Tro på fremtiden eller krise i morra?

Foto: Harald F. Hereide
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Skrevet av Helge Nicolaisen, alias Þekkja

Statens misforståtte handlinger med hjelp fra godt betalte tenketanker flytter menneskene fra de som tror på fremtiden og ser muligheter av alle slag til fare bak hver en stein og full krise i morra.

Hvis man skal følge Karen Schousboe, dansk etnolog og forfatter, sin teori kan man dele mennesket inn i fire kategorier.

1. Hverdagsmennesket som satser på at morgendagen skal bli som gårsdagen.
2. De engstelige som heller ikke ønsker særlig endring, men allikevel frykter hverdagen litt.
3. De redde som ser farer lurer bak omtrent hver en eneste stein og antar at hvis dagen i dag går bra blir det i hvert fall krise i morra.
4. De driftige som tror på fremtiden og ser muligheter av alle slag.

Legger man til grunn at Schousboe teori er riktig og utleder adferd blir det straks litt mer interessant. Man kan altså finne adferdsmønster som: De som får ting til å skje, de som ser på at det skjer og de som lurer på hva som skjedde.

Oppriktig sagt finnes det nok litt av kategoriene i alle, og samfunnsendringene blir dermed en følge av vektskålens tyngde av kategori og adferd.

Tilførsel av kompetanse, mestringsnivåer og samfunnsmiljø flytter dermed tyngdepunktet mellom de fire typene og fremtidens adferd.

De om følger min facebookside har nok for lengst forstått at motivasjonen til Þekkja er toleranse, fremtidstro og likeverd innenfor ulikhet. Det betyr at morgendagens samfunn må akseptere forskjeller, ideen om at ulikheter er det viktigste bidraget for innovasjon og at like verdier kan være menneskets egen følelse av tilfredshet innenfor rammen av samfunnsmestring.

Med andre ord. Strever man med å utvikle likheter i totalt forskjellige samfunn kveler man mulighetsbilde og utvikler fare.

Samfunnsreformene er dermed blitt vår tids aller største trussel fordi de misforstår begrepene robust og bærekraftig.

Politireformen, regionreformen og til skolereformene lyssetter statens manglende kompetanser og hvordan forvaltningen gjennom uforstand overstyrer lokalkunnskap og erstatter denne med likhetsteori.

Glem det – hele tenkningen er full av mangler og direkte farlig.
Full skjæring og flytting av vektskålens stabilitet. 

Statens misforståtte handlinger med hjelp fra godt betalte tenketanker flytter altså menneskene fra de som tror på fremtiden og ser muligheter av alle slag til fare bak hver en stein og full krise i morra.

Det tar svært kort tid å ødelegge et samfunn, men det tar lang tid å bygge det opp igjen. Min ærlige mening er at folket må stagge en statlig tvungen psykologisk krigføring der folket blir avstands bedømt og udugeliggjort etter mal fra en engere krets.

Det er ikke et fnugg av antatte læringsmodeller eller historiske verdier som underbygger likevektstenkning i utvikling av bærekraft eller robusthet.

Metodene som lykkes er stein på stein tankegangen som utvikler samfunnet gjennom å bygge videre på eksiterende kapasitet og ivareta den kapitalen som allerede eksisterer.

Hvis man tror på metoden samsvarer den til punkt 4 i teorien til Karen Schousboe: De driftige som tror på fremtiden og ser muligheter av alle slag.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*