Folk vil ha kommentarer

Lisbeth Morlandstø, Førsteamanuensis på journalistutdanninga ved Nord Universitet. Foto: Trine Hamran
Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Er du av dem som liker å lese kommentarer, ytringer og meningsjournalistikk i media? Da er du ikke alene. Ei ny bok fra forskere forteller at denne typen journalistikk får stadig større plass. Det blir mye mer lest og delt på sosiale medier enn vanlig nyhetsjournalistikk.

«Kommentaren – en sjanger i endring» heter boka som tar for seg kommentaren som journalistisk sjanger. Det er Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø fra Nord Universitet i Bodø som står bak utgivelsen. Det hele startet med at forfatterne så at det ble stadig flere kommentatorer internasjonalt og ble nysgjerrig på hvordan det stod til i Norge. Ikke for å sammenligne norske og internasjonale forhold, men for å se nærmere på hva kommentarjournalistikken i Norge handlet om og hva som preget den.

– Vi fikk tydelig bekreftet at redaksjonene syntes det var viktig med kommentarer og at de mente dette ble lest. Kommentarer og øvrig meningsjournalistikk blir også delt på sosiale medier.

Sier Morlandstø, og tror årsaken er at informasjonsstrømmen er så stor at folk har behov for noen som kan rydde opp, forklare og analysere for dem. Den fragmentere medievirksomheten gjør at kommentaren blir viktig.

I boka tar forfatterne også opp nye muligheter for kommentarsjangeren i en digital medevirkelighet, ikke minst knyttet til dialog med publikum på nye arenaer.

En formidabel suksess

Nordlys er en av regionavisene som er med i forfatternes studier, ett av 6 regionale mediehus som satser på være meningsbærende, ofte med kommentatorer som tar tydelig standpunkt.

Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys, støtter Morlandstø sine konklusjoner.

Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys. Foto: Nordlys

Skjalg Fjellheim, kommentator i Nordlys. Foto: Nordlys

– Kommentarjournalistikken er en formidabel suksess for oss. Vi har 34 000 følgere på Facebook. Enkelte kommentarer har flere tusen delinger.  Det gjør at Nordlys forsterker sin rolle som meningsbærer og blir en viktig aktør i den offentlige debatten i Nord-Norge.

– Det er liten tvil om at Nordnorsk debatt gjør Nordlys til den samfunnsaktøren vi ønsker å være.

Sjefredaktør Anders Opdahl har tidligere konkludert med at satsingen på menings- og debattstoff som svært viktig for Nordlys.

– Det handler om at fokus på samfunnsoppdraget sammenfaller med lesernes fokus. Det var kanskje en dristig satsing, men vi fikk altså fort svar på at den var helt riktig.

Motrøster og alternative stemmer

Men det handler ikke bare om en arena for offentlig debatt lokalt og regionalt. Kommentarjournalistikken i regionmediene er viktige motstemmer i norsk offentlighet. Det er også en av diskusjonene i boka der forfatterne fokuserer på kommentarjournalistikkens demokratiske rolle. Studier viser at den regionale meningsjournalistikken utfordrer og kritiserer både «sine egne» og sentrale myndigheter. Det er viktig med motstemmene til Oslo-dominansen.

– Det er mye god og spennende kommentarjournalistikk der ute, det er en rik debatt. Vi blir fattigere hvis denne floraen ikke får bestå, sier Morlandstø.

Skjalg Fjellheim sier at nyhetsjournalistikken i Nordlys er lokal, men kommentarjournalistikken ofte er regional og nasjonal. Vi har lesere fra hele landsdelen, motrøster og alternative stemmer, kommentatorer utenfor Oslo som blir lyttet til. Det digitale universet har brutt ned muren mellom nord og sør.

En ulønnsom suksess

På den ene siden er kommentarene en suksess for leserne og en mulighet til påvirkning og debatt langt utover regionen. På den andre siden er det et faktum at media ikke tjener penger på det. Dette er en stor utfordring i mediehusene, sier Fjellheim.

– Kommentarene må være åpen og gratis, men hvordan skal vi finansiere det i en tid der de redaksjonelle ressursene tynnes ut? De eneste som tjener på det er Facebook. Vi må skape en felles plattform for den offentlige debatt der vi tjener penger og samtidig ivareta et viktig samfunnsansvar. Kanskje bør mediebransjen og redaktørene gå sammen og snakke om hvordan man skal tjene penger på kommentar- og meningsjournalistikken i fremtiden?

For det er ingen hemmelighet at media sliter. Men så lenge man ikke finner en økonomisk modell for å tjene penger på kommentarjournalistikken er det foreløpig ikke redningen for mediehusenes fremtidige inntjening?

Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle sier i NRK P2´s Kurér at han tror det blir enda flere kommentarer og mer meningsjournalistikk i fremtiden. Han har imidlertid ikke svar på hvordan man kan tjene penger på det.

Hvem kommenterer, hvem leser?

Kommentaren har større apell til unge lesere, viser studiene til Morlandstø og Røe Mathisen.

– Våre informanter opplever at kommentarjournalistikk appellerer mer til unge mediebrukere enn vanlig nyhetsdekning gjør, særlig på digitale arenaer. Dette er «blogg-generasjonen» som er vant til meningsinformasjon og de grenseløse digitale muligheter som fins. Det er mange unge lesere i denne sjangeren i forhold til tradisjonell nyhetsjournalistikk.

De som skriver kommentarer er oftest menn på 50+, de har selvtillit, sier Morlandstø. Men i mediehusene jobbes det med å få flere kvinner og ungdom til å mene og kommentere. Det er også noe Nordlys er klar over, sier Fjellheim.

– Dette er noe vi jobber med. Nå får vi for eksemepel Tone Jensen, tidligere redaktør i Framover, inn som fast kommentator. Hun er en erfaren, selvstendig og kunnskapsrik kommentator som vil bidra til å skape debatt om viktige tema, og gi viktige bidrag som nordnorsk oponionsdanner.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen. Foto: Svein Arnt Eriksen

Lisbeth Morlandstø (t.v) og Birgit Røe Mathisen. Foto: Svein Arnt Eriksen

Det kommer mer

Boka «Kommentaren – en sjanger i endring» bygger på et større forskningsporsjekt som forfatterne vil gå videre med i ei ny bok. Her er det to hovedtema som får fokus.

For det første skal forfatterne se nærmere på om det fins en nordnorsk debattarena. Er det grobunn for det, og er det problematisk med en Tromsø-debatt med utgangspunkt i at Nordlys er så klar på at de vil ha det?

– Vi skal også se nærmere på «Brif-journalistikk», en type forklarende journalistikk som Bergens Tidene jobber med for å gjøre politikk mer forståelig for ungdom og andre lesere som ikke er interessert i tradisjonell politisk journalistikk.

I tillegg vil tre stipendiater bidra med sine studier av endringer i journalistisk praksis, lokale medias utvikling i konkurranse med sosiale medier og hvilken rolle lokalaviser har på valget. Stipendiatene har allerede bidratt i studiet som ligger bak første bok, og fortsetter i et samarbeid med forfatterne om neste bok.

Forskere og media er samstemt om at menings- og kommentarjournalistikken vil øke og utvikle seg i tiden fremover. Å følge, undersøke og forklare denne utviklingen er viktig i et medielandskap som går gjennom store endringer, avslutter Morlandstø.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedintumblrmail

Leave a comment

Your email address will not be published.


*