Han er pensjonert grenseinspektør, men brenner ennå for alt som har med grenser å gjøre. Og for at rett skal være rett. Derfor sier han nå også ifra om tausheten rundt grenseinspektør Ulf Mathisen som varslet om at Norge kunne ha stoppet grunnløse asylsøkere til Norge over Storskog.

– Det får da være grenser, som Frode Berg selv sier. Det er mottoet hans.

– Jeg gidder ikke lenger sitte stille i båten.

Han begynte som grenseinspektør første april 1990, og 24 år senere, første april 2014, gikk han av med pensjon.

– Det var nok dumt å slutte 1. april. Det hele må ha blitt tatt som en fleip for jeg jobber jo fortsatt for Grensekommissariatet i Kirkenes.

Han er nå pensjonist og ekspertmedlem for den felles norsk-russiske grensekommisjonen. Kommisjonen jobber med revisjon av riksgrensa mellom Norge og Russland, og vil gjerne ha med seg erfaringen Berg har gjennom et langt liv ved grensa.

Det skal aldri være noen tvil for partene om hvor grensa går. I de landene hvor det er konflikter, så har de heller ikke ordnede grenseforhold.

Men hva tenker han om situasjonen på grensa mellom Norge og Russland i dag?

– Hvis vi et øyeblikk ser bort fra tema som immigrasjon eller illegal kryssing, så er forholdene normale. Det er noen enkle episoder med fiskere eller husdyr som i vanvare krysser grensa. En turist som går for å ta på en russiske grensestolpe. Det er ikke tillatt. Slikt tas alvorlig, selv om andre land med større problemer kanskje ler litt av dette.

Han mener det er viktig at slike regler håndheves strengt, fordi det da vil være stabilt og forutsigbart, og nabolandene vil ha en felles oppfatning av hvordan det skal være. Ellers kan det bli vanskelig å holde grepet hvis det oppstår en virkelig vanskelig situasjon.

– Når det gjelder illegal trafikk over grensa ute i terrenget, så skjer det kanskje en gang hvert tredje år i snitt. Og når det skjer, så takler grensevaktene det fint, det skal de ha.

– Kan det bli flere slike passeringer nå?

– Det var en for to og halv uke siden, som egentlig har sammenheng med flyktningetrafikken over Storskog, slik det ser ut. Jeg tror ikke det kommer noe større omfang av dette, russiske grensevakter har nok skjerpet vaktholdet nå kjenner jeg dem rett.

Berg sier russerne ikke ønsker at grensen skal lekke, og at de også setter krefter inn på å finne dem som eventuelt hjelper folk å krysse grensen ulovlig.

– Du snakker både om folk på flukt og om migrasjon når du snakker om trafikken over Storskog, er det et bevisst valg?

– De første som kom var jo syrere som hadde flyktet fra situasjonen der. Etter hvert kom det færre syrere og flere afghanenere og andre nasjonaliteter som har vært lenge i Russland. Det har jo spredd seg på nettet og via medier at det nærmest bare er å dra til Norge, og da har de funnet denne arktiske ruta. Det kommer selvsagt mange inn sør i landet også, og i større grad enn hos oss i nord, sier Berg.

– Det har kommet 22.000 til Norge i høst, 5000 av dem over Storskog. Da er jeg litt kritisk til enkelte mediers fokus på nord, og det har vært skrevet mye rart. Man leser om at flyktningestrømmen må være russernes verk, at det er en organisert sak fra russiske myndigheter.

– Det har til og med vært sagt at flyktningstrømmen er en del av russisk hybridkrig?

Ja, det er også blitt sagt. Jeg synes ikke det er riktig. Jeg mener at mange medier har kommet til Kirkenes for å kritisere Russland. I lengre tid nå etter at Russland har begynt å rote i Ukraina, så er det mange som har kastet seg på å hugge på Russland.

Berg medgir at også Russland gjør feil, men mener at kritikken som rettes mot landet kan være overdreven.

– Det må jo også være en toleransegrense hvor mye kritikk russerne orker. Jeg har hørt en offentlig russisk tjenestemann si at det er beklagelig hvordan media i Norge kritiserer Russland. Vi i Barentsregionen er vant til å ha et godt forhold til hverandre, nå opplever de det som om en god venn plutselig går bak ryggen og prater skit.

– Gjelder dette media under ett?

– Nei, og nærheten til Russland har mye å si. De lokale mediene kjenner og forstår i høyere grad situasjonen, sier han.

– Så er det klart man skal skrive om at det er en belasting for lokalsamfunnet å få så mange flyktninger, men samtidig hører vi lite om situasjonen ved andre grenseoverganger i Norge. Vi i Norge er altså veldig opphengt i grensen mot Russland og alt det gale Russland gjør i denne sammenhengen. I stedet for å ha en dialog om hvordan problemene kan løses.

– For noen uker siden sa en grenseinspektør i Kirkenes at man kunne hatt bedre kontroll på grensa, om man hadde hørt på råd fra russiske side?

Grenseinspektør Ulf Mathisen sa på Dagsrevyen at man kunne hatt et verktøy for å stoppe mange i en tidlig fase. Det er riktig det han sier, jeg har selv vært på møter som han refererer til. Temaet har vært tatt opp flere ganger tidligere også, hvor russerne har sagt hvordan man kunne stoppe dette fra russiske side.

Berg forklarer at ifølge russisk føderal lov kan de ikke holde tilbake folk som ikke har noe uoppgjort i Russland, og som ønsker å forlate landet. Selv om det ikke har visum til Norge i dette tilfellet. Norge har ønsket at russerne skulle nekte dem innreise, men det kan de ikke ifølge russisk lov. De kan kun gjøre det hvis de hadde hatt dokumentasjon fra norsk side, med strengere ordlyd om hva som venter dem i Norge.

– Jeg har også hørt uttalelser i ettertid på bakgrunn av det Ulf Mathisen har sagt, og det har tydeligvis falt noen tungt for brystet. Jeg tror også at om man hadde fulgt russernes anbefalinger i 2012 og gått videre på det, så hadde vi hatt en annen situasjon nå, sier Berg.

Jeg bebreider ikke justisministeren. Men når han står fram og sier at dette er et enmannsutspill og at andre ved grensekommissariatet ikke står bak Mathisens uttalelser, da er det noen som må ha feilinformert han.

– Vi er flere som kjenner bakgrunnen og er enig med Mathisen, selv om vi kanskje ikke var enig i måten han sa fra på.

Berg tror Mathisen kan ha gått ut i media på grunn av frustrasjon over ikke å ha fått gehør andre steder.

Jeg bebreider egentlig ikke grensekommissæren heller, men når han sier at han ikke deler Ulf Mathisens synspunkter, da spør jeg meg om han er godt nok informert om sakens forløp siden for eksempel 2012.

Han legger også til at de som har jobbet lenge med grenserelaterte spørsmål i Sør-Varanger nå og da har opplevd at det kommer folk til Sør-Varanger som etter kort tid gir uttrykk for å vite mye om grensesamarbeidet og grenseforhold. Og dermed lytter de kanskje ikke til dem som kan mye om grensamarbeid og har mye kompetanse om Russland.

– Det er beklagelig at de som har holdt på i lang tid ikke blir godt nok hørt.

– Kunne man tatt i bruk denne ordningen nå?

– Vel, det ville vært et nederlag for noen nå. Men hvorfor ikke stikke fingeren i jorda og starte på nytt, slik at man er mer forberedt ved neste korsvei? Jeg ville vel analysert det som har skjedd her, i samråd med erfarne folk. Om det er snakk om en ordlyd i et dokument som kan forbedres, og med garanti fra russiske grensemyndigheter, da er man godt forberedt neste gang.

– Hva tenker du om menneskene på flukt?

– Nå har Russland fått skylda for mye. Vi bør huske at IS selv har uttalt at de vil sende flyktninger for å destabilisere velferdssamfunnene vi har. Men for folk på flukt er jo dette en tragedie, mange har rømt fra krigens redsler i Syria. Det er trist, det man har sett. Tenk deg selv, en bærepose med eiendeler er alt du har.