Velkommen til Sápmi

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Frilansjournalist Tove Andersson

Ellinor skulle egentlig ikke jobbe med samisk kunsthåndverk. Tre barn, en bachelor i reindrift og et fagbrev i duodji senere har kombinasjonen av reindrift, reiseliv og duodji gitt Ellinor et levebrød. I Kjøllefjord vil hun i fremtiden leve av og med kulturbasert turisme, overnatting og salg av samisk håndarbeid og produkter fra nord. Men mest av alt handler det om formidling.

– Buorre beaivi, sier Ellinor idet restene av midnattssola lyser opp den samiske vimpelen utenfor huset.

I 2005 mottok hun Likestillingspris fra Sametinget for å trekke fram kvinnenes rolle i reindriften. Hun er i dag en stemme for samisk kultur i inn- og utland.

Reindriftssamen Ellinor Utsi

Foto: Tove Andersson

Hun venter på en ny gruppe turister på dørstokken i det lille overnattingsstedet Davvi Siida ved Gihpovuonmuotki, Kjøllefjord. Her legger Hurtigruta daglig til land ved kaia, 15 minutter etter å ha passert Finnkirka, klippen som på avstand minner om en kirke med spir, skapt av Finnmarkskystens til tider brutale vær.

– Finnkirka var en samisk offerplass, en sieidi, forteller en stemme over høyttaleren før skipet slipper av gjester og snur hele skroget i havnen og seiler videre mot Kirkenes.

Ellinor ønsker oss velkommen på nordsamisk i huset der hun hver eneste dag forteller interesserte besøkende om samenes kultur. På sommeren i lavvu, på høsten, når sennagresset skjæres, i huset.  Ellinor lærer oss at samene har åtte årstider.

Hun holder samiske tradisjoner i hevd og viser fram duodji, autentisk samisk kunsthåndverk som hun selger. Fremtidsplanen er å også tilby besøkende å lære å lage et samisk måltid fra bunnen av – med bruk av naturens ressurser, som urter – og alle deler av reinen. Et par myke skaller sendes fra hånd til hånd. Alle får kjenne.

Informasjon om samisk kultur

Det er behov for informasjon om samenes kultur, mener Ellinor. Hun serverer angelica-te, bedre kjent som kvann, med rensende effekt – og viser oss den store grønne skjermplanten som går under nordsamiske navn som; boska og olmmošborran rássi.  Stadig flere utnytter i dag eldgammel kunnskap om den arktiske flora og bruker det naturen byr på for å lette smerter og ubehag. Også Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, har forsket på naturmidler.

– Jeg legger kvaesalve på gnagsåret mitt. Det svir litt, men gir seg straks.

– Det blir ikke brukt i like stor grad som før. Men vi vil ta vare på de gamles kunnskap, sier Ellinor og lar oss lukte på «samedeodorant», et gress som lukter såpe og framkaller minner om bestemoren.

Tradisjonell mat, som kjøtt, fisk og bær er fremdeles en viktig del av samenes kosthold. Ellinor setter fram varm boknasuppe, som vanligvis serveres i Finnmark med tørket fisk, men som Ellinor lager på reinkjøtt.

Samene bruker alt på dyret, forteller hun: skinn, kjøtt, horn, innvoller – ja, det finnes ræp på samisk om innvoller, laget av Inga Ravna Eira, den andre samen som har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Diktsamlinga heter «Ii dát leat dat eana» (Dette er ikkje den jorda), har klimaendringar som tema og er vakkert illustrert av Mathis Nango.

Duodji

Fra Ellinor var liten hadde hun et ønske om å begynne på duodji-linjen, en utdanning i samisk håndverk i Kautokeino, men da foreldrene satte foten ned forfalsket hun farens underskrift. 

– Det var svært lite økonomisk utkomme av det, mente de. Men det har over tid bygget seg opp til det bedre, gjennom å gi duodji status.

Hun snakker om kunsthåndverk, ikke om produkter som masseproduseres.

De besøkende får vite hvordan skinnet til skallene behandles.

– De garves med bark fra selje for å bli vanntette og isoleres så du kan gå barføtt i dem, selv på vinteren, hevder hun.

Ellinor, som er iført en vakker kofte, forteller at den høye sameluen for kvinner som ble forbudt, nå har blitt tatt tilbake av ungdommen. Det har også samekoftene.

Nylig ble ulike kofter vist fram på catwalken i Alta. Også joiken har sin renessanse. Når Ellinor vil joike for de besøkende, formidler hun også et kulturuttrykk som ikke alltid har fått den mottakelse den får i dag.

Så sent som i 2014 ble joiken forbudt i en kirke i Finnmark, fire år før Ella Marie Hætta Isaksen vant «Stjernekamp» med joiken «Ozan» av Adjágas. Resultatet av en fersk pilotstudie viser at joik er dypt forbundet med både individers og den samiske kulturelle identitet. Den øker rett og slett livskvaliteten.

En mørk fortid

I Ellinors hyller finner vi en bok om hennes folk «Samer er trollmenn i norsk historie» av Rune Blix Hagen. Her åpner en mørk fortid seg.

«Som erfaringen viser, er de nevnte finner og lapper av naturen henfallen til bruk av trolldom. Av den grunn tør verken nordmenn eller andre fromme folk bo i deres nærhet, langt mindre å bosette seg i de fjordene hvor det er mange finner. Derfor skal du ha et strengt og alvorlig oppsyn med dem, slik at de som blir funnet skyldig i å bruke trolldom, gjennom dom og straff, uten all nåde avlives.» 

Christian IV 1609

En mann fra Alta hadde bedrevet værmagi og runemagi. Tre ukjente samer fra Tromsø ble brent for å ha bedrevet trolldom. Året var 1639. Flere ble beskyldt og dømt for forgjøring med gand, men Maritte Gundersdatter fra Hammerfest slapp unna. Maritte ble frikjent for trolldomsbeskyldninger i 1672.

Noaidens runebomme

Foto: Tove Andersson

Finn-Kirsten var den siste som ble brent, en fattig, samisk omstreiferske. I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt tromme, en runebomme som noaiden, den samiske sjamanen, utøver magi med.

Denne bruken av runebomme hos samene er først beskrevet i Historia Norvegiae fra slutten av 1100-tallet.

Han ble drept i forvaring med et økseslag før han fikk dommen, forteller Ellinor. Hun legger til at runebommen kan være problematisk å nevne den dag i dag.

Samene kunne bli tiltalt, rett og slett for å eie en runebomme. Flere av rettssakene endte med at de tiltalte samene ble brent på bålet for trolldom. Kirken fant så en annen løsning.

– Kirken samlet inn alle trommene, sier Ellinor, men hun viser stolt en runebomme med symboler på. – Den har min onkel laget til meg, så den er jeg ekstra glad i.

Hammeren er laget av horn og skinnet av reinkalv.

– Den har symboler på skinnet, og en liten ring ble lagt på skinnet så ringen stadig flyttet på seg. Tilslutt gikk noaiden inn i transe og kunne tolke symbolikken og få svar.

Den som har sett Nils Gaps film «Veiviseren», har sett noaiden bruke runebommen, hammeren og ringen. De fleste straffesakene gjaldt imidlertid ganding, å kaste trolldom gjennom luften.

Vi får en bit seljebark. Den smaker grusomt.

– Det er samenes aspirin, smiler hun.

Det trengs etter en kikk på listen over alle som ble utsatt for forfølgelse og straff.

«Urbefolkningsturisme»

Valget hun tok, å satse på sine røtter «urbefolkningsturisme» kom ikke uten en en bismak.

– Det var helt forferdelig å stå der, som på utstilling, rett og slett ekkelt de første gangene. Og det har ikke gitt seg helt.

Hun skulle «selge» kultur, men en same i tradisjonell kofte, med mobiltelefon og facebook-konto, vekker latter hos turister som helst vil høre om det fremmede og det eksotiske.

I prosjektet «Samisk reiseliv og salg av kulturuttrykk» har datteren Sárá Márjá beskrevet dette.

– Vi bor ikke i lavvo

«Vi bor ikke i lavvuen slik vi gjorde før. Vi har normale hus slik dere har og jeg har min egen I-phone, jeg sjekker facebook på I-paden min og jeg bruker også sminke. Vi bruker lavvuen når vi arbeider med reinsdyrene».

(Samisk reiseliv & salg av kulturuttrykk, UiT)

Ved å fortelle om de moderne teknologiske hjelpemidlene samene bruker til daglig, setter de selve presentasjonen sin inn i en større kontekst og blir tradisjonsformidlere.

Sárá Márjás eget liv er en del av dette, men også en del av unge, moderne finnmarkingers liv. Det går opp for oss at samenes bruk av natur, nærhet til naturen og er verdiformidling for vår tid.

Det samiske flagget ble godkjent av den 13. nordiske samekonferansen i Åre 15. august i 1986. Fargene i flagget, rødt, blått, gult og grønt er  også vanlige på tradisjonelle samiske klær (gákti).

– Den delte sirkelen som preger flagget er et gammelt samisk symbol som her symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel), og dette står dessuten for samisk samhold.

Samisk mytologi

Solguden Beivve hadde en sentral rolle i samisk mytologi og utenfor ser vi  henne synke i det fjerne. Vi ser lite til vindguden Bieggaalmmái under vårt besøk, guden som skyfler vinden over fjellet, eller lager stormer. 

Symbolene, som også brukes i kunsthåndverk, går igjen i trommen, med dødsguden Rota, gudinnen Máttarahkkaá, med døtrene Sáráhkká, Uksáhkká, hjemmets og barnas gudinne, og Jouksáhkká, guttebarnets gudinne og en som kunne forvandle kjønnet på barn i mors liv.

Ellinor trekker fram Sárágkká, den mest elskede gudinnen, hun som hjalp til ved forløsningen.

– Sjamanen brukte trommen for å komme i kontakt ned åndene, eller forfedrene mens noaiden (sjamanen) var i transe, men den ble forbudt.

Bokmessen i Frankfurt 

Foto: Tove Andersson

Målet med bedriften Davvi Siida i Kjøllefjord er at de besøkende skal få oppleve genuin samekultur presentert av samene selv, forklarer hun og er selv et eksempel på samisk kultur i praksis.

Alle de tre barna til Ellinor og Aílu har valgt å videreføre reindriften.

Det var en stolt Ellinor Utsi som representerte samisk kultur under bokmessen i Frankfurt med flere sterke stemmer, som litteraturvier Harald Gaski, forfatter Niilas Holmberg og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris; poet, oversetter, joiker og slampoet Inga Ravna Eira.

Straks Ellinor er hjemme fra bokmessen er hun tilbake for å ta imot de siste av sesongens gjester og skriver i sosiale medier:

«Det uler og river i huset, stiv kuling styrke 15 tilsier at æ ingen ting har å gjøre ute. Uværet hindret oss å få gjester fra Hurtigruten i dag, gjester fra ulike deler av verden som var på tur til sitt møte med oss for å lære og oppleve samisk kultur.»

————————————-

Fakta:

Ellinor Guttorm Utsi har mottatt «Året reinkjøttkommisjonæren 2015» , firmaet Arctic Coast fikk Hurtigrutens prisen som best friluftslivsaktivitetsarrangør, firmaet som Ellinor Guttorm  Utsi og mannen Áilu Utsi er deleiere i. Ellinor Utsi representerer samisk og nord-norsk  matkultur på Grüne Woche .

Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna eller Gilevuodna) er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet har 947 innbyggere per 1. januar 2015 og utfyller 70% av befolkningen i Lebesby kommune innerst i Kjøllefjorden på Nordkinnhalvøya med daglige anløp av Hurtigruten

Begrepet same omfatter personer som kan skrives inn i samemanntallet, og barn av de som kan skrives inn, jf. sameloven § 2-6 og opplæringsloven § 6-1.

Begrepet samisk språk slik det er benyttet i opplæringsloven kapittel 6, omfatter både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, jf. opplæringsloven § 6-1. Tips: https://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-b

Lesetips: https://nafkam.no/joik-og-det-gode-liv-en-studie-om-et-levende-kulturelt-uttrykk-og-dets-betydning-livskvalitet

https://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html

trommehttps://gemini.no/2018/02/hva-er-egentlig-gand/

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

Leave a comment

Your email address will not be published.


*