Distrikt Norge; en fare for det urbane lykkeland!

Foto: Harald F. Hereide FFK/flickr
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
Skrevet av Helge Nicolaisen, alias Þekkja
 
“Ikke putt erter i nesen mens jeg er borte» sa mor vår og gikk. Det hadde vi aldri tenkt på før – så det gjorde vi. 
 
Urbaniser og sentraliser distriktene, effektiviser uttakene og fyll hodene med bilder av robuste og bærekraftige storbybilder gitt etter FNs bærekraftsmål. Lange avstander, spredt bebyggelse, kostnadskrevende infrastruktur, mørketid og lavt indikatornivå på utdanningsforløpene kan brukes som insitamenter til annektering av økonomisk motiverte tenketanker.
 
Lyver jeg nå eller er jeg i samtid med førende politiske handlinger?
 
Samfunnskapitalen er evnen til produksjon multiplisert med behov – delt på antall. Ved endring forskyves verdiene og det oppstår holdningsskifter. Modellen med effektivisert uttak vinner og verdisamfunnet taper.
 
Mulig en kinkig påstand, men sannsynligvis dekkende. Konsulenter, lobbyister, tenketanker, tradere, byråkrati, meglere og forståsegpåere både her og der skal lønnes. Eiendomsmarkedet i sentrale strøk skal opp og frem og pengene som skapes skal bidra til fortsatt vekst og konsumfest.
 
Et høyrevridd mediebilde klarer til og med å utvikle sannheter om verdiskapningsvinnere i fullstendige kontorlandskap. Magiske trylleformler lar ressursuttakene fra distrikts Norge bli verdipapirer, andrehånds salg og utbyttefest uten nærkontakt med råstoffet. Jeg kunne finne på å slenge ut en påstand om at urbaniteten egentlig kunne avskaffes.
 
For, hva skjer om vi snur regnestykket på hodet? Hva om jeg antar en holdning der en geografisk nærhetsmodell og råstoffleverandørene selv ivaretok salgs og verdiforløpet? Hva om robusthet, effektivisering og bærekraft ble definert som bortfall av råstoffets økonomiske ettermarked? Hvor ulønnsom ville egentlig distriktene bli ved en bærekraftsmodell som avskaffet unødvendige tredje og fjerdehåndsledd? 
 
En fryktelig tenkning kanskje, men jeg er ikke helt ferdig.
 
Re-kapitalisme finnes ikke i ordboken og er dermed ikke definert. Men, skal man inn i kampen om rett til eget samfunn må man tørre å se utover boken. Min påstand er at samfunnsøkonomien er i ferd med å tape basert på feil fremstillinger om verdiskapning og samfunnsrett. Kunnskapsproduksjonen tar det forgitt at distrikts Norge vil gi etter om bare rapportene blir mange nok.
 
Sannheten er speilvendt og forlystelig enkel. Effektiviser bort ikke-lovpålagt byråkrati, tredje og fjerdehånds ledd og tøvete konsulent- og tenketanker.
 
Er distrikts Norge da en fare for den norske samfunnsmodellen eller er urbaniteten en fare for distriktene. Tja, si det du. Finner du frem kalkulatoren og snur KoStRa på hodet, legger til unødvendig utgiftskapital – kan det hende at regnestykkene bli riktig så interessante.
 
 
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

1 Comments

  1. Mitt»gamle» forslag for å få folk bort fra eksosen, kan med fordel repeteres, til glede for nye lesere. Spytt inn litt kr. Kjøp/lei en buss. Sjekk boliger til leie, salgs langs ruta. Kontakt bygdelag, kommuner og andre. Hva kan vi tilby, hva kan du?, hva vil du! Liten egenandel. Avgang 1? Gang i uka. Ca 20 stopp på strekning Oslo-Vardø. Eller hvorfor ikke Paris-Køln-Hamburg-Køben-Gøteborg-Oslo-(10 rom og kjøkken) Rena-Røros-Haltdalen-Nesna!?-Saltstraumen-YtreBillefjord- Unjarga-Vardø. Soveposer og Lavo!? Hus treng folk osv. Hilsen fra Sarp. John olav

Leave a comment

Your email address will not be published.


*