Et rosehav vender tilbake

Foto: jernrosene.no
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Artikkelen er skrevet av frilansjournalist Tove Andersson

Lyden av hammerslag – metall mot metall, rytmen, gnistene –  og de vakre rosene til 22. juli-minnesmerket –  én smidd av Åsta Sofies tante.

Åsta Sofie Helland Dahl (16) fra Vadsø ble drept på Kjærlighetssstien på Utøya. I september vil 22.juli-minnesmerket avdukes utenfor Oslo Domkirke og den 968. rosen, smidd av Lisa Foslund Dahl, vil være en del av rosehavet på i alt 1 000 roser i jern.

Foto: jernrosene.no

27 ungdommer fra Finnmark var på Utøya og fire kom aldri tilbake. Hos smeden på Bærums Verk utenfor Oslo har slekt, venner og besøkende smidd roser til minnesmerket i åtte år.

– Det er tanten til Åsta Sofie som smidde en rose på vegne av oss andre, sier moren til Åsta Sofie, Grete Foslund Dahl, som har vært på Utøya flere ganger som en del av sorgprosessen etter at datteren ble drept på Kjærlighetsstien.

Rosehavet

Foto: Jernrosene.no

Rosen Lisa Foslund Dahl smidde har blitt en av de siste rosene som fullførte prosjektet.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på dette, sier Lisa, som ble kjent med prosjektet via sosiale medier.

Hun synes det blir fint å ha et sted å gå til, og mener plassen utenfor Domkirken, der rosehavet vokste i timene og dagene etter tragedien, passer svært godt.

– Jeg legger ofte turen dit, der det røde hjertet sto, forteller hun.

Hos smeden

Jernrosene, som er festet på et galvanisert underlag, står utenfor smia; unike og symbolske utstråler de jernvilje, håp, åpenhet og solidaritet. Først etter åtte år, skal de nå utgjøre et minnesmerke over de 77 drepte etter terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Tross lyden av hammerslag, samtaler, tårer og latter, er det først og fremst en stillhet som slår en hos smeden Tobbe. Dette merket Lisa også.

Lisa Foslund Dahl, tanten til Åsta Sofie (16) som ble drept den 22. juli. Foto: Tove Andersson

– De første som smidde roser hamra løs, men jeg syntes det var fryktelig vanskelig å slå hardt. Jeg hadde nok med å holde tårene tilbake, forteller Lisa.

Tobbe Malm forteller at de pårørende lot ham ta bilder og være tilstede, ikke bare som smed og kunstner, men som medmenneske.

– Jeg er beæret over den tillit de etterlatte viste meg, sier Tobbe. Smeden kommer opprinnelig fra et gruveområde, Norberg, et område med malmgruver og fremstilling av jern så langt tilbake som 500-tallet.

Du arbeider med et hardt materiale som oppleves mykt?

– Det er vanskelig å forstå når man holder en jernbit i hånden, men når man varmer opp jernet og slår med en hammer, former jernet, er det som om man overfører det myke i mennesket til jernet – og det fremtrer som noe organisk, sier Tobbe.

Betydning for de etterlatte

– Vi er veldig glade for at han har gjort dette, og det er spesielt fint at det er et privat initiativ, synes Grete Foslund Dahl.

Også Lisa Foslund Dahl er imponert over engasjementet til smeden.

Foto: Tove Andersson

– Han var en god veileder. Jeg trodde ikke jeg skulle greie å gjøre alt selv, men etter hvert sto jeg der med rosen i en skruestikke, varmet metallet og smidde. Det er ni blader som skal bankes inn og det er hardt arbeid, forteller Lisa.

Malm, som også har utdanning som terapeut innen sosialt arbeid, forteller at han kjente noe skje nedi magen den julidagen han fikk høre om grusomhetene på Utøya, noe han følte han måtte gjøre noe med.

Han forteller at en av de første som kom til smia var Lisbeth KristineRøyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Hun mistet sin kjære datteren Synne, en ung gledesspreder som hadde ordet «Kjærlighet» tatovert på underarmen. Lisbeth Røyneland sitter også i prosjektgruppen for «Jernrosen».

Tobbe håper det blir en møteplass for de gode samtalene.

Jernvilje

Smeden og hans kollega Tone Mørk Karlsrud jobbet lenge for å få et svar fra Oslo kommune om hvor minnesmerket kunne plasseres. Det følelsesmessige var bare én side av saken. Det andre var arbeidet for å få politikere og andre til å enes.

Malm møtte nåværende og tidligere statsminister, politikere har ringt ham og engasjementet har vært stort.

Så kom gjennombruddet.

– Domprosten i Oslo, Anne May Grasaas, foreslo at minnesmerket kunne plasseres utenfor Domkirken, forteller Tobbe.

Grasaas mener at Domkirken er spesielt egnet fordi det var nettopp i Domkirkeparken rosehavet vokste og vokste.

Stadig observerte hun mennesker i taushet ved det røde hjertet som spontant ble plassert ved Domkirken etter 22.juli. Og stadig legges det blomster der.

Det ble klart at rosene har funnet sitt hjem.

– Der alle slags mennesker ferdes, sier Tobbe. – Det føles som det var meningen, for det finnes ikke en finere og vakrere plassering enn ved Domkirken. Han kaller det «hjerteplassen».

Tobbe forteller at han opplever at det for mange er viktig å være en del av noe som er positivt, det å skape et minnesmerke med positiv energi og budskap om håp, som holder minnene i live på en god måte.

Minnesmerket er sirkulært, blir plassert som i et blomsterbed og omsluttet av lys betong, som fungerer som en benk med varmeelementer som smelter snø og gjør det behagelig å sitte ute på kalde dager.

Foto: Tove Andersson

Jernrosene har fått puls

De fire som minnes fra Finnmark er:

Henrik André Pedersen som mistet livet i tragedien på Utøya. Han kom fra Bodø, men var bosatt i Porsanger kommune, der han var verve- og lokallagsansvarlig i Finnmark AUF. 27-åringen skulle høsten 2011 gått til valg som ungdomsrepresentant for Porsanger Arbeiderparti. Han sto på 6. plass på valglista.

Steinar Jessen fra Alta var 16 år da han mistet livet i tragedien. Han beskrives av kjente som en sosial gutt, og i Alta AUF var han en kjerne. Steinar var også en ivrig svømmer.

Tina Sukuvara var 18 år og leder for Vadsø AUF da hun mistet livet. Hun satt også i fylkesstyret. Hun beskrives som svært dyktig og engasjert, og hun deltok aktivt i politiske debatter.

Åsta Sofie Helland Dahl fra Vadsø/Sortland beskrives som ei åpen og blid jente med et stort hjerte. Hun hadde gått på skole i Vadsø og Trondarnes Folkehøgskole i Harstad på linja for design og mote.

Bildene av Åsta som deler ut roser i Storgata i Tromsø tidligere i juli 2011 hadde en sterk effekt på de tilstedeværende i tingretten (iFinnmark 9.mai 2012).

Her er en totaloversikt over alle som mistet livet den 22.7: Dødsofre i oversikt fra NRK.

————————–

Fakta:

Kunstkomiteen som har jobbet frem prosjektet i sin nåværende form har bestått av kunstner Tobbe Malm, prosjektleder Inger Gogstad og skulpturkonservator Ingrid Skard Skomedal fra Kulturetaten i Oslo, leder for den den nasjonale støttegruppen etter 22.juli Lisbeth Røyneland, ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen og Helge Lunder, som har fungert som kunstkonsulent og arkitekt.

Andre lenker til saken:

https://battrekonst.se/sponsrad/fran-tanke-till-handling-den-efterfragade-smideskonstnaren-tobbe-malm-lyfter-fram-kanslornas-betydelse/

https://www.ifinnmark.no/finnmark/nyheter/tilbake-pa-utoya/s/5-81-101720

https://www.ba.no/terror-saken/drapene-pa-kjarlighetsstien/s/1-41-6048200

https://www.ifinnmark.no/nyheter/tok-ikke-vare-pa-ungene-vare/s/1-30002-6187991

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*