Filmskaper i mot- og medvind

F.v. Knut Erik Jensen, Gøril Mauseth og Stig Henrik Hoff. Foto: Knut Skoglund
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Skrevet av Tove Andersson, frilanser

Hvert år ruller den røde løperen ut for filminteresserte i nord. Da går landets nordligste filmfestival av stabelen i Honningsvåg, datoen i år er den 12.-15. september. Noen kommer med Hurtigruten, andre med Widerøe eller gjennom den 6875 meter lange tunellen.

Om bord på mitt fly sitter Nordkapp Filmfestivals gudmor, Gørild Mauseth, kjent fra flere av Knut Erik Jensens filmer. I fjor åpnet nettopp han, filmfestivalens store beskytter, Nordkapp Filmfestival med filmen «Morgen», første del av en trilogi. Det var da 10 år siden Knut Erik Jensen åpnet festival, med «Iskyss».

I år vises også «Minnesmerket» og «Skredskogen» (2019). I tillegg blir Knut Erik Jensens kunstnerporttrett «Jeg er uten forbilder» om fotografen Kåre Kivijärvi vist under festivalen, i kirken i Gjesvær. «En dag i Gjesvær», med en skatt av fotografier som vises for aller første gang der de ble fotografert.  

Trilogi

«Minnesmerket» og «Skredskogen» inngår i krigstrilogien som begynte med «Morgen» (2018). Jensens sterke tilknytning til Finnmark gjenspeiles i alle hans kunstneriske uttrykk, også i denne novellefilmen.

Dette er regissør Knut Erik Jensens filmatiske visjon om gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen.

Lengsel

Regissøren som fyller 80 år til neste år, har ikke ligget på latsiden. Spillefilmprosjektet «Lengsel etter nåtid» har vært utviklet over flere år – og tross motgang – er ingen mer optimistisk enn regissøren, som hele tiden har hatt tro på prosjektet. 

Kjent for flere spillefilmer, «Heftig og begeistret», dokumentaren om mannskoret i Berlevåg, «Brent av Frost» – med norsk filmhistories mest kjente scene – blant annet, vil Knut Erik Jensen gjøre dramaet som utspilte seg i nord under krigen kjent for den yngre generasjonen.  

«En helt særegen musikalitet løper gjennom Knut Erik Jensens filmer. Kameraet er ofte som en fiolinbue som varsomt stryker over mennesker og landskap …» skildrer Gunnar Iversen i Årbok for Nordkapp 2017.

Vrir man hodet vekk fra de høstfargede viddene og primærfargede husene i regissørens hjemplass, Honningsvåg, er det 75 år siden byen lå svartbrent tilbake etter tyskernes brutale fremferd. 

Det var krig, 60 000 mennesker i Finnmark og Nord-Troms ble evakuert og fordrevet.

Ett av barna het Knut Erik. Turen gikk til Stonglandseidet og Gryllefjord på Senja, deretter til Harstad, og senere til en leir utenfor selve byen. 

Finnmarks store filmskaper har lenge ønsket å presentere opplevelsene i en spillefilm om nedbrenningen av Finnmark, om nordmenn som ble flyktninger i eget land. I Honningsvåg sto bare kirken igjen.

Jensen er rett og slett i fyr og flamme. Filmprosjektet berører i høyeste grad dagsaktuelle etiske problemstillinger.  

– Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nå er det eneste levende tidsvitne i Norge som har opplevd den totale krig i Finnmark og som samtidig «tilfeldigvis» er filmskaper, sa han under forvisningen.  

Han mener at vi, med kjennskap til egen historie, kunnskap og innsikt i det som skjedde i Finnmark og Nord-Troms i 1944, hadde hatt større forståelse hva det egentlig vil si å være flyktning i dag.

 

Filmskaper Knut Erik Jensen. Foto: Tove Andersson

En filmsymfoni fra nord

I flere år har Finnmarks store filmskaper forsøkt å få støtte til prosjektet, og støttespillere har meldt seg.

– Jeg håper at folk i landsdelen skjønner at dette er en film som må lages og at filminstituttet bestemmer seg for å gå for prosjektet. Det er en av de viktigste fortellingene i Norge, som trenger å bli fortalt, sa Jensen som har fått flere avslag på filmstøtte. 

Trailer

Hovedrolleinnehaverne fra 1997, Stig Henrik Hoff og Gørild Mauseth fra «Brent av Frost» var tilstede da Knut Erik Jensen hadde traileren til filmplanene klar. Året var 2015. Knut Faldbakken i salen på Perleporten kulturhus. Jan Vardøen, som hadde urpremiere på sin egen film Høst tenner opp en sigar. Lerretet brenner. Det er krig. Byen står i brann.

Gørild Mauseth utbryter:

– Jeg spiller den rollen du vil jeg skal spille, uansett hva det er, helt gratis.

Jeg vil snakke med regissøren.

Filmregissøren holder hånden min i sin mens han forteller om å være flyktning i eget land. Vi er langt fra Storskog, men likevel midt i begivenhetene som fletter fortid og nåtid sammen.

– Til sammen har jeg tilbrakt nesten 12 år av min barndom og ungdom i tyskerbrakker med tyske rekvisitter rundt meg før vi kunne flytte inn i et Permanent hus, som det het den gang, forteller han.

I Finnmark var det kun 3000 norske soldater da de tyske okkupantene kapitulerte i mai 1945. Folk hadde gjemt seg i gruveganger, huler og gammer. Frigjøringen startet i Øst-Finnmark og den 25. oktober 1944, befridde russerne Kirkenes. Over 4 000 innbyggere hadde gjemt seg i gruvegangene der.

Sporene ligger der den dag i dag, både i form av hus som alle er bygget etter krigen og som en kollektiv bevissthet hos innbyggerne.

Nåtid

Mellom husene beveger pipene på cruiseskipene seg langsomt. Det blåser friskt. Himmellerretet utenfor har generøst bydd på grønne og lilla bilder i bevegelse. Morgenen er i gang. 

Novellefilmen «Morgen», støttet av Nordnorsk Filmsenter, er delprosjektet til «Lengsel etter nåtid» og ble åpningsfilm på verdens nordligste filmfestival i fjor. Den kvinnelige hovedrollen spilles av den norsk-russiske operasangeren Lilly Jørstad, som etter elleve års kamp fikk norsk statsborgerskap. Forfedrene hennes er kola-nordmenn og i filmen synger hun på russisk for en skoleklasse på Magerøya.

Hva i menneskets natur utløser krigerske og voldelige handlinger, tusener av mil ute i ødemarken? Kan det skje igjen? Dette er spørsmål som reises.

Det glemte ords taktikk

Honningsvåg byr på Aurora borealis, Nordkapp-platået og midnattssolen, men også på historie: Langkirken – og likhuset – var det eneste som ble spart under krigen. 

Kortfilmen «Kirken den er et gammelt hus», basert på Honningsvåg kirke, har mottatt juryens spesialpris under filmfestivalen Polar Lights i Murmansk. Jensen vant der hovedprisen for dokumentaren «Det akutte menneske om Mads Gilbert». Man undres hvorfor det skal ta så lang tid å finansiere en spillefilm.

«Blir man for gammel til å lage film?» spurte Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund i en kronikk. «Eldre får ikke lage film», skrev Klassekampen. Nordlys skrev på sin side at evakueringen og gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms er så underkommunisert i Norge at den fortjener betegnelsen «Det glemte ords taktikk». 

Utenfor vugger de fargerike fiskebåtene, havflaten glinser som fiskehud.

– Jeg har skapt mitt eget uttrykk og de som kjenner det vet at jeg ikke er så opptatt av dialog, men av litt mer svevende ting, sier Knut Erik Jensen, med et skøyeraktig smil.

Med humoristiske innslag via filmselskapets nettside, har han skapt blest om prosjektet. Men først skal vi møte Jensens krigstrilogi. 

Åpning

Åpningsfilmen «Fisherman´s Friends» på Nordkapp Filmfestival i år er en film som gir assosiasjoner til Jensens kor fra Berlevåg. Historien er basert på faktiske hendelser om shanty-koret som gikk fra å opptre på brygga i idylliske Port Isaac i Cornwall til utsolgte konsertlokaler og en gullkantet platekontrakt.

Fisherman’s Friends, synger tradisjonelle sjømannsviser når de ikke fisker eller redder skipbrudne og åpningsfesten i Honningsvåg vil stå i stil med filmen: framføring av shanties med The Black Velvet Band fra Lakselv.

Når Widerøe flyr inn fra Kjøllefjord, har Gørild Mauseth og hennes italienske ektemann Tomasso Mottola med seg kortfilmen “Kjærlighet er …». Sammen har de regien på filmen der unge menn besvarer store spørsmål.

———————–

Fakta:
Knut Erik Jensen, født 8.oktober 1940 debuterte med dokumentarfilmen Farvel da gamle Kjelvikfjell (1974), dokumentarserien Finnmark mellom øst og vest (1986) for NRK, Stella Polaris (1993), Brent av frost (1997), Når mørket er forbi (2000) og Iskyss fra 2008. Knut Erik annet Amandaprisens ærespris, og i 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for sin innsats for norsk film sehttp://www.lengseletternatid.no
Kåre Kivijärvi var den første fotografen som ble antatt på høstutstillingen. Dette skjedde i 1971 og Kivijärvi bidro dermed til å åpne opp for at fotografiet fikk status som kunst og han fikk garanti inntekter for kunstnere fra Staten, men produserte aldri flere bilder. Hans oppfatning av tittelen «kunstner» kommer godt frem i Knut-Erik Jensens kortfilm.
I tillegg til portrettet av Kivijärvi, vil også et selvportrett av Knut Erik Jensen bli vist under festivaldagene, kortfilmen “Du må våkne”.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*