken. Samtidig skal vi få frem enkeltpersoners og gruppers erfaringer med fornorskning og urett. Kommisjonen skal undersøke ettervirkningene og foreslå tiltak for videre forsoning. En del av dette innebærer å undersøke fornorskingspolitikkens konsekvenser i form av diskriminering og utbredelse av fordommer rettet mot samer, kvener og norskfinner.

For å få et bedre bilde av hvilke konsekvenser fornorskingspolitikken har hatt behøves tidsvitner. Mennesker som har personlige historier, enten selvopplevde eller historier som de kjenner til, om urett og fornorskning og hvordan det har hatt konsekvenser for bruk og praktisering av eget språk, kultur eller for tradisjonelle næringsveier.

Vi har allerede møtt noen tidsvitner og begynt å få inn personlige historier. Det er sterkt og lærerikt å få disse beskrevet. Mange av historiene er fortrengt og skambelagt. Vi ønsker at flere deler sine historier med oss, enten det er skriftlig eller muntlig gjennom lyd og bilde.

Hvis vi etter dette arbeidet kan se positivt på fremtiden, og se mulighetene som ligger i kommisjonens arbeid, vil vi kunne få et bredere kunnskapsgrunnlag som vi kan formidle til neste generasjon. Vi lykkes bare hvis alle gode krefter hjelper til.

Mitt ønske er at rapporten vi leverer høsten 2022 skal heve kunnskapen om fornorskningshistorien og bidra til forsoning og likeverd.
Men først skal vi tilbake i tid, både gjennom foreliggende forskning, historiske kilder og personlige historier.

Frem til vi har konkludert, er alle velkomne til å bidra til kommisjonens arbeid og følge med på våre hjemmesider: www.uit.no/kommisjonen.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Rapporten leveres høsten 2022 | Ruijan Kaiku

Leave a comment

Your email address will not be published.


*