Bestemors samekofter

Foto: Denis Caviglia
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Da jeg var liten hang det to samekofter i høysjåen.
Vi så ofte på dem, og visste at det var bestemor sine.
Men vi så aldri at hun hadde dem på.
Vi spurte heller ikke.
For vi var opptatt med å leke og danse oss gjennom barndommens somre.

Da jeg ble 13 kom det en fremmed båt inn fjorden.
I land kom søringer som ville kjøpe gamle ting.
Det lille som var igjen etter brenninga under krigen.
Slik forsvant rokken, en gyngestol og annet skrot som viste seg å være verdifullt,
men som ingen visste da.

Koftene til bestemor fikk de ikke.
De hang enda en sommer eller to i den luftige høysjåen.
Men en dag tente vi et stort bål,
for nå skulle det ryddes og skrot brennes.
Gammeltia var over.

Brått kom bestemor strenende over jorda
med bestemte skritt og koftene over armen.
Uten å nøle kastet hun dem på bålet. Såhh, sa hun.
Det var tomt på knaggene i høysjåen der koftene hadde vært.
Og ingen snakket noen gang om hvorfor.

Senere fant jeg ordet som forklarte alt;
Fornorskning.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail
About Torill Olsen
Reporter, ansvarlig redaktør og gründer av Sett Nordfra. Kan kontaktes på torill.olsen@settnordfra.no

4 Comments

  1. Et meget kort og gripende historie. Send den inn til Sannhetskommisjonen.

  2. Inger Marita Buljo 8. februar 2020 at 12:52

    Jeg fikk gåsehud av å lese dette, til tross for at min bestemor gikk i kofte til sin dødsdag. Hun fortalte hvor forferdelig det var å begynne på skolen og ikke kunne fortelle at hun måtte på toalettet på norsk, og da storebror prøvde å forklare dette til lærerinna fikk han kjeft for å forstyrre, og ble sendt ut som straff. I -35 uten lue, votter og ytterklær. Han forfrøs både fingre, nesetipp og ører, og bestemor øvde og øvde på å spørre «kan jeg få gå toalett» slik at det ikke skulle skje igjen. Mamma gikk på kveldsskole da jeg var jentungen for å lære å lese og skrive samisk, og hun syntes det var innmari stas å kunne hjelpe meg da det ble min tur å lære det på barneskolen. Idag snakker jeg sjeldent samisk, men jeg leser innimellom nyheter på samisk for å holde språket nogenlunde ved like. Det er det minste jeg skylder bestemor.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*