Er det for sent for sjøsamene?

Sametingsråd Silje Karine Muotka. Foto: Norske Samers Riksforbund, NSR
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Det har lenge blitt ropt varsku for samene som bor langs kysten. Allerede på 90-tallet sa høyesterettsjustitiarius Carsten Smith at klokka er fem på tolv for det sjøsamiske folk og den sjøsamiske kulturen.

Fornorskningen har gått så langt at språk, kultur og næringsrettighetene står i fare.

«De sjøsamiske bosetningsområdene er sterkt svekket når det gjelder folketall, og også når det gjelder antall fiskere og fiskebåter. Dessuten foregår det fortsatt en språklig fornorskning i de fleste – kanskje i alle disse områdende der samisk språk fremdeles er i bruk.» (NOU 2008: 5)

Men nå tar Sametinget affære og vil ha et krafttak for å styrke de sjøsamiske lokalsamfunn før det er for sent.

Sametingsrådet vil styrke innsatsen overfor de kystnære samiske lokalsamfunnene. Det vil de gjøre gjennom et aktivt fokus på næringspolitikken og økt samordning av ulike virkemidler fra Sametinget og lokale og nasjonale myndigheter. Dette er ikke bare et lokalt løft, men et nasjonalt løft overfor sjøsamiske lokalsamfunn der varselklokkene har ringt lenge.

I høringsnotatet «Utvikling i sjøsamiske samfunn» beskrives en flere utfordringer som handler om nærings- og befolkningsutviklingen i de sjøsamiske lokalsamfunnene.

– Det er viktig at vi snakker om de mulighetene vi har. Vi skal ikke lage historier om at det ikke fins håp, for det fins både håp og muligheter. Vi skal bli enda flinkere til å ta tak i disse.

Det sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

– Men vi må ikke bli naive. Det er også utfordringer, som for eksempel befolkningsutviklingen. Hvordan skaper vi attraktive lokalsamfunn der mennesker ønsker å leve og bo i framtiden? Det er viktige spørsmål som vi behøver innspill på.

Bekymret for at språket forsvinner

Valerius Hildonen-Nilsen er styreleder for Sjøsamisk Tun i Smørfjord i Porsanger. Han har i årevis fulgt med utviklingen i et av kjerneområdene for sjøsamisk kultur.

Valerius Hildonen-Nilsen. Foto: Privat.

Valerius Hildonen-Nilsen. Foto: Privat.

– Språket her ute er så og si helt borte, spesielt i Smørfjord og helt bort til Olderfjord. Her er det bare noen få eldre som behersker samisk og kanskje et par yngre. Det ser litt bedre ut i Kistrand og lenger innover til indre Billefjord der det er et levende samiskspråklig miljø.

Hildonen-Nilsen er imidlertid mest bekymret over den dramatiske befolkningsnedgangen.

– Det er nesten bare eldre eller godt voksne folk som bor her ute i de tre bygdene. Jeg opplever at kommunen har gjort lite for å snu denne prosessen.

Hildonen-Nilsens opplevelse av fornorskninga i Porsangerområdet støttes av Sametinget. Det er ingen tvil om at sjøsamiske områder ble ekstra hardt rammet av fornorskningspolitikken. Derfor skal Sametinget sette i gang en offentlig undersøkelse om virkningene fornorskningen har hatt for det samiske folk.

Et hav av muligheter

Framtiden og bærebjelken for de sjøsamiske områdene er å styrke næringsutviklingen, spesielt knyttet til ressursene i havet. I forbindelse med arbeidet med høringsnotatet har Sametingsrådet reist rundt til steder langs kysten.

– Jeg har latt meg begeistre av holdninga langs kysten, det å gripe mulighetene som fins og ta skjeen i egen hånd. Det er dette motet vi ønsker å få til i hele det sjøsamiske området.

Da vi besøkte Båtsfjord fikk vi høre historien om hvordan de fikk flyplass dit.

Vi trenger flyplass, sa Båtsfjordingene. Nei, sa Avinor. Ok, da bygger vi selv og så ringer vi dere i Avinor når den er ferdig og sier at nå er det bare å lande. Det gjorde vi!

Fiskerettigheter langs kysten er svært viktig for at sjøsamiske områder skal utvikle og styrke sine samfunn. Det legger Sametingsrådet stor vekt på i sitt høringsnotat. Sjølaksefisket er en av de tradisjonene som er mest kritisk, og som nå står i fare for å forsvinne. Alt lokalbefolkningen har rett til laksefiske er hevet over enhver tvil.

– Men det maritime bildet er stort, det handler også om å gi støtte til fiskemottak, produktutvikling, fartøy og rekruttering, understreker Muotka.

Valerius Hildonen-Nilsen ser det samme som Sametinget, og mener at det er et problem at lovgivningen i dag stenger ute muligheter for sjøsamiske tradisjoner og utmarksnæringer som jakt og fiske.

– Det bør legges til rette for lokal næringsvirksomhet som for eksempel å drive på gamle-måten med salg av lokal mat. Det må jo være mulig å gjøre det enkelt og lovlig å selge fiskeprodukter og annen lokalprodusert mat til turistene.

Tradisjonelt syn i sjøsamiske samfunn for få år siden. Bildet er fra Sjøsamisk tun i Smørfjord. Foto: Svein Lund.

Tradisjonelt syn i sjøsamiske samfunn for få år siden. Bildet er fra Sjøsamisk tun i Smørfjord. Foto: Svein Lund.

Kombinasjonsnæringer og bolyst

Dagens lovverk er ikke tilrettelagt for den type lokal næring som fungerte godt i gamle dager: Kombinasjonsbruk med fiske og småbruk er typiske sjøsamiske tradisjoner som er i ferd med å forsvinne, sier Hildonen-Nilsen.

– Folk blir tvunget til å flytte for å få seg arbeid selv om de kanskje ikke har lyst. Da dør bygdene ut av seg selv uansett hvor mye man ønsker vekst i disse områdene.

Sametingsrådet er opptatt av at det går an å fortsette kombinasjonsnæringsdrift i sjøsamiske områder med andre næringer som for eksempel turisme og kreative næringer. Teorien er at det ikke bare skaper arbeidsplasser, men også bolyst.

En positiv utvikling i sjøsamiske samfunn er avhengig av at det skapes aktiviteter og bolyst som gjør at ressurspersoner flytter tilbake til lokalsamfunnene.

– Bolyst og positiv nærings- og samfunnsutvikling langs kysten krever samarbeid mellom Sametinget og lokalsamfunnene. Vårt mål er å bidra til livskraftige samfunn der mennesker ønsker å bo og leve, sier Muotka.

Valerius Hildonen-Nilsen er ikke uenig, men understreker at det må inn flere typer tiltak for å redde restene av sjøsamiske bygder, næringsutvikling og kultur.

– Se bare på oss som er engasjert i Sjøsamisk Tun, vi begynner også å dra på årene og må få inn nye og unge krefter for å drifte. Spørsmålet er bare hvem som skal ta over og føre tradisjonene videre?

Skal vi tro Sametinget vil de bruke store ressurser på å skape ny optimisme i sjøsamiske samfunn. Det er ikke for sent!

 

Storgammen. Sjøsamisk tun.

Storgammen. Sjøsamisk tun.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*