Tenker litt på systemet i Finnmark angående pasientreiser. Det skal spares på alle bauga og kanta. Om du må på sykehus eller til spesialist, så gud forby at du skal få en behagelig eller verdig reise. Å bli sendt til hjertespesialist fra Vardø til Karasjok e vel 70 mil tur/retur. Tenk det!

Og overvekta her e eldre folk som ikke har noe valg eller tør å protestere. Og har man ikke hatt hjerteflimmer og høyt blodtrykk før, så har du det før du e trygt hjemme.

Returen tas på samme dag, og en tur til kardiolog tar fort nesten ett døgn.
Man stappes i fellesbussa rundt om kring med beinbrudd, åpne tarma, fingra som nesten dætt av, diare og kneskåler som står feil vei, alt icenesatt av «Helse Norge» – for å spare penga.

Det e folk som kommer fra Alta til Tromsø og e ferdig med timen sin tidlig og må sitte på flyplassen fra 12.00 til kl.22.05, selv om det e hele tre flyavganga imellom. De nektes å reise tidligere da billigste rute SKAL benyttes. Heller ikke kosten dekkes.

Så der sitt og ligg unge, eldre, barn, kreftsyke, folk med urinveisinfeksjona, knækte fota, hemoroider og alskens elendighet og venter på det billigste flyet fordi pasientreiser kjiper sæ opp å bare driter i enkeltskjebna.

E. Fjelldal fra pensjonistforbundet forteller om eldre som stues sammen som kveg på 12 timers reiser.

– En del eldre personer som har urinveisplager eller prostatakreft bruker bleie og tisser seg ut, uten mulighet til å få skiftet til tørt, skrev Fjelldahl i innlegget. Hun fortalte om mennesker som har gått rundt våte hele dagen og ikke får sitte på transportmidler på grunn av det.

Og han kreftsyke Balto som skulle på sykehuset i Tromsø.

Reisa kunne vært gjort smidig med retur samme dag, men pasientreiser skulle spare og forlangte at han måtte ta buss og bytte den 2 ganga, pluss ta en overnatting før han fikk lov å komme sæ hjem igjen. (Heldigvis fikk han til slutt krangla sæ til en fornuftig løsning, for frisk og rask som han va så hadde han sikkert ikke nåkka anna å ta sæ til).

Satsan dåkker i Pasientreiser tilgodeser oss med på de her flotte turan e kr. 215,- for mat og kr. 550,- for hotell per døgn, som DÅKKER tvinger oss å bo på.

550,- krona e jo latterlig. Når bodde dåkker som har bestemt satsan, på et hotell sist? Det må jo ha vært i 1969. Vist man ikke har råd å dekke resten sjøl må man jo bo i en plastpose på gata eller bli hjemme.

Hør nu her Pasientreiser, kan dåkker ikke bare stille opp dem som bor ekstra kronglat til for dåkker å bare gi dem ei kula i ræva å tippe dem ned i en fellesgrøft? Det blir jo enda billigere for dåkker. Og æ trur dåkker sitt der sør å rote nåkka voldsomt med papiran!

E dåkker klar over at f.eks Vardø/Kirkenes nesten e like langt som Oslo/Ålesund? Prøv å stapp alle syke fra Oslo å send dem i en buss dit så skal dåkker få høre på kattejammer. Men her sitt vi i nord «med hua i handa» å skal liksom være dåkker evig takknemlig?

Fyttekatta Pasientreiser, e det virkelig sånn her vi skal ha det i et av verdens rikeste land? Slå nu opp ordet «Medmenneskelighet» å skriv det på tavla 1000 ganga før dåkker går hjem fra arbeid i mårra.

Man har jo lest mange avisinnlegg der det kommer frem at folk va sykere når dem kom hjem enn når dem dro.
Direkte skammelig e det sånn som «Helse Norge» behandler folk, unge som gamle.

«Billigste reisemåte» går foran både helse og verdighet.

Vet om ei eldre dame som både var dårlig til beins og halvt blind, og som ikke fikk ha med seg reisefølge dekket av staten » fordi ho va jo kroppslig i form til å gjennomføre reisa».

Det må dokumenteres i flere eksemplarer med bekreftelse fra legen at man faktisk e både lam og blind før man får reisefølge.
Og med opp til 8 ukers ventetid hos legen kan man jo sjøl regne sæ til kor mange stakkara som klarer å få vrista ut det her dokumentet fra sin lege.

Joda, det e sikkert mange der ute som har fått de her papiran uten problem, men det e faktisk enda flere der ute som ikke får det.
Dels på grunn av bemanning på legesenteret de tilhører, eller fordi de ikke har noen pårørende til å
«LiggeFlatPåTelefonlinjaHeleJævlaForbannaDagen».

Og æ vil poengtere at det verken e legen eller skrankedama på legesenteret sin feil at det e sånn her (selv om dem noen ganger kunne vært litt mere smidig….).

Æ vet om veldig syke «gamlinga» som ikke har kommet sæ til viktige legetimer fordi hjemmesykepleien ikke har lov til å ha ansvaret for dem fra ytterdøra til helsedrosja og dermed ikke kan ta ansvaret for å hjelpe dem fra trappa til bilen, og drosja har ikke har lov til å ta ansvar for passasjera før dem e inne i bilen.

Det medfører at sjåføran ikke kommer ut å hjelper den syke fra ytterdøra og til bilen, for om dem faller å skader seg har ikke drosja noen forsikring for dette. Ergo sitter syke bevgelseshemmede i enkelttilfeller hjemme og ikke får hjelp.

Og for all del, æ klandrer verken drosja eller hjemmesykepleien, dem gjør så godt dem kan. Dem e kjempeflink. Det e bare systemet som e så helt jævlig bort i natta.

Det her med pasientreisa e som en stygg infeksjon, en diger væskebyll man ikke klarer å fikse.

Det viser bare at systemet i noen tilfeller e helt bak mål, og til dæ som vil fortelle mæ nu at du har hatt det så flott og har blitt bært ut på gullstol av pasientreiser, det e helt fint. Sånn skulle alle hatt det. Æ unne dæ det av hele mitt hjerte.

Poenget e bare det at det e så mange som ikke klarer å «sparke oppover», de blir i beste fall behandlet som en sekk poteter.

Senile folk blir sendt hjem fra sykehus straks dem får slått opp auan etter en operasjon, i slåbråkk og tøfler, og satt av hjemme vinterstid, problemet e bare at dem ikke vet dem e hjemme. Dem virrer rundt i nabolaget til noen årvåkne forbipasserende skjønner at nåkka e galt. (Å joda, det har skjedd).

Og hadde æ kunne gjort nokka med det da sykehuset bare sendte hjem en gamling som var så syk at han døde i stua om natta etter at han bare blei prekevert hjem, med en gråtende, engstelig kone ved siden av senga, ja da hadde æ slette øran av rette vedkommende. Der var ingen helsepersonell til å ivareta noen.

Ka om han fikk bli på sykehuset å kanskje fått en mere verdig utgang? Men det kosta vel for mye?

90-åringa som ikke har klart å ta på sæ trusa si sjøl på 5 år må bo hjemme aleina og blir nekta sykehusplass. Hvorfor det? Fordi dem enda har puls, eller? Det e en skam for Norge kossen man behandler andre, både eldre og syke. Dem har jobba og betalt skatt hele livet, skulle tru man kunne gitt et mimimum i reisehjelp tilbake?

Og e det nu for mye forlangt at de eldre, som har bygd opp landet med blod, svette og tåra , som ikke har fota å gå på mere, skal få kjøre drosja til legetimen i egen kommune? Det e ikke alle som har pårørende til å kjøre dem til legetime. Greit nok at legen må skrive en bekreftelse til helseNorge, men koffer i himmelens navn må den bekreftelsen fornyes hvert år?

Det e jo ikke akkurat sånn at dem våkner opp hvert år i januar og e blitt helbreda mens dem sov.

Si mæ, ka e det som e galt med systemet? Det skal spares på alle bauger å kanter, æ grue mæ til æ blir gammel. Har allerede planlagt å ta et «stage dive» ned kjellertrappa den dagen æ ikke klare mæ sjøl. Heller det enn å bli seigpint av HelseNorge.

Nu vet æ ikke om det her e spesielt for Finnmark, eventuelt kan man jo da flytte på sæ. Til Danmark, for eksempel. Der får dem på gamlehjemmer både «cha cha cha» og vin til maten hver dag, hvis dem vil.

Men når man DAUE, da får man fan mæ kjøre egen bil. Det blir både silkelaken, puta, pledd, duftlys, musikk, nyvaska nattdrakt og privatsjåfør rundt den samme fjorden. Og i nypolert limmo til og med.

Gi oss nu litt verdighet når vi lever Helse Norge, når æ e dau så DRITÆR æ i kossn dåkker sende mæ hjem. Da kan dåkker omså sende mæ hjem i ei pappeska på sjøen over fjorden vist dåkker vil. Eller droppe mæ i fallskjerm rett over kirkegården.
Det e jo ikke da æ trenger mest omsorg og egen bil og silkelaken.

Æ trenger det når æ e syk og dårlig og trenger ei hand, e det så vanskelig å forstå ?

Nu e det jo mulig at æ blei litt i overkant engasjert her og at Pasientreiser mener det her e bare tull og kan dementere alle påstandene mine, og det e jo i grunn det beste. At det her bare e en tullehistorie (og bare del det her så mye du orker, kanskje det en vakker dag plinger inn en melding til dem som sitter på pengesekken).

—————-

Gjesteskribent i Sett Nordfra er Mette Jacobsen fra Vadsø. Hun jobber på apotek og har tidligere arbeidet som helsesekretær på Vadsø Helsesenter og som brukerstyrt assistent for syke. Hobbyer er skriving, foto, hund og friluftsliv. Hun har en tendens til å bli litt for engasjert hvis de svakeste i samfunnet blir behandlet dårlig og hun krever å skrive sine kommentarer på dialekt.