Søker etter internatbarn til ny bok

Ingjerd Tjelle. Foto: Privat
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Historien om Finnmarks skoleinternat er igjen aktuell gjennom opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen, og forfatter Ingjerd Tjelle (56) vil igjen skrive bok etter at hennes siste bok «Sterke krefter» kom ut for fire år siden. Nå er hun på jakt etter tidligere internatbarn.

– Jeg håper folk tar kontakt med meg og ønsker å fortelle sin historie. Kommisjonen vil jo ha frem personlige historier om hva internatlivet gjorde med de finnmarks-barna som ble en del av denne politikken. Det er viktig, mener Tjelle, som har arbeidstittel «Barndom hjemmefra» på sitt nyeste prosjekt. 

Du skrev jo en bok om internatlivet («Bortsendt og internert – møter med internatbarn») for 20 år siden – trenger vi en bok til? 

– Jeg ønsker å lage en enda mer grundig bok enn sist – og med et klarere fokus på fornorsknings-elementet. Dessuten kom boka den gang i et altfor lite opplag i forhold til etterspørselen, og ble raskt utsolgt.

– Jeg har fått svært mange henvendelser fra folk som ønsker å kjøpe boka, men den har ikke vært i salg siden 2000. Det er mange familier i Finnmark som fortsatt er sterkt preget av at de har denne internaterfaringen. Derfor er også behovet for å lese om andre som har lignende opplevelser sterk.

Vil det kun bli negative historier i boka, tror du?

– Boka vil handle om skolebarn som ikke fikk snakke sitt eget språk, som ble adskilt fra hjem og foreldre – og ikke minst om tap og skam knytta til familie, språk og kultur.

– Men disse historiene handler også om at svært mange fikk forbedret skoletilbud og økt velstand. Med skoleinternatene kom nytt innhold i barnas hverdag; faste måltider, nok mat, kamp mot lusa, varme senger og en regelstyrt hverdag.

Unik historie

Tjelle forteller at ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode – i et så grisgrendt område – gjort en så omfattende bygging av skoleinternater som i Finnmark.

Hun ønsker også i boka å sette fokus på hva som fikk norske myndigheter til å gjøre denne storstilte, kostbare og helt unike skolesatsinga.  Hva ønsket de å oppnå med å bygge en helt annen skolemodell i nord sammenlignet med resten av landet, og gikk det slik de håpet? 

– I 1940 bodde 35 % av de registrerte skolebarna i Finnmark på internat. Også i USA og Storbritannia har internatene vært viktig, men det som er spesielt for Finnmark er den voldsomme satsinga over såpass kort tid. Hele 49 internat ble bygget i en 35 års periode (1905-40) for svært få mennesker. Dette er unikt, og utgjør en del av Norges historie som er svært lite kjent.

Tjelle har fått bidrag fra Norsk faglitterær forfatterforening, Fritt Ord og Finnmark fylkeskommune for å skrive boka.

Bilde:

Forfatter og tidligere journalist Ingjerd Tjelle skal skrive bok igjen om internatlivet i Finnmark – nå søker hun etter tidligere internatbarn. Her står hun foran et av de største internatene i Finnmark; Karlebotn internat i Nesseby kommune.   (Foto: privat)

Har du en historie, kontakt Ingjerd Tjelle:

tlf: 908 91558

post@horisontvaranger.no

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

3 Comments

  1. Internat var dessverre nødvendig når elevtallet på mange steder ikke var mange nok til å opprette skole. Dette problemet er løst ved at nesten alle småsteder er fraflyttet. Jeg har gått på internatskole, blant Finnmarks største med over 200 elever. var borte fra hjemmet i ca. ett halvt år. Skolen(e) var i Finnfjordbotn i en leir som var tysk leir under krigen. Det var ingen som snakket samisk eller kvensk på de skolene jeg gikk på eller internatene.

  2. Ingvild Eriksen 8. oktober 2019 at 21:11

    I Loppa måtte mange barn flytte hjemmefra allerede dom 7 åring. Min mor Unni Irene Nilsen (gift Eriksen) bodde i Ullsfjord i Loppa Kommune som ligger i Vest Finmark. De måtte gå rundt Nuven når været var dårlig og til hus som sto rett oven fjorden for butikken. Så kom det noen over fjorden for å hente de. De bodde borte fra foreldrene sine og det kunne ikke vært lett.

  3. Berit Inga Bær 9. oktober 2019 at 12:14

    jeg er flyttsame barn født 1956 , bodde på internat fra æ var 7 år , kjente ingen,kunne ikke annet enn samisk språk , var på internat uten å treffe foreldrene mine fra august t desember (jul)

Leave a comment

Your email address will not be published.


*