Paranoia eller ren fakta?

Havna i Honningsvåg. Foto: Torill Olsen
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Skrevet av Helge Nicolaisen, alias Þekkja

Som mange lesere av mine refleksjoner vet at det er resultat av hverdagstanker og uten filter. Tenkningen har verken økonomiske intensiver eller politisk avveining.

Derimot er tankesettet formet av min oppvekst i Finnmark, et langt sjømannskap og snart to tiår i offentlig forvaltning. Gjennom hele dette livet har jeg med selvsyn sett hvordan økonomiske maktstrukturer gradvis har tatt over styringen og satt politisk ideologi og menneskeverd til side.

Det finnes ingen vond vilje i mine ytringer, men heller en form for samfunnsperspektiv sett fra et vindu på utsiden. Jeg eier heller ikke sannheten, men tar mitt utgangspunkt fra eget ståsted.

Det har aldri vært intensjoner å støte noen, men heller kun bidra til en slags debatt balanse.

Mitt utsyn:

Det finnes i all hovedsak 3 typer makt: Politisk makt, økonomisk makt og selvfølgelig også ideologisk makt. Makt kan utøves direkte i tvangs- og beslutningssituasjoner og også indirekte gjennom symboler, institusjoner og sosiale strukturer. Makt er dermed evnen til å nå et mål, og dermed skape en virkning.

Dimensjonen av makt kan deles i fire. Direkte makt som utøves på beslutningsarenaen. Indirekte makt som berører adgangen til beslutningsarenaen. Bevissthetskontrollerende makt eller usynlig kontroll. Og til slutt institusjonell makt eller med andre ord – Rammeverket.

Alle makttypene kan kobles i sammen med et eller flere av dimensjonene og vil alene eller til sammen påføre endring, retningskontroll eller stans/hvile.

Eksempel:

Jeg setter sammen økonomisk makt med indirekte makt som berører adgangen til beslutningsarenaen og legger til en liten del av usynlig kontroll. Det som vil skje i tannhjulssystemet er at økonomisk makt forsterkes og tar seg opp i makthierarkiet. Dess større plass en faktor gis – det mindre plass tar det andre (begeret). I dette eksemplet trumfer altså økonomi både ideologi og politikk.

Lobbyisme, tankesmier med egen agenda og tunge økonomiske intensiver kan ved maktteoretiske prinsipper styre samfunnet i hvilken som helst retning.

Har du penger nok og benytter de riktige maktstrukturene kan du i maktteorien svekke politisk og ideologisk vilje og kjøpe deg frem «riktige» beslutninger. Jeg påstår ingenting, men viser hvordan demokratiet kan svekkes ved å bruke maktinstrumentene som ligger i samfunnet.

Mitt engasjement i regionreformen er ikke tvilsom. Motstanden er befestet i bruk og misbruk av maktteoretiske prinsipper og undringen over hvordan Norges største leverandør av nasjonal rikdom kan fraflyttes og miste grunnrente.

Årsaken er sikkert sammensatt, men at det finnes holdepunkter for maktbruk eller heller misbruk synes åpenbart.

Når enkelte medier i tillegg misforstår eller ikke vil forstå hvordan maktteoretiske endringer eskalerer demokratibalansen gjennom utfasing av politiske nærhetsplattformer gir man tannhjulene smurning og øker hastigheten. Jeg skal ikke peke på noen, men bare nevner det på generelt grunnlag.

Finnmarksaken burde etter mitt syn vært gjenstand for en egen granskning – med nærmere ettersyn i hvordan maktspillet har foregått, hvilke interesser som har vært tilstede og hvilke mekanismer som er benyttet.

Så langt jeg kan se finnes det tilnærmet ingen holdepunkter for at demokratiet styrkes ved denne reformen, derimot finnes det svært mange intensiver som peker i annen retning.

Skal Finnmarkingen fortsatt holde i rattet og finne livsgrunnlag i eget samfunn kan ikke de nære maktdimensjonene forvitre. Det vil i seg selv bidra til at den økonomiske maktfaktoren gis enevelde.

Paranoia eller ren fakta?

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*